Kroppsfølelse

[umakenverdt]

Jeg har generelt hatt et syn både på meg selv og på kroppen min som bare ren og skjær ekkel og motbydelig. Kroppen er et synlig bevis på at jeg tar opp mye mer plass enn andre og det har på en måte vært et under at noen i det hele tatt har klart å være i nærheten av meg. 

Jeg jobber med å akseptere og ta utgangspunkt i den kroppen jeg har og har nå en noe mer varierende følelse  Av og til føler jeg ikke lenger at kroppen bare er et ekkelt skall, men at den er en del av meg, at jeg er inne i den på en måte. Jeg vet ikke om det gir mening, men har på en måte brukt så lang tid på å ikke se eller kjenne at jeg er inne i kroppen min, bare at det er ett motbydelig skall som jeg ikke klarer å være i. Prøvd å unnvike hele kroppen, så det å nå skulle akseptere og forholde meg til den i større grad er vanskelig.

Det jeg lurer på er om noen har tips eller råd knyttet til hvordan man kan få bedre kontakt med kroppen som en del av en selv. Jeg vet ikke om det er mulig, men kanskje det også kan hjelpe til å få bedre motorikk, fordi man kjenner kroppen og hvordan den reagerer på ulike settinger. Følelsene rundt kroppen, aksepten av den, forbedre den og alt mulig annet skal jeg jobbe videre med parallelt, men har noen opplevd noe som har hjulpet på å bli kjent med å være en del av kroppen sin.

Dette var veldig usammenhengende og ustrukturert, men har litt usammenhengende tanker om dette fordi det er så skummelt å gå inn i. Men vil gjerne klare å få litt mer på plass.

[XbellaX]

Flott innlegg. Yoga og helse eurytmi anbefales. Det samme med ulike selvforsvarsidretter som jiu jitsu/judo. 

[umakenverdt]

1 time siden, XbellaX skrev:

Flott innlegg. Yoga og helse eurytmi anbefales. Det samme med ulike selvforsvarsidretter som jiu jitsu/judo. 

Takk, det er kanskje en ide ja. Det må vel gå an å prøve øvelser hjemme hos seg selv, da noe annet virker altfor skummelt. Skal sjekke det ut, helse eurytmi har jeg ikke engang hørt om   

[AnonymBruker]

2 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg har generelt hatt et syn både på meg selv og på kroppen min som bare ren og skjær ekkel og motbydelig. Kroppen er et synlig bevis på at jeg tar opp mye mer plass enn andre og det har på en måte vært et under at noen i det hele tatt har klart å være i nærheten av meg. 

Jeg jobber med å akseptere og ta utgangspunkt i den kroppen jeg har og har nå en noe mer varierende følelse  Av og til føler jeg ikke lenger at kroppen bare er et ekkelt skall, men at den er en del av meg, at jeg er inne i den på en måte. Jeg vet ikke om det gir mening, men har på en måte brukt så lang tid på å ikke se eller kjenne at jeg er inne i kroppen min, bare at det er ett motbydelig skall som jeg ikke klarer å være i. Prøvd å unnvike hele kroppen, så det å nå skulle akseptere og forholde meg til den i større grad er vanskelig.

Det jeg lurer på er om noen har tips eller råd knyttet til hvordan man kan få bedre kontakt med kroppen som en del av en selv. Jeg vet ikke om det er mulig, men kanskje det også kan hjelpe til å få bedre motorikk, fordi man kjenner kroppen og hvordan den reagerer på ulike settinger. Følelsene rundt kroppen, aksepten av den, forbedre den og alt mulig annet skal jeg jobbe videre med parallelt, men har noen opplevd noe som har hjulpet på å bli kjent med å være en del av kroppen sin.

Dette var veldig usammenhengende og ustrukturert, men har litt usammenhengende tanker om dette fordi det er så skummelt å gå inn i. Men vil gjerne klare å få litt mer på plass.

Turer i marka - gjerne i litt vanskelig terreng - kan bidra konstruktivt:-)

Anonymkode: c3f0e...d68

[Trine]

Jeg kan gi deg noen turtips som sikkert får deg til å kjenne at kroppen er en viktig del av deg Det spiller ingen rolle hvordan den ser ut, bare den fungerer. Kroppen min tror jeg har blitt rævkjørt litt for mye, så den har litt vondt både her og der 🙈

[FjellOgDalar]

Psykomotorisk fysioterapi kan være svært nyttig for å jobbe med kroppsbevissthet. Det kan utløse psykisk ubehag i starten, men det hjelper virkelig. Jeg fikk prøve dette under innleggelse, og ddet var til stor hjelp. Nå kan man oppsøke fysioterapeut uten legehenvisning, men det er viktig å vite om de har kommunal avtale - hvis ikke, koster det skjorta.

[ColaZero]

2 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Psykomotorisk fysioterapi kan være svært nyttig for å jobbe med kroppsbevissthet. Det kan utløse psykisk ubehag i starten, men det hjelper virkelig. Jeg fikk prøve dette under innleggelse, og ddet var til stor hjelp. Nå kan man oppsøke fysioterapeut uten legehenvisning, men det er viktig å vite om de har kommunal avtale - hvis ikke, koster det skjorta.

Helt enig med deg! Jeg har forsøkt alt nevnt ovenfor, men det var psykomotorisk fysioterapi som hjalp. En del.

Jeg tåler nå å gå til kiropraktor behandling, hvor hele kroppen blir tatt på. Og følelsen av at kroppen ikke er en del av meg er mye mindre.

[umakenverdt]

7 timer siden, Trine skrev:

Jeg kan gi deg noen turtips som sikkert får deg til å kjenne at kroppen er en viktig del av deg Det spiller ingen rolle hvordan den ser ut, bare den fungerer. Kroppen min tror jeg har blitt rævkjørt litt for mye, så den har litt vondt både her og der 🙈

Hehe, ja, det viktigste er at den fungerer  Turtips setter jeg også pris på. Det er rart å begynne å føle på at kroppen ikke bare er et motbydelig skall, men en del av meg  

[umakenverdt]

3 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Psykomotorisk fysioterapi kan være svært nyttig for å jobbe med kroppsbevissthet. Det kan utløse psykisk ubehag i starten, men det hjelper virkelig. Jeg fikk prøve dette under innleggelse, og ddet var til stor hjelp. Nå kan man oppsøke fysioterapeut uten legehenvisning, men det er viktig å vite om de har kommunal avtale - hvis ikke, koster det skjorta.

 

26 minutter siden, ColaZero skrev:

Helt enig med deg! Jeg har forsøkt alt nevnt ovenfor, men det var psykomotorisk fysioterapi som hjalp. En del.

Jeg tåler nå å gå til kiropraktor behandling, hvor hele kroppen blir tatt på. Og følelsen av at kroppen ikke er en del av meg er mye mindre.

Takk for råd  Psykomotorisk fysioterapi har jeg faktisk hørt flere som har snakket varmt om. Etter å ha fått litt mer på plass, er det noe jeg kanskje også burde sjekke ut. Setter pris på at dere delte

 

[Trine]

2 timer siden, umakenverdt skrev:

Hehe, ja, det viktigste er at den fungerer  Turtips setter jeg også pris på. Det er rart å begynne å føle på at kroppen ikke bare er et motbydelig skall, men en del av meg  

Kan sende deg noen forslag på pm Du har fortsatt bil eller?

[ColaZero]

4 timer siden, umakenverdt skrev:

 

Takk for råd  Psykomotorisk fysioterapi har jeg faktisk hørt flere som har snakket varmt om. Etter å ha fått litt mer på plass, er det noe jeg kanskje også burde sjekke ut. Setter pris på at dere delte

 

Du burde absolutt tenke over det, ja. Du trenger henvisning fra fastlege og det kan være lang ventetid. Man kan kanskje gjøre det privat, men vi vet jo alle hvor dyrt det blir.

Kanskje du kan sette deg på venteliste og bestemme deg når timen nærmer seg.

[umakenverdt]

På 17.7.2018 den 19.35, Trine skrev:

Kan sende deg noen forslag på pm Du har fortsatt bil eller?

Tusen takk for forslag 😊 Jeg har bil, men tror jeg skal prøve å selge den. Har ikke råd til å ha den lenger. Den gir meg også bare dårlig samvittighet og jeg tør ikke bruke den.

[umakenverdt]

På 17.7.2018 den 22.09, ColaZero skrev:

Du burde absolutt tenke over det, ja. Du trenger henvisning fra fastlege og det kan være lang ventetid. Man kan kanskje gjøre det privat, men vi vet jo alle hvor dyrt det blir.

Kanskje du kan sette deg på venteliste og bestemme deg når timen nærmer seg.

Takk, det er litt mye med ny behandler nå, men når ting faller litt mer på plass vil jeg vurdere det, enten privat eller sette meg på venteliste. Føler jeg har brukt enormt mye ressurser nå...

[Trine]

18 timer siden, umakenverdt skrev:

Tusen takk for forslag 😊 Jeg har bil, men tror jeg skal prøve å selge den. Har ikke råd til å ha den lenger. Den gir meg også bare dårlig samvittighet og jeg tør ikke bruke den.

Nå ble jeg litt nysgjerrig. Hvordan kan du få dårlig samvittighet over å ha en bil?

[umakenverdt]

4 timer siden, Trine skrev:

Nå ble jeg litt nysgjerrig. Hvordan kan du få dårlig samvittighet over å ha en bil?

Dårlig samvittighet over at jeg ikke øver mer og blir bedre på å kjøre, at jeg unnviker og ikke står opp mot redselen, men utsetter det. At jeg bruker penger på det når jeg kunne brukt penger mer hensiktsmessig eller spart noe. Listen er lang for min dårlige samvittighet...

[Trine]

2 minutter siden, umakenverdt skrev:

Dårlig samvittighet over at jeg ikke øver mer og blir bedre på å kjøre, at jeg unnviker og ikke står opp mot redselen, men utsetter det. At jeg bruker penger på det når jeg kunne brukt penger mer hensiktsmessig eller spart noe. Listen er lang for min dårlige samvittighet...

Ok, skjønner. Kan du ikke sette av f.eks en halv time hver uke, som du skal bruke på å kjøre? En fast tid, hver eneste uke. Og gradvis øke til to ganger i uka o.s.v. Jeg tenker jo at det var bortkastet både tid, penger og energi å ta lappen, dersom du uansett ikke skal bruke den. Akkurat dette med penger forstår jeg, å ha bil er dyrt. Men jeg ser også for meg at du kan bruke bilen til å trene deg på å være i situasjoner du ikke har stålkontroll på.

[umakenverdt]

2 minutter siden, Trine skrev:

Ok, skjønner. Kan du ikke sette av f.eks en halv time hver uke, som du skal bruke på å kjøre? En fast tid, hver eneste uke. Og gradvis øke til to ganger i uka o.s.v. Jeg tenker jo at det var bortkastet både tid, penger og energi å ta lappen, dersom du uansett ikke skal bruke den. Akkurat dette med penger forstår jeg, å ha bil er dyrt. Men jeg ser også for meg at du kan bruke bilen til å trene deg på å være i situasjoner du ikke har stålkontroll på.

Jeg har prøvd noe lignende, men har funnet unnskyldninger... å kjøre krever utrolig mye synes jeg og når jeg har brukt krefter på å stå i ting en hel dag føles det ofte som jeg ikke har krefter til å utfordre meg mer igjen. Men innser at det er unnskyldning det også. 

Det er ikke at jeg ikke har stålkontroll, men at jeg ikke har noen kontroll. Jeg burde jo egentlig bli bedre på flere felt av livet, men man må kanskje velge sine kamper. Jeg vet ikke.

 

[Trine]

2 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg har prøvd noe lignende, men har funnet unnskyldninger... å kjøre krever utrolig mye synes jeg og når jeg har brukt krefter på å stå i ting en hel dag føles det ofte som jeg ikke har krefter til å utfordre meg mer igjen. Men innser at det er unnskyldning det også. 

Det er ikke at jeg ikke har stålkontroll, men at jeg ikke har noen kontroll. Jeg burde jo egentlig bli bedre på flere felt av livet, men man må kanskje velge sine kamper. Jeg vet ikke.

 

Hva med bare 5 min og at unnskyldninger ikke er akseptert. Kanskje lage en avtale med noen. Du er jo fryktelig pliktoppfyllende. Jeg gjør det når det er ting jeg må ordne, og som jeg utsetter fordi jeg syns det er slitsomt og vanskelig. Avtaler med kommunen og skriver ned i ukeplanen f.eks "Torsdag, ring ortopeden". Da vet jeg at på torsdag må jeg ringe. Før det trenger jeg ikke tenke på det. Også avtaler jeg med kommunen, slik at jeg tenker at jeg bare må, for jeg har jo tross alt lovet noen andre å gjøre det.

Jeg forstår godt at du ikke orker enda flere utfordringer. Du kjemper hardt hele tiden. Jeg bare tror at bilen kunne gitt deg en frihetsfølelse etterhvert, som kunne vært bra for deg.

Du hadde ikke fått lappen om du ikke hadde hatt noe kontroll Så jeg tenker vi sier stålkontroll jeg Joda, man må velge sine kamper. Jeg skulle bare ønske at noen av kampene dine, var noe du kunne fått noe igjen for selv. At du kunne gjøre noe kun for din egen del. Ta litt av energien du bruker på alle andre og bruke den på noe som vil gagne deg på sikt.

[umakenverdt]

8 timer siden, Trine skrev:

Hva med bare 5 min og at unnskyldninger ikke er akseptert. Kanskje lage en avtale med noen. Du er jo fryktelig pliktoppfyllende. Jeg gjør det når det er ting jeg må ordne, og som jeg utsetter fordi jeg syns det er slitsomt og vanskelig. Avtaler med kommunen og skriver ned i ukeplanen f.eks "Torsdag, ring ortopeden". Da vet jeg at på torsdag må jeg ringe. Før det trenger jeg ikke tenke på det. Også avtaler jeg med kommunen, slik at jeg tenker at jeg bare må, for jeg har jo tross alt lovet noen andre å gjøre det.

Jeg forstår godt at du ikke orker enda flere utfordringer. Du kjemper hardt hele tiden. Jeg bare tror at bilen kunne gitt deg en frihetsfølelse etterhvert, som kunne vært bra for deg.

Du hadde ikke fått lappen om du ikke hadde hatt noe kontroll Så jeg tenker vi sier stålkontroll jeg Joda, man må velge sine kamper. Jeg skulle bare ønske at noen av kampene dine, var noe du kunne fått noe igjen for selv. At du kunne gjøre noe kun for din egen del. Ta litt av energien du bruker på alle andre og bruke den på noe som vil gagne deg på sikt.

Får ta en vurdering da, veie for og mot og gjøre en helhetlig vurdering. Det er jo fryktelig dyrt når jeg på ingen måte trenger bilen. Men hvis jeg velger å beholde den får jeg prøve å gjøre slik du foreslår, avtaler med andre er nok veien å gå da. Vet ikke hvem jeg kunne laget avtale med da, men det er vel mulig å finne en løsning på.

I større byer finnes det jo også alternativer til å eie egen bil, medlemskap i bildelingsring eller lignende... 

Jeg vet ikke, det er vel noen som aldri føler noe frihetsfølelse av å ha bil, og som gruer seg til hver kjøretur uansett hvor mye de kjører. 

Setter pris på råd og kanskje det er jeg som bare ser litt mørkt på ekstra utfordringer for øyeblikket. Men mye av det jeg kjemper med i hverdagen håper jeg jo på sikt vil gagne meg på sikt, selv om jeg innser at det håpet kanskje ikke er noe realistisk.

[Trine]

3 timer siden, umakenverdt skrev:

Får ta en vurdering da, veie for og mot og gjøre en helhetlig vurdering. Det er jo fryktelig dyrt når jeg på ingen måte trenger bilen. Men hvis jeg velger å beholde den får jeg prøve å gjøre slik du foreslår, avtaler med andre er nok veien å gå da. Vet ikke hvem jeg kunne laget avtale med da, men det er vel mulig å finne en løsning på.

I større byer finnes det jo også alternativer til å eie egen bil, medlemskap i bildelingsring eller lignende... 

Jeg vet ikke, det er vel noen som aldri føler noe frihetsfølelse av å ha bil, og som gruer seg til hver kjøretur uansett hvor mye de kjører. 

Setter pris på råd og kanskje det er jeg som bare ser litt mørkt på ekstra utfordringer for øyeblikket. Men mye av det jeg kjemper med i hverdagen håper jeg jo på sikt vil gagne meg på sikt, selv om jeg innser at det håpet kanskje ikke er noe realistisk.

Ja, det er veldig dyrt, og det føles egentlig helt feil å anbefale deg å beholde den. Jeg bare ser for meg at den gangen du kommer til å trenge en bil (om det skjer), vil det bli veldig vanskelig for deg å sette deg bak rattet dersom du ikke har kjørt bil på evigheter. Du kan lage avtaler med behandleren din. Kan forsåvidt lage avtaler med meg også, om du vil det.

Måtte google bildelering jeg nå Det er jo et godt alternativ, sånn bortsett fra at jeg tror du aldri kommer til å benytte deg av det.

Ja, det er det helt sikkert. Mamma f.eks. blir aldri komfortabel med å kjøre i Oslo. Jeg kjørte servicebil i Oslo, så for meg er det som å kjøre alle andre steder.

Det er lov å se litt mørk på ekstra utfordringer. Kanskje er det heller ikke nå du trenger å dra på deg enda flere utfordringer. Du har jo hatt store endringer i livet ditt nå, og trenger kanskje å få samlet deg litt før du utfordrer deg mer.

Mener å huske du skrev noe om at behandleren din mente du ikke trengte mer behandling. Nå kan det veldig godt hende jeg husker feil altså. Men for meg virker det som du fortsatt trenger tett oppfølging.