jeg snakker i munnen på folk. Er så flau over meg selv .

[AnonymBruker]

Er så flau. Merker så tydelig når jeg snakker med folk at jeg snakker i munnen på dem. Kjenner en del folk som bare snakker og ikke lytter. Jeg har gjerne irritert meg over andre som driver slike « enveiskjørte» samtaler. Men så opplever jeg nå at jeg har litt samme tendensen. Avbryter de som snakker og forsetter med mitt når jeg skulle ha lyttet og gitt respons på det de sier. Dette ble så klart for meg da jeg snakket med en nabo i dag. Jeg var ikke slik før men blitt slik etter at jeg ble psyk. Det er akkurat som jeg ikke helt har kontroll på hva jeg sier og angrer så fælt etterpå. Akkurat som jeg kommer inn på et spor og alt jeg tenker « ramler» ut gjennom munnen og jeg bare måå si alt. Uff. Hvordan skal jeg klare å slutte med denne stygge uvanen? Hvorfor gjør jeg dette? Jeg har jo ikke vært slik før. 

Anonymkode: ca91a...10b

[påskelilje]

Første skritt for endring er jo at du erkjenner at du har en uvane. Og der er du jo nå. Og når du har erkjent det, har du mulighet for endring. Prøv å ta et ekstra langt innpust før du slipper ut det du har i hodet - altså ett pust mer enn det som er naturlig. Da får du mulighet til å holde litt igjen, og kanskje noen sekunder på å gi den andre respons i stedet for å avbryte og si din ting. Det er vel øving som skal til, at du prøver å gi respons i alle fall én gang, før du går videre med ditt.

[yellow ledbetter]

Jeg er også sånn, dessverre. Det var verre før jeg fikk medisin. Jeg har ADHD og impulskontrollen er ikke den beste. Men det hjelper veldig å bare være klar over det, og det er du jo. Da kan du i det minste stoppe når du innser at du har avbrutt noen og ikke bare overta hele showet. Selvinnsikt er en fin ting. Da kan en jobbe med problemene sine.

[Janus30]

På 1.8.2018 den 23.53, AnonymBruker skrev:

Er så flau. Merker så tydelig når jeg snakker med folk at jeg snakker i munnen på dem. Kjenner en del folk som bare snakker og ikke lytter. Jeg har gjerne irritert meg over andre som driver slike « enveiskjørte» samtaler. Men så opplever jeg nå at jeg har litt samme tendensen. Avbryter de som snakker og forsetter med mitt når jeg skulle ha lyttet og gitt respons på det de sier. Dette ble så klart for meg da jeg snakket med en nabo i dag. Jeg var ikke slik før men blitt slik etter at jeg ble psyk. Det er akkurat som jeg ikke helt har kontroll på hva jeg sier og angrer så fælt etterpå. Akkurat som jeg kommer inn på et spor og alt jeg tenker « ramler» ut gjennom munnen og jeg bare måå si alt. Uff. Hvordan skal jeg klare å slutte med denne stygge uvanen? Hvorfor gjør jeg dette? Jeg har jo ikke vært slik før. 

Anonymkode: ca91a...10b

Du kan be et par av vennene dine om å stoppe deg eller gjøre deg oppmerksom på når du avbryter og snakker i munnen på de. Si at dette er noe du vil slutte med, og at litt hjelp kan komme godt med 🙂