Sykelig/farlig sjalusi?

[AnonymBruker]

Jeg begynner å lure på om kjæresten min er sykelig sjalu. Jeg har vært på et par fester med venner i vår/sommer, og da blir han sur og sjalu. Spør hvem som er der, hvor mange vi er, om jeg ble sjekket opp, hva jeg har gjort osv. Han tolerer heller ikke om jeg kler meg «utfordrende», dvs om jeg har på meg en singlet ute i varmen, kort skjørt osv.. noe som for meg ikke er ment å være utfordrende kledd. Han liker ikke at andre menn kan «se» kroppen min, og sier at jeg gjør meg fin for andre. Hvor går grensen for sykelig/farlig sjalusi? Hvilke tegn kan man se etter, jeg er litt redd for om dette kan utvikle seg og bli mye verre. Han tåler ikke snakk om mine mannlige venner/ekser osv. Snakker nedlatende om damer som kler seg for å «vise seg frem» for andre osv. Det er som om han er to personer til tider, hvor den ene er så snill og god, kjærlig og herlig. Den andre er kvass og sjalu, frekk i tonen og veldig «på» ifht om jeg virkelig vil ha han, om jeg er glad i han, om jeg kommer til å gjøre det slutt en gang osv. Vi er begge i slutten av 20-årene, og har pratet om å kjøpe leilighet sammen og få barn sammen etterhvert. Men jeg kjenner jeg blir veldig i tvil.. jeg tjener bedre enn han, og det har også et par ganger gjort han sjalu og mutt. Jeg skjønner ikke dette.. når jeg «setter han på plass» når han begynner slik, så legger han seg flat etterhvert og sier unnskyld, at han skal skjerpe seg. Men så er det på an igjen. Han er veldig klamrende til tider og trenger veldig mye bekreftelse fra meg. Alt dette gjør at følelsene mine for han har bleknet litt, noe jeg synes er kjempetrist. Om jeg ikke vil treffes på et par dager, så er det feil. Da sier han at jeg ikke savner han. Men jeg trenger litt alenetid uten han, og tid med vennene mine også. Huff! 

Anonymkode: 620df...7ac

[kupton]

Dette høres ikke bra ut. Det kommer til i økende grad å forsure og evt ødelegge forholdet. Det å stadig ikke bli stolt på når en ikke gjør noe galt, er ødeleggende. Dessuten blir disse "forhørene" totalt utmattende i lengden.

Om det blir farlig, kan vi ikke si noe om, da du ikke skriver noe om han har voldelige tendenser evt en historie med vold.

[Villanda]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynner å lure på om kjæresten min er sykelig sjalu. Jeg har vært på et par fester med venner i vår/sommer, og da blir han sur og sjalu. Spør hvem som er der, hvor mange vi er, om jeg ble sjekket opp, hva jeg har gjort osv. Han tolerer heller ikke om jeg kler meg «utfordrende», dvs om jeg har på meg en singlet ute i varmen, kort skjørt osv.. noe som for meg ikke er ment å være utfordrende kledd. Han liker ikke at andre menn kan «se» kroppen min, og sier at jeg gjør meg fin for andre. Hvor går grensen for sykelig/farlig sjalusi? Hvilke tegn kan man se etter, jeg er litt redd for om dette kan utvikle seg og bli mye verre. Han tåler ikke snakk om mine mannlige venner/ekser osv. Snakker nedlatende om damer som kler seg for å «vise seg frem» for andre osv. Det er som om han er to personer til tider, hvor den ene er så snill og god, kjærlig og herlig. Den andre er kvass og sjalu, frekk i tonen og veldig «på» ifht om jeg virkelig vil ha han, om jeg er glad i han, om jeg kommer til å gjøre det slutt en gang osv. Vi er begge i slutten av 20-årene, og har pratet om å kjøpe leilighet sammen og få barn sammen etterhvert. Men jeg kjenner jeg blir veldig i tvil.. jeg tjener bedre enn han, og det har også et par ganger gjort han sjalu og mutt. Jeg skjønner ikke dette.. når jeg «setter han på plass» når han begynner slik, så legger han seg flat etterhvert og sier unnskyld, at han skal skjerpe seg. Men så er det på an igjen. Han er veldig klamrende til tider og trenger veldig mye bekreftelse fra meg. Alt dette gjør at følelsene mine for han har bleknet litt, noe jeg synes er kjempetrist. Om jeg ikke vil treffes på et par dager, så er det feil. Da sier han at jeg ikke savner han. Men jeg trenger litt alenetid uten han, og tid med vennene mine også. Huff! 

Anonymkode: 620df...7ac

Tror det er best å gå.

[Lillemus]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om jeg ikke vil treffes på et par dager, så er det feil. Da sier han at jeg ikke savner han. Men jeg trenger litt alenetid uten han, og tid med vennene mine også. Huff! 

Anonymkode: 620df...7ac

Hvis dette forholdet skal ha en liten sjanse så MÅ han innse at han har et problem - for det har han! - og søke hjelp for det.

Ellers er det bare å løpe så fort du kan! Han kommer ikke til å forandre seg på egenhånd sånn uten videre. Ikke til det bedre i alle fall.

[AnonymBruker]

Det at han ikke liker at andre menn kan se kroppen din høres ut som et stort faresignal for meg. Kontrollerer han andre ting som du gjør og? Og hvordan reagerer han dersom du ikke gjør som han sier til deg og du kler deg slik at andre menn kan se kroppen din? 

Jeg er forøvrig enig med alle de tre over i at det mest sannsynlig kommer til å ødelegge forholde deres. Slik jeg ser det så har det allerede begynt å ødelegge det forholdet deres. Jeg tror også du burde vurdere om det er best for deg å gå fra han.

Anonymkode: 820a5...fd1

[AnonymBruker]

Og ja, denne sjalusien som han har overfor deg kan være farlig.

Anonymkode: 820a5...fd1

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar! Godt å få tilbakemelding på det jeg skrev. Det er som om jeg får dårlig samvittighet når han blir sånn sjalu, da han blir helt knekt og usikker og nesten alltid ender en krangel/diskusjon med at han gråter. Jeg starter aldri kranglene, jeg er stort sett en fornøyd, blid og lett person å ha med å gjøre. Og jeg vet at jeg ikke har fortjent noe av det han sier til meg.. jeg vet ikke om han har noen historikk på vold, men jeg er rimelig sikker på at han ikke har det. Men jeg har en dårlig magefølelse og når han blir som verst (sjalu, anklagende, klamrende, veldig på og sier feks: elsker du meg egentlig du? Betyr jeg egentlig alt for deg? Osv,) så kjenner jeg at jeg blir utrygg på han. 

Jeg var så «dum» en gang her i sommer at jeg droppet bh under en sort T-skjorte når jeg og han var ute for å hente noe i bilen, og da ble han sint, og sa foran naboen som satt ute i finværet: må være fint å være naboen din når du kler deg sånn og viser deg frem. Jeg kunne gravd meg ned av flauhet... om han sender meg en lang mld med masse «kliss» blir han usikker og sur dersom jeg ikke kommer med en like lang mld tilbake. Hvis jeg ikke vil ha sex, tar han det som avvisning og blir direkte sur og mener da at jeg holder på å miste interessen for han.. det er så mye. Han har selvsagt mange gode kvaliteter også, jeg er jo glad i han. Men jeg synes den andre siden av han blir stadig mer fremtredende og dominerende. Han har sagt mange ganger at han ikke stoler på meg/folk generelt, at han må ha kontroll, ja.... han analyserer meg hele tiden og fanger opp hver minste endring enten det er på SMS, at jeg svarer annerledes, eller at jeg er annerledes rundt han. Men klart jeg blir jo litt på tå hev når han nå har endret seg veldig fra den jeg ble kjent med.

Anonymkode: 620df...7ac

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle svar! Godt å få tilbakemelding på det jeg skrev. Det er som om jeg får dårlig samvittighet når han blir sånn sjalu, da han blir helt knekt og usikker og nesten alltid ender en krangel/diskusjon med at han gråter. Jeg starter aldri kranglene, jeg er stort sett en fornøyd, blid og lett person å ha med å gjøre. Og jeg vet at jeg ikke har fortjent noe av det han sier til meg.. jeg vet ikke om han har noen historikk på vold, men jeg er rimelig sikker på at han ikke har det. Men jeg har en dårlig magefølelse og når han blir som verst (sjalu, anklagende, klamrende, veldig på og sier feks: elsker du meg egentlig du? Betyr jeg egentlig alt for deg? Osv,) så kjenner jeg at jeg blir utrygg på han. 

Jeg var så «dum» en gang her i sommer at jeg droppet bh under en sort T-skjorte når jeg og han var ute for å hente noe i bilen, og da ble han sint, og sa foran naboen som satt ute i finværet: må være fint å være naboen din når du kler deg sånn og viser deg frem. Jeg kunne gravd meg ned av flauhet... om han sender meg en lang mld med masse «kliss» blir han usikker og sur dersom jeg ikke kommer med en like lang mld tilbake. Hvis jeg ikke vil ha sex, tar han det som avvisning og blir direkte sur og mener da at jeg holder på å miste interessen for han.. det er så mye. Han har selvsagt mange gode kvaliteter også, jeg er jo glad i han. Men jeg synes den andre siden av han blir stadig mer fremtredende og dominerende. Han har sagt mange ganger at han ikke stoler på meg/folk generelt, at han må ha kontroll, ja.... han analyserer meg hele tiden og fanger opp hver minste endring enten det er på SMS, at jeg svarer annerledes, eller at jeg er annerledes rundt han. Men klart jeg blir jo litt på tå hev når han nå har endret seg veldig fra den jeg ble kjent med.

Anonymkode: 620df...7ac

Slik jeg ser det så er det ennå et faresignal det at han får det til å handle om seg selv og begynner å gråte, slik jeg oppfatter det, fordi at du da skal synses synd på han.

Hva tenker du i forhold til det å gå fra ham? Kommer du til å gå eller kommer du til å bli og jobbe med forholdet deres?

Anonymkode: 820a5...fd1

[AnonymBruker]

Ja, det har du nok veldig rett i.. han har en god del skumle trekk synes jeg..

jeg kommer til å fortsette forholdet iallefall en liten stund enda, for å se om han fortsetter med dette/blir verre. Han er egentlig en fantastisk snill og god fyr, og jeg trodde virkelig jeg hadde fått drømmemannen. Men dersom dette fortsetter så kommer jeg til å avslutte forholdet, det kommer jo til å kvele alt jeg har av følelser vil jeg tro. 

Men jeg håper jo at dersom dette er fordi han er usikker på seg selv, at han kan «ta seg sammen», slik at det blir bedre og vi kan fortsette forholdet. 

Anonymkode: 620df...7ac

[Lillemus]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det har du nok veldig rett i.. han har en god del skumle trekk synes jeg..

jeg kommer til å fortsette forholdet iallefall en liten stund enda, for å se om han fortsetter med dette/blir verre. Han er egentlig en fantastisk snill og god fyr, og jeg trodde virkelig jeg hadde fått drømmemannen. Men dersom dette fortsetter så kommer jeg til å avslutte forholdet, det kommer jo til å kvele alt jeg har av følelser vil jeg tro. 

Men jeg håper jo at dersom dette er fordi han er usikker på seg selv, at han kan «ta seg sammen», slik at det blir bedre og vi kan fortsette forholdet. 

Anonymkode: 620df...7ac

Ikke kast bort mer tid av livet ditt på noe som aldri kommer til å bli et positivt forhold! Les selv det du har skrevet og forestill deg at det kommer fra en annen kvinne som ber om dine synspunkter på sin situasjon. 

Hvorfor skulle han plutselig innse at det han gjør er unormalt og sykt og så slutte med det?Det kommer ikke til å skje og det vet du egentlig. Du har allerede begynt å reagere på en del ting han gjør, han har forandret seg til det verre og blitt stadig mer sjalu og kontrollerende. Herregud jente - kom deg bort!

Om du insisterer på å fortsette en stund til så sørg da i alle fall for at du IKKE blir gravid!

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det har du nok veldig rett i.. han har en god del skumle trekk synes jeg..

jeg kommer til å fortsette forholdet iallefall en liten stund enda, for å se om han fortsetter med dette/blir verre. Han er egentlig en fantastisk snill og god fyr, og jeg trodde virkelig jeg hadde fått drømmemannen. Men dersom dette fortsetter så kommer jeg til å avslutte forholdet, det kommer jo til å kvele alt jeg har av følelser vil jeg tro. 

Men jeg håper jo at dersom dette er fordi han er usikker på seg selv, at han kan «ta seg sammen», slik at det blir bedre og vi kan fortsette forholdet. 

Anonymkode: 620df...7ac

Ok. Det er jo helt og holdent bare ditt valg, men hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg ikke gitt det mer tid og gått fra han i dag. 

Anonymkode: 820a5...fd1

[laban]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har sagt mange ganger at han ikke stoler på meg/folk generelt, at han må ha kontroll, ja.... han analyserer meg hele tiden og fanger opp hver minste endring enten det er på SMS, at jeg svarer annerledes, eller at jeg er annerledes rundt han.

Det er et veldig dårlig utgangspunkt for et forhold at man ikke stoler på hverandre. Jeg hadde ikke orket å dele hverdagene mine med noen som holdt på slik.