Er det alltid rett å være ærlig?

[AnonymBruker]

Jeg leser på forum rundt om, om hvor vanskelig det er å få psykolog via det offentlige/fastlegen. Jeg sliter med bagateller i forhold til de fleste, men har både tidligere og nylig opplevd å bli henvist videre ganske raskt. Jeg har ett par "seriøse" selvmordsforsøk bak meg som jeg har fortalt om (ikke utbrodert) når jeg har blitt spurt av fastlegen. Jeg har også sagt at dette ligger en del år tilbake i tid. Jeg lurer på om dette har gitt meg en urettmessig fordel med tanke på det jeg ønsker hjelp til, og om jeg bør avkrefte hvis jeg får dette spørsmålet flere ganger? Jeg vil ikke at helsevesenet skal bruke tid på meg, hvis jeg egentlig er der grunnet misforståelser, eller at de er "forpliktet" til å gi meg fordeler grunnet dette. Hvis dette innlegget ikke passer seg her, beklager jeg, og det er fint om det da blir slettet.

Anonymkode: f73d4...a69

[AnonymBruker]

Du har ikke kvalifikasjonene til å vurdere hvordan du (og andre pasienter) skal vurderes, la det være opp til fagfolk. Ta i mot hjelpen du får og vær ærlig om fortid og nåtid. 

Anonymkode: 25043...908

[Villanda]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser på forum rundt om, om hvor vanskelig det er å få psykolog via det offentlige/fastlegen. Jeg sliter med bagateller i forhold til de fleste, men har både tidligere og nylig opplevd å bli henvist videre ganske raskt. Jeg har ett par "seriøse" selvmordsforsøk bak meg som jeg har fortalt om (ikke utbrodert) når jeg har blitt spurt av fastlegen. Jeg har også sagt at dette ligger en del år tilbake i tid. Jeg lurer på om dette har gitt meg en urettmessig fordel med tanke på det jeg ønsker hjelp til, og om jeg bør avkrefte hvis jeg får dette spørsmålet flere ganger? Jeg vil ikke at helsevesenet skal bruke tid på meg, hvis jeg egentlig er der grunnet misforståelser, eller at de er "forpliktet" til å gi meg fordeler grunnet dette. Hvis dette innlegget ikke passer seg her, beklager jeg, og det er fint om det da blir slettet.

Anonymkode: f73d4...a69

Synest du skal være ærlig. 

[Betti 11]

Jeg tror lege ta mer fokus hvordan du har det nå.Ærlighet er svart viktig. Du trenger ikke har dårlig sammvittighet når du ønsker å ha hjelp. Bedre for tidlig enn for sent. Lykke til.

[FjellOgDalar]

Man kan sjelden hjelpe en person som ikke er ærlig. Ikke når man skal søke psykiatrisk hjelp i alle fall. Henvisningen din blir jo vurdert av DPS, så det kan godt hende de ser anderledes på det hele. Får du ikke innpass på DPS, har man privatmarkedet. Fortrinnsvis de som har driftstilskudd om man ikke har fantastisk god økonomi. Ventetida er ofte lengre, men jeg tror ikke de har særlig påtrykk fra de virkelig psykere menneskene.

Men jeg tipper du ikke har vært borti bare bagateller iom. at du faktisk har prøvd å ta livet av deg tidligere.

[AnonymBruker]

Ja, det er alltid rett å være ærlig. Det er det i alle fall for meg. Med mindre jeg skåner noen fra sannheten dersom jeg har en ekstremt god grunn for det.

Anonymkode: e0dd6...73b

[AnonymBruker]

Takk for alle svar.

Jeg har sagt at jeg ikke der på dey stedet nå, det er jo mange år siden. Likevel opplever jeg at de sender meg videre, og jeg lurer på om dette er grunnen siden jeg faktisk klarer meg greit i hverdagen med jobb, mann og familieforhold. Derfor føles det veldig ut som jeg manipulerer når jeg bekrefter disse forsøkene. Har vært hos psykolog to ganger tidligere, droppet da ut etter noen timer fordi jeg er så vinglete på om jeg trenger og fortjener den hjelpen jeg får. De samme problemstillingene dukker opp nå også. Jeg skulle så gjerne trodd på at hjelpen jeg får er berettiget. 

Anonymkode: f73d4...a69

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle svar.

Jeg har sagt at jeg ikke der på dey stedet nå, det er jo mange år siden. Likevel opplever jeg at de sender meg videre, og jeg lurer på om dette er grunnen siden jeg faktisk klarer meg greit i hverdagen med jobb, mann og familieforhold. Derfor føles det veldig ut som jeg manipulerer når jeg bekrefter disse forsøkene. Har vært hos psykolog to ganger tidligere, droppet da ut etter noen timer fordi jeg er så vinglete på om jeg trenger og fortjener den hjelpen jeg får. De samme problemstillingene dukker opp nå også. Jeg skulle så gjerne trodd på at hjelpen jeg får er berettiget. 

Anonymkode: f73d4...a69

Det er ikke noe du burde tenke på. Du fortjener definitivt den hjelpen som du får. Så du kan fint be om å få snakke med en psykolog igjen om du ønsker det.

Anonymkode: e0dd6...73b

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle svar.

Jeg har sagt at jeg ikke der på dey stedet nå, det er jo mange år siden. Likevel opplever jeg at de sender meg videre, og jeg lurer på om dette er grunnen siden jeg faktisk klarer meg greit i hverdagen med jobb, mann og familieforhold. Derfor føles det veldig ut som jeg manipulerer når jeg bekrefter disse forsøkene. Har vært hos psykolog to ganger tidligere, droppet da ut etter noen timer fordi jeg er så vinglete på om jeg trenger og fortjener den hjelpen jeg får. De samme problemstillingene dukker opp nå også. Jeg skulle så gjerne trodd på at hjelpen jeg får er berettiget. 

Anonymkode: f73d4...a69

Det du kan slå deg til ro med er at den vurderingen du til stadighet går å kverner på er det ikke du som er sjef for 🙂 Din jobb er å være ærlig om fortid og nåtid, svare godt på spørsmålene som blir gitt, og så er det opp til fagpersonell å vurdere hva slags hjelp som er riktig å gi videre. 

Hadde jeg vært deg hadde jeg slått meg helt til ro og oppsøkt en behandler igjen dersom jeg hadde følt behovet.

Anonymkode: 25043...908

[AnonymBruker]

Takk igjen for svar.

Hvordan vet jeg at det jeg forteller er sant slik at jeg kan svare godt på spørsmålene? Jeg kan kan vinkle ting på så mange måter at det går rundt i hodet, og jeg vet ikke hvilke av vinklingene som er mest sann. F.eks. kan dagen min i dag ha vært både helt forferdelig eller ganske ok etter hvordan jeg vektlegger det. Jeg føler at begge versjonene er rette. Hvilken versjon er det som skal legges frem?  Det kan hende jeg ikke klarer å forklare meg forståelig nå, håper dere skjønner hva jeg mener. 

Anonymkode: f73d4...a69

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk igjen for svar.

Hvordan vet jeg at det jeg forteller er sant slik at jeg kan svare godt på spørsmålene? Jeg kan kan vinkle ting på så mange måter at det går rundt i hodet, og jeg vet ikke hvilke av vinklingene som er mest sann. F.eks. kan dagen min i dag ha vært både helt forferdelig eller ganske ok etter hvordan jeg vektlegger det. Jeg føler at begge versjonene er rette. Hvilken versjon er det som skal legges frem?  Det kan hende jeg ikke klarer å forklare meg forståelig nå, håper dere skjønner hva jeg mener. 

Anonymkode: f73d4...a69

Akkurat sånn har jeg tenkt også, for det er ikke lett å vite om  man svarer riktig. Jeg svarer som regel etter det første jeg tenker på også glemmer jeg det andre, men dersom behandler spør meg så kan jeg komme på det.

Anonymkode: b9987...163

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk igjen for svar.

Hvordan vet jeg at det jeg forteller er sant slik at jeg kan svare godt på spørsmålene? Jeg kan kan vinkle ting på så mange måter at det går rundt i hodet, og jeg vet ikke hvilke av vinklingene som er mest sann. F.eks. kan dagen min i dag ha vært både helt forferdelig eller ganske ok etter hvordan jeg vektlegger det. Jeg føler at begge versjonene er rette. Hvilken versjon er det som skal legges frem?  Det kan hende jeg ikke klarer å forklare meg forståelig nå, håper dere skjønner hva jeg mener. 

Anonymkode: f73d4...a69

Da forteller du det slik du skriver her i dette innlegget. Du kan formidle din usikkerhet i beskrivelse av hverdagen.

Anonymkode: 25043...908

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da forteller du det slik du skriver her i dette innlegget. Du kan formidle din usikkerhet i beskrivelse av hverdagen.

Anonymkode: 25043...908

Takk igjen. Det gir mening å fortelle om ambivalensen min rundt dette. Jeg er dog ikke helt sikker på om jeg klarer å slå meg til ro rundt dette uansett hva de sier. En annen ting er at nå har jeg i grunn kvernet så lenge på dette at jeg vet ikke hva jeg skal med terapi hvis jeg godtar at det ikke er opp til meg? Er alt løst da, mon tro. Jeg har vel en følelse av at noe annet tar over for dette, at det ikke kan være så enkelt, men enn hvor rart det må høres ut er jeg redd for å slippe tak i det også. 

Anonymkode: f73d4...a69

[AnonymBruker]

På 12.8.2018 den 21.55, AnonymBruker skrev:

Takk igjen for svar.

Hvordan vet jeg at det jeg forteller er sant slik at jeg kan svare godt på spørsmålene? Jeg kan kan vinkle ting på så mange måter at det går rundt i hodet, og jeg vet ikke hvilke av vinklingene som er mest sann. F.eks. kan dagen min i dag ha vært både helt forferdelig eller ganske ok etter hvordan jeg vektlegger det. Jeg føler at begge versjonene er rette. Hvilken versjon er det som skal legges frem?  Det kan hende jeg ikke klarer å forklare meg forståelig nå, håper dere skjønner hva jeg mener. 

Anonymkode: f73d4...a69

Den beste løsningen på dette problemet slik som jeg ser det er å legge frem alle versjonene.

Anonymkode: e0dd6...73b