Kan det være direkte skadelig med utblåsing?

[Mëmëso]

Tidligere i kveld løftet jeg veldig på dyna og luftet ut en del tanker til en stakkars ansatt på chat hos Mental Helse. Jeg har aldri brukt tjenesten eller snakket eller skrevet så åpent og ufiltrert før. Jeg følte meg ikke roligere etterpå, og ei heller ble det mindre kaos i tankene mine. Tvert i mot ble trykket i hodet større og jeg ligger her lys våken etter halvannen time med søvn, og klokken tikker stadig nærmere ny hektisk jobbdag, som jeg enda ikke aner hvordan jeg skal komme meg gjennom. Det går vel på ett vis, og ingen av mine feil på jobb går utover noens liv eller helse.

Men nok avsporing. Jeg har fått en del mer problemer med diverse hukommelse de siste årene, og lurer på om slike utblåsninger i seg selv kan gjøre det hele verre? Ser ihvertfall kanskje en ny grunn til at det slås ned på utagering her inne? 

[Betti 11]

6 timer siden, Mëmëso skrev:

Tidligere i kveld løftet jeg veldig på dyna og luftet ut en del tanker til en stakkars ansatt på chat hos Mental Helse. Jeg har aldri brukt tjenesten eller snakket eller skrevet så åpent og ufiltrert før. Jeg følte meg ikke roligere etterpå, og ei heller ble det mindre kaos i tankene mine. Tvert i mot ble trykket i hodet større og jeg ligger her lys våken etter halvannen time med søvn, og klokken tikker stadig nærmere ny hektisk jobbdag, som jeg enda ikke aner hvordan jeg skal komme meg gjennom. Det går vel på ett vis, og ingen av mine feil på jobb går utover noens liv eller helse.

Men nok avsporing. Jeg har fått en del mer problemer med diverse hukommelse de siste årene, og lurer på om slike utblåsninger i seg selv kan gjøre det hele verre? Ser ihvertfall kanskje en ny grunn til at det slås ned på utagering her inne? 

Jeg skrev og skriver med de. Det trengte flere ganger til jeg la merke at det hjalp meg. Jeg husker meg da jeg skrev andre gang og sa det hjelper meg ikke. Jeg var veldig nede og å skrive hjalp meg mye. Nå gå jeg til psykiatriske helsetjenesten i kommune. Det er et bra tilbud. Kanskje du kan ha nytte av det. Det er en lavterskeltilbod så trenger du ingen henvisning fra lege.

[Fionys]

Det er ikke noe uvanlig at man kan bli mer urolig når man begynner å rote i slikt, men på sikt kan det hjelpe. De første timene jeg hadde hos psykolog så følte jeg meg ti ganger verre, men dette gikk seg til etter hvert.

[AnonymBruker]

For meg blir det ofte verre før det blir bedre igjen. Håper det er sånn for deg også?

Anonymkode: 618ab...04c

[Mëmëso]

Takk for alle svarene. Jeg tror ikke det hjalp med den utblåsningen. Den var ganske destruktiv. Mitt forhold med helsevesenet er komplisert. Jeg tror ikke jeg kan ta kontakt der. Jeg tror de forakter meg og vil meg vondt. Jeg sov en times tid nå, våknet og var verre. Pulsen er ca. 100, den er normalt 60-65. Jeg fantaserer om å dele meg opp i biter, eller vrenge meg, blant annet. Jeg trenger en plan for å holde ut, i det minste ut uka, så jeg får gjort jobben min tilfredsstillende, for akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom den neste timen. Det føles ubehagelig å røre fingrene for å skrive, jeg vil helst ikke røre en kroppsdel, det gjør meg uvel å trekke pusten. Beklager om dette ikke passer seg her, det er bare å slette det. Jeg er ikke helt kommet inn i normene her inne. Men jeg håper at noen har noen forslag til hva jeg skal gjøre. 

[Mëmëso]

Finnes det en mulighet for å få denne tråden slettet? Jeg skammer meg over innleggene mine. 

[Soletti]

Ikke skam deg, du er ikke alene om å føle det slik du beskriver. 

[Mëmëso]

Takk, men jeg kan ikke la være. 

[Mëmëso]

Jeg føler meg så dum, for jeg tåler så lite. Jeg får ikke til jobben min, det går så sent, og jeg gjør så mye feil, og jeg sier så mye som ikke filtreres først. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg føler meg så elendig og ikke mestrer mer, for det står ikke i forhold til hva jeg leser at mange gjennomgår. Jeg har ingenting å klage på. Jeg tror at det jeg føler er juks. Mine følelser er falske. De roper på oppmerksomhet og omtanke, som jeg hverken er berettiget eller trenger. Samtidig tåler jeg ikke at mannen min tar på meg eller viser hensyn eller er øm. Jeg føler at jeg ikke kommer lenger ned, men vet jo at det ikke stemmer. Jeg orker ingenting etter jobb, og sover lite. Jeg skulle ønske jeg fikk sove mer, men er redd for at mer søvn og egenpleie gjør at jeg føler meg bedre, og at det igjen beviser at jeg at jeg jukser. Og jeg skjønner ikke hvorfor det skulle gjøre noe, for jeg vil jo egentlig ikke ha det sånn her. Men jeg ønsker likevel å trykke meg ned, banke meg opp mentalt og fysisk. Er prosjektet mitt å synke så lavt at jeg tilslutt dør av det? Jeg blir kvalm av å tenke slik, for jeg er jo ikke syk, jeg er ikke verdig slikt, men det høres så sjukt ut. Jeg har lyst til å kontakte lege, men jeg har mer lyst til å gjemme meg i en hytte i skogen. Begge deler føles helt uoverkommelig ut. Det blir mye styr med å finne hytte, men hos legen vil de le av meg og sende meg hjem, for de ser hvor falsk og oppmerksomhetsyk og uverdig jeg er, og jeg klarer meg jo. 

[Mëmëso]

Er det ingen som vet hva som feiler meg, om det feiler meg noe? Er det slik at monsteret vokser når heksa blir fora? Kan dere ikke i det minste si om det er fordi det er mest til å humre oppgitt av, trekke likegyldig på skuldrene av, avsky, eller riste på hodet over hvor patetisk og dumt det er? Jeg er har stilt meg lagelig til hugg, er klar til å ta imot. 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er modig av deg å dele de såre tankene dine her. Og jeg er temmelig sikker på at du både trenger og fortjener hjelp og støtte til å få det bedre. 

Klem til deg❤️

Anonymkode: 8940b...ed1

[Soletti]

Du er jo syk, det er ikke juks. Kanskje stress og depresjon? Kanskje en totalt utbrenthet som banker på? Jeg vet ikke men jeg kjenner igjen den følelsen av å føle at man ikke er syk nok fordi hvile hjelper. Den har jeg av og på hele tiden men mindre intenst nå enn før. Du bør be om hjelp. Snakk med legen.