Redd for at legevikaren ikke skal forstå meg.

[AnonymBruker]

Sist jeg var hos en vikar, forsto denne lite av min situasjon. Fastlegen har kjent meg i flere år, det samme med psykiater på DPS. Legevikaren jeg hadde sist ville redusere sykemeldingen min, å få meg ut i aktivitet. Mente at depresjon ble verre av å være hjemme.

Selv er jeg interessert i å gjøre litt av "noe", og har en ide om hva jeg kan tåle å gjøre, men behandler ved DPS mener jeg ikke bør forhaste meg, og at jeg trenger mer tid og ro. Jeg er forresten ikke bare deprimert, jeg har bipolar lidelse type 1. I tillegg jobber vi med traumer, da jeg ble utsatt for incest som barn. Dette er ikke journalført, og jeg ønsker ikke si det til hvem som helst. I alle fall ikke en legevikar som jeg hverken kjenner eller stoler på. 

Jeg er redd for å ikke få frem hvordan jeg egentlig har det, det er virkelig ille nå for tiden. Er så deprimert at jeg ikke klarer å se et tv-program, en gang. Vet liksom ikke hvordan jeg skal legge ting frem for legevikaren (dette er en helt ny en, altså, ikke samme som sist) for å få forlenget sykemelding. Redd for å bli misforstått. 

Anonymkode: a89fe...6e4

[AnonymBruker]

Du klarer å gjøre deg godt forstått skriftlig så da kan du jo ta med det du skriver her? 

Anonymkode: 0d3e6...883

[Kissejanson]

Som bruker ovenfor skriver; vis gjerne innlegget til vikarlegen dersom du synes det er vanskelig å si dette høyt. De har jo taushetsplikt så dette forblir mellom dere. 

[Betti 11]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sist jeg var hos en vikar, forsto denne lite av min situasjon. Fastlegen har kjent meg i flere år, det samme med psykiater på DPS. Legevikaren jeg hadde sist ville redusere sykemeldingen min, å få meg ut i aktivitet. Mente at depresjon ble verre av å være hjemme.

Selv er jeg interessert i å gjøre litt av "noe", og har en ide om hva jeg kan tåle å gjøre, men behandler ved DPS mener jeg ikke bør forhaste meg, og at jeg trenger mer tid og ro. Jeg er forresten ikke bare deprimert, jeg har bipolar lidelse type 1. I tillegg jobber vi med traumer, da jeg ble utsatt for incest som barn. Dette er ikke journalført, og jeg ønsker ikke si det til hvem som helst. I alle fall ikke en legevikar som jeg hverken kjenner eller stoler på. 

Jeg er redd for å ikke få frem hvordan jeg egentlig har det, det er virkelig ille nå for tiden. Er så deprimert at jeg ikke klarer å se et tv-program, en gang. Vet liksom ikke hvordan jeg skal legge ting frem for legevikaren (dette er en helt ny en, altså, ikke samme som sist) for å få forlenget sykemelding. Redd for å bli misforstått. 

Anonymkode: a89fe...6e4

Si ifra at du ikke klarer å jobbe nå og at du ta det opp med legen du har fast. Skriv opp når du ikke orker å si det høyt med incest og du ikke orker å gå ut til folk.