Angst for å åpne meg for partner

[AnonymBruker]

Jeg har en kjærestesituasjon.  Den er ganske ny. Men jeg kjenner at jeg har angst for å åpne meg / angst for å ta initiativ/ angst for å ikke vise interesse nok eller for at jeg er for passiv. 

Jeg vet lite om jeg er for passiv. Jeg ser jo at jeg tar litt initiativ og. Men er det normalt å være engstelig i et nytt forhold for det jeg beskriver? 

Anonymkode: 5b4be...b07

[AnonymBruker]

Hvorvidt det er vanlig eller ikke tror jeg avhengiger mye av personligheten din og hvilken erfaring du har fra tidligere forhold. Hadde jeg vært deg hadde jeg vurdert å gått i parterapi og individuellterapi dersom det ikke ble bedre etter hvert eller jeg opplevde det som noe som hindret forholdet fra å utvikle seg naturlig.

Anonymkode: 9f687...c60

[kupton]

Før en vurderer terapi, kan det være en ide å spørre partner hva denne synes om din evt passivitet. 

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Før en vurderer terapi, kan det være en ide å spørre partner hva denne synes om din evt passivitet. 

Det er kanskje lurt å spørre partneren min om hvordan han opplever meg. Det kan være at jeg er langt fra passiv. Men jeg tror at jeg er passiv pga tidligere erfaringer og angst for å bli avvist/ eller være for pågående. 

Anonymkode: 5b4be...b07

[AnonymBruker]

Foreks : jeg spør om han kan treffes snart , jeg gir forslag til noe vi kan finne på, jeg har sexuellt initiativ... Men jeg føler allikevel ikke at jeg er åpen nok og får vist nok av hva jeg føler og vil. Men det som jeg viser er kanskje nok. Jeg vet ikke. 

Anonymkode: 5b4be...b07

[laban]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg føler allikevel ikke at jeg er åpen nok og får vist nok av hva jeg føler og vil. Men det som jeg viser er kanskje nok.

Nok til hva da? Det er både en avsender og en mottaker i slike sammenhenger. Hvis han tar lite hensyn til det du viser at du føler og vil, kan det selvfølgelig skyldes at du ikke er tydelig nok. Men det kan også være fordi han har dårlige antenner og / eller ikke har viljen / evnen til å innrette seg etter det den andre parten i et forhold ønsker. Men dette kan løses ved å kommunisere i klartekst i stedet for å gruble og tolke og analysere.

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men er det normalt å være engstelig i et nytt forhold for det jeg beskriver? 

Det kommer vel helt an på - i noen nye forhold kan begge være veldig opptatt av å gjøre den andre til lags, andre ganger er det så viktig at kjæresten er fornøyd og at stemningen er idyllisk, at man bare dilter med på den andres ønsker i starten. Da kan det fort oppstå problemer når man etter hvert begynner å hevde seg litt mer. Men dette er vel mest typisk for de helt unge og uerfarne, voksne par pleier ikke å gå i den fella - kanskje spesielt ikke kvinner som har gått i den tidligere. 

Jeg synes det er et faresignal at du er så konstant stresset og bekymret. Hvis dere passer godt sammen, burde ingen av dere gå rundt med angst for at dere kanskje burde være mer slik eller sånn. I en tidlig fase bør begge glede seg til å treffes og være avslappet og fornøyde med å gjøre ting sammen. 

Dette er ikke noen eksamen. Slapp av, vis hvem du er og la ting få utvikle seg. Hvis én av dere ikke kan leve med den usminkede, "sanne" versjonen av den andre, er det lite håp for forholdet uansett.

[Gjest Gargamel]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kjærestesituasjon.  Den er ganske ny. Men jeg kjenner at jeg har angst for å åpne meg / angst for å ta initiativ/ angst for å ikke vise interesse nok eller for at jeg er for passiv. 

Jeg vet lite om jeg er for passiv. Jeg ser jo at jeg tar litt initiativ og. Men er det normalt å være engstelig i et nytt forhold for det jeg beskriver? 

Anonymkode: 5b4be...b07

Det som i alle fall skinner veldig tydelig igjennom er at du er usikker på deg selv. Du lurer veldig på hvordan du skal oppføre deg. Kanskje du rett og slett bør være flinkere til å se feil hos andre, og ikke automatisk tro at det er noe galt med deg?

Litt ukonvensjonelt råd som få trenger å høre, men du er kanskje en av de få.

[AnonymBruker]

1 time siden, Gargamel skrev:

Det som i alle fall skinner veldig tydelig igjennom er at du er usikker på deg selv. Du lurer veldig på hvordan du skal oppføre deg. Kanskje du rett og slett bør være flinkere til å se feil hos andre, og ikke automatisk tro at det er noe galt med deg?

Litt ukonvensjonelt råd som få trenger å høre, men du er kanskje en av de få.

Jeg er enig med deg. Jeg bør gjerne tenke over det. Jeg lytter til magefølelsen, og den sier til meg at jeg må være forsiktig med å åpne meg for mye for da vil jeg bli såret. 

Anonymkode: 5b4be...b07

[Gjest Xtra]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg lytter til magefølelsen, og den sier til meg at jeg må være forsiktig med å åpne meg for mye for da vil jeg bli såret. 

Anonymkode: 5b4be...b07

En slik magefølelse skal du ikke lykke til. Du må rett og slett ta sjansen om du tenker å gå videre i dette forholdet. Et forhold der du må holde tilbake hvem du virkelig er, er ikke mye verd.

[Gjest Gargamel]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med deg. Jeg bør gjerne tenke over det. Jeg lytter til magefølelsen, og den sier til meg at jeg må være forsiktig med å åpne meg for mye for da vil jeg bli såret. 

Anonymkode: 5b4be...b07

Det var ikke det jeg sa. Mulig du er for mye styrt av frykt for å bli såret eller ikke funnet bra nok. Samtidig har jeg stor forståelse for at det ikke er veldig fristende å ta initiativ når man stadig blir avvist.

Jeg synes det er vanskelig å gi konkrete råd om du bør åpne deg mer eller mindre, dumpe eller satse videre. Det er ikke bare å fjernstyre noen ut i fra hvordan de beskriver ting på nettet.

Tenk om du var så trygg på deg selv at du kunne stille krav uten å være livredd for å miste kjæresten. Tenk om du var trygg på at du kunne finne en ny, hvis den først og beste viser seg å ikke passe. Det hadde vært noe. Da hadde det vært lettere å løse opp i det du sliter med, til beste for dere begge.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Gargamel skrev:

Det var ikke det jeg sa. Mulig du er for mye styrt av frykt for å bli såret eller ikke funnet bra nok. Samtidig har jeg stor forståelse for at det ikke er veldig fristende å ta initiativ når man stadig blir avvist.

Jeg synes det er vanskelig å gi konkrete råd om du bør åpne deg mer eller mindre, dumpe eller satse videre. Det er ikke bare å fjernstyre noen ut i fra hvordan de beskriver ting på nettet.

Tenk om du var så trygg på deg selv at du kunne stille krav uten å være livredd for å miste kjæresten. Tenk om du var trygg på at du kunne finne en ny, hvis den først og beste viser seg å ikke passe. Det hadde vært noe. Da hadde det vært lettere å løse opp i det du sliter med, til beste for dere begge.

Jeg forsøker å presse meg selv til å åpne meg. Det er ganske vanskelig men jeg tvinger meg selv til det. Årsaken er nok fordi jeg har blitt avvist og såret og slitt med det før. Og da blir jeg langt mer forsiktig slik at jeg ikke stresser meg selv. 

 

Anonymkode: 5b4be...b07

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Gargamel skrev:

Det var ikke det jeg sa. Mulig du er for mye styrt av frykt for å bli såret eller ikke funnet bra nok. Samtidig har jeg stor forståelse for at det ikke er veldig fristende å ta initiativ når man stadig blir avvist.

Jeg synes det er vanskelig å gi konkrete råd om du bør åpne deg mer eller mindre, dumpe eller satse videre. Det er ikke bare å fjernstyre noen ut i fra hvordan de beskriver ting på nettet.

Tenk om du var så trygg på deg selv at du kunne stille krav uten å være livredd for å miste kjæresten. Tenk om du var trygg på at du kunne finne en ny, hvis den først og beste viser seg å ikke passe. Det hadde vært noe. Da hadde det vært lettere å løse opp i det du sliter med, til beste for dere begge.

Å ikke bli funnet bra nok er nok en frykt de fleste kan ha. Men frykten blir gjerne større om man har opplevd det. Men når jeg ser på andre damer så ser ikke jeg en årsak til at de skal være bedre enn meg. Så jeg forsøker å skru opp selvfølelsen på den måten. Jeg synes at jeg har mange gode kvaliteter. 

Anonymkode: 5b4be...b07

[Gjest Gargamel]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å ikke bli funnet bra nok er nok en frykt de fleste kan ha. Men frykten blir gjerne større om man har opplevd det. Men når jeg ser på andre damer så ser ikke jeg en årsak til at de skal være bedre enn meg. Så jeg forsøker å skru opp selvfølelsen på den måten. Jeg synes at jeg har mange gode kvaliteter. 

Anonymkode: 5b4be...b07

Du er bra nok for den rette mannen, tenker jeg. Hvis det er en dårlig match så blir du aldri bra nok uansett.

[Kayia]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg vært deg hadde jeg vurdert å gått i parterapi og individuellterapi 

Jeg holder dn knapp på individuell terapi. Å forslå parterapi helt i tidligfase av et forhold kan fort bli noe voldsomt tenker jeg...  

[Kayia]

8 timer siden, laban skrev:

Jeg synes det er et faresignal at du er så konstant stresset og bekymret. Hvis dere passer godt sammen, burde ingen av dere gå rundt med angst for at dere kanskje burde være mer slik eller sånn. I en tidlig fase bør begge glede seg til å treffes og være avslappet og fornøyde med å gjøre ting sammen. 

Dette er ikke noen eksamen. Slapp av, vis hvem du er og la ting få utvikle seg. Hvis én av dere ikke kan leve med den usminkede, "sanne" versjonen av den andre, er det lite håp for forholdet uansett.

Amen.