Gi litt mer faen..?

[umakenverdt]

Dette er et litt vanskelig spørsmål å formulere og jeg er redd jeg kommer til å være vinglete på dette, og føler kanskje ikke noe på dette igjen. 

Jeg har hørt flere anbefale å gi mer faen, og jeg føler for å gjøre det (og gjør det kanskje også litt innimellom). Jeg er bare redd for at jeg går over en grense, for det er jo egentlig det samme som å ikke bry seg. Jeg vil jo velge de riktige tingene å bry meg om, og de riktige tingene å gi faen i. Det er vanskelig å finne den grensen synes jeg, og så varer jo den følelsen av å ikke ta det så tungt ofte ikke så lenge, men jeg bryr meg jo om feil ting. 

Og så lurer jeg litt på at dersom man generelt har vært veldig redd i måten man snakker til andre på, så er overgangen til gi faen språk veldig lang men hvordan gjøre det på en best mulig måte i så fall. Hvis man skal prøve å endre fremtoning også, så er det også litt vanskelig når det er i relasjon til andre man kjenner fra før?

Dette ble mye ræl, men hvilket ansvar har man for å være en til en viss grad sammenhengende person i relasjon til andre tenker dere?

[Gjest (Huff)container]

Å gi f tror jeg er et råd mange får, eksempelvis de som har høge krev til seg selv , er sosialt bundet og tenker mye på hva andre tenker om seg . Ikke lett å følge rådet nødvendigvis . Kanskje går det an å tenke du kan gjøre det litt steg for steg.

Jeg har f eks tenkt mye på hva andre vil mene og tenke ( stigmatisere og forsømme ) om jeg drister meg ut i en arbeidspraksis i nav . Nå har jeg tenkt å forsøke å gi f i denne ytrestyringen og heller fokusere på at jeg ønsker å drive meg selv på en måte som kan gi meg økt sosial trygghet og mestring. Da må jeg og klare å gi f i alle negative forventninger og forsøke å være positivt innstilt og tro på forandring . For meg blir dette å gi f , da jeg lar ( den overdrevne )stoltheten ligge brakk og kaster meg ut i noe jeg tenker kan bringe meg fremover , uten å tenke for mye. Det har dog ikke skjedd enda, men er motivert for det:) 

lykke til meg gi f agendaen , tror neppe du overskrider grenser. Kjenn etter hva vil jeg , hvordan kan jeg overskride tanker som tidligere har hatt grep . Hvordan kan jeg bli et mer frimodig og autentisk menneske ....;) 

Bare noen tanker altså , å gi f fortoner seg som en ganske skremmende øvelse . 

[Gjest Gargamel]

1 time siden, umakenverdt skrev:

Dette er et litt vanskelig spørsmål å formulere og jeg er redd jeg kommer til å være vinglete på dette, og føler kanskje ikke noe på dette igjen. 

Jeg har hørt flere anbefale å gi mer faen, og jeg føler for å gjøre det (og gjør det kanskje også litt innimellom). Jeg er bare redd for at jeg går over en grense, for det er jo egentlig det samme som å ikke bry seg. Jeg vil jo velge de riktige tingene å bry meg om, og de riktige tingene å gi faen i. Det er vanskelig å finne den grensen synes jeg, og så varer jo den følelsen av å ikke ta det så tungt ofte ikke så lenge, men jeg bryr meg jo om feil ting. 

Og så lurer jeg litt på at dersom man generelt har vært veldig redd i måten man snakker til andre på, så er overgangen til gi faen språk veldig lang men hvordan gjøre det på en best mulig måte i så fall. Hvis man skal prøve å endre fremtoning også, så er det også litt vanskelig når det er i relasjon til andre man kjenner fra før?

Dette ble mye ræl, men hvilket ansvar har man for å være en til en viss grad sammenhengende person i relasjon til andre tenker dere?

Det ligger litt i sakens natur at hvis man skal gi faen, så kan man ikke henge seg opp i nøyaktig hvordan man gjør det

[Gjest Maggie55]

Bare beundringsverdig å prøve.

[umakenverdt]

11 timer siden, (Huff)container skrev:

Å gi f tror jeg er et råd mange får, eksempelvis de som har høge krev til seg selv , er sosialt bundet og tenker mye på hva andre tenker om seg . Ikke lett å følge rådet nødvendigvis . Kanskje går det an å tenke du kan gjøre det litt steg for steg.

Jeg har f eks tenkt mye på hva andre vil mene og tenke ( stigmatisere og forsømme ) om jeg drister meg ut i en arbeidspraksis i nav . Nå har jeg tenkt å forsøke å gi f i denne ytrestyringen og heller fokusere på at jeg ønsker å drive meg selv på en måte som kan gi meg økt sosial trygghet og mestring. Da må jeg og klare å gi f i alle negative forventninger og forsøke å være positivt innstilt og tro på forandring . For meg blir dette å gi f , da jeg lar ( den overdrevne )stoltheten ligge brakk og kaster meg ut i noe jeg tenker kan bringe meg fremover , uten å tenke for mye. Det har dog ikke skjedd enda, men er motivert for det:) 

lykke til meg gi f agendaen , tror neppe du overskrider grenser. Kjenn etter hva vil jeg , hvordan kan jeg overskride tanker som tidligere har hatt grep . Hvordan kan jeg bli et mer frimodig og autentisk menneske ....;) 

Bare noen tanker altså , å gi f fortoner seg som en ganske skremmende øvelse . 

Takk for fine tanker  Fokusere på hva som kan bringe en fremover og ikke hva andre måtte tenke, er jo et godt utgangspunkt i hva som kan menes med å gi f. Jeg håper virkelig du klarer det når det gjelder arbeidspraksis! Ønsker deg all hell og lykke med det.

Må finne balansen slik at det ikke går for mye utover andre at jeg gir f, men samtidig at jeg kvitter meg med mye unødvendig ræl jeg fokuserer og tenker på  

[umakenverdt]

11 timer siden, Gargamel skrev:

Det ligger litt i sakens natur at hvis man skal gi faen, så kan man ikke henge seg opp i nøyaktig hvordan man gjør det

Haha, nå lo jeg godt  Vil ikke gi helt faen da, bare litt mer enn jeg gjør nå