Det aller vanskeligste i livet..

[AnonymBruker]

Det er relasjoner. For meg. 

Er det sånn for de fleste? 

Anonymkode: e2ae2...fbf

[Gjest Maggie55]

Vi opplever det i livet alle sammen tror jeg at vi er ikke alle som har noe å si hverandre. Det kan være veldig vanskelig for andre å forstå som kanskje bare ønsker at alle skal være vell forlikt.  Ofte så har det å gjøre med at folk har så altfor nok med sine egne ting i livet og ønsker bare å gå videre i sitt eget liv og knytte relasjoner de selv velger og som de føler er bra for dem. Jeg er veldig enig i at dette med gode relasjoner er veldig vanskelig ofte.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er relasjoner. For meg. 

Er det sånn for de fleste? 

Anonymkode: e2ae2...fbf

Nei, det tror jeg ikke. Men for mennesker med psykiske vansker, så vil en god del si at relasjoner er det vanskeligste. For eksempel har enkelte fagfolk har foreslått at man burde erstatte begrepet personlighetsforstyrrelser med relasjonsvansker. 

Anonymkode: be6a2...617

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det tror jeg ikke. Men for mennesker med psykiske vansker, så vil en god del si at relasjoner er det vanskeligste. For eksempel har enkelte fagfolk har foreslått at man burde erstatte begrepet personlighetsforstyrrelser med relasjonsvansker. 

Anonymkode: be6a2...617

Ja, det er vel det det er. Jeg bør begynne å ta konsekvensene av det. 

Anonymkode: e2ae2...fbf

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er vel det det er. Jeg bør begynne å ta konsekvensene av det. 

Anonymkode: e2ae2...fbf

Det vil jo alltid være et personlig valg i hvilken grad man velger å unnvike det som er vanskelig eller å søke utfordringer. Det bør også være opp til den enkelte å finne ut av hva som totalt sett gir best livskvalitet. 

Anonymkode: be6a2...617

[Gjest Mina1]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er relasjoner. For meg. 

Er det sånn for de fleste? 

Anonymkode: e2ae2...fbf

Angsten min er nok det vanskeligste. Relasjoner kan også være vanskelig. Men angstplagene mine er min aller verste fiende. 

Endret 7. september 2018 av Mina1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det vil jo alltid være et personlig valg i hvilken grad man velger å unnvike det som er vanskelig eller å søke utfordringer. Det bør også være opp til den enkelte å finne ut av hva som totalt sett gir best livskvalitet. 

Anonymkode: be6a2...617

Skal prøve litt til. 

Anonymkode: e2ae2...fbf

[Gjest Maggie55]

Jeg fikk det litt lettere i relasjonsproblemer  etter mange år i terapitimer etter behov.Jeg fikk lettere for å se at en del problemer jeg hadde lagt på mine skuldre var ting andre mennesker finner best ut av selv og at det er lett å bare bli utnyttet følelsesmessig og kanskje også på andre måter.  Som voksen er man bedre i stand til å gå opp sånne grenser for hva som ikke er bra for en selv.

Alle problemer var ikke løst men jeg følte på et tidspunkt at " engang går bare livet videre for oss alle". Jeg hadde ved hjelp av terapeuten funnet ut av de problemene jeg kunne innen mulighetens grense på daværende tidspunkt.

Eksempelvis relasjon til noen fjerne slektninger om  et familiegravsted jeg mye hadde tatt ansvar for oppfølgingen av med gravfond  og stell ettersom jeg selv bleveldre også. Nå gå de uttrykk for til meg at de var ikke helt fornøyd med alt slik det ble stelt ,men jeg ba dem bare om å finne ut av dette selv i samråd med kirkegårdskonsulentene som alltid er så forekommende og behjelpelige med å finne løsninger innenfor sitt rammeverk og oppdrag.

Ellers hindrer jo ikke jeg på noe måte også deres "eierrelasjon" til familiegravstedet eller hindrer deres bidrag eller bruk men  formidlet at kanskje det er lettere bare å ta kontakt med en av de hyggelige kirkegårdskonsulentene som ikke vet hva godt de skal gjøre på alle måter og liksom er litt nøytral part. Enkelere sikkert om der er ønsker om for eksempel deres egne gravsteder andre steder kan samles der eller fremtidige utvidelser som jeg tror det er anledning til.