kupton, kan du hjelpe meg med å forstå?

[AnonymBruker]

Etter hva jeg har forstått, så er vrangforestillinger lik psykose. Er det riktig forstått? 

Jeg er innlagt nå, og personalet mener at jeg har paranoide vrangforestillinger.

Men er det en vrangforestilling (psykose?) når jeg ikke er 100% sikker på at det jeg har opplevde/opplever er sant? For meg er det like sannsynlig at det er sant som usant. Jeg er altså i tvil om det stemmer, samtidig som jeg er i tvil om at det ikke stemmer. Vil ikke komme med eksempler av redsel for gjenkjenning. Men håper at du likevel kan svare på spørsmålene. På forhånd takk.

Anonymkode: 3ba1c...31d

[AnonymBruker]

Er det ikke sånn at vrangforestillingen(e) må framstå som udiskutable for pasienten, for at det skal kunne kalles psykose? Altså, at det fra pasientens ståsted er skråsikkert og ingenting å diskutere?

Med meg så er jeg jo bare i tvil. Det er visstnok bisarre ting, men jeg er i tvil om det er riktig/sant. Noe sier meg at det er riktig, samtidig er jeg usikker på om det er riktig. 

Da må vel "tvilen komme meg tilgode", sånn at jeg ikke får stempel på meg om at jeg har vranforestillinger.

Jeg vet ikke om jeg har forklart meg forståelig, eller ikke. Spør meg hvis du ikke forstår, og trenger bedre forklaring. 

Jeg er faktisk redd nå at de skal sperre meg inne på det store skumle fylkessykehuset nå.

Anonymkode: 3ba1c...31d

[kupton]

Det er litt mer komplisert enn slik enten/eller som du beskriver.

Hvor mye spiller forestillingen inn i personens dagligliv? Går det ut over funksjonen i skole/arbeid, sosialt og i familien? Det har også noe med hva forestillingen går ut på. Det er sykere å tro 50% på noe som er helt bisarrt eller absurd enn å tro 50% på noe som kan være riktig. Det er forskjell på å tro 50% på Illuminati og å tro 50% på at bønn kan helbrede sykdom.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, kupton skrev:

Det er litt mer komplisert enn slik enten/eller som du beskriver.

Hvor mye spiller forestillingen inn i personens dagligliv? For tiden hemmer denne forestillingen meg veldig i dagliglivet.

Går det ut over funksjonen i skole/arbeid, sosialt og i familien? Jeg er ufør. Det går utover mitt sosiale liv, og delvis utover familien. Dette fordi jeg ikke tør å vise meg så mye ute. Har angst.

Det har også noe med hva forestillingen går ut på. Det er sykere å tro 50% på noe som er helt bisarrt eller absurd enn å tro 50% på noe som kan være riktig. Det er forskjell på å tro 50% på Illuminati og å tro 50% på at bønn kan helbrede sykdom.

Forestillingen går på spionasje/overvåkning. Ikke fra "de store" àla CIA, FBI, politiet, regjering og sånn, men fra f.eks. naboer. 

 

Anonymkode: 3ba1c...31d

[kupton]

Jeg deler nok det syn st dette er psykose. Lykke til med behandlingen 😀

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Jeg deler nok det syn st dette er psykose. Lykke til med behandlingen 😀

Okei.. Men dette er vel ikke nok til tvangsbehandling? Jeg kan vel dra hjem på mandag, om jeg ønsker det? 

 

 

Anonymkode: 3ba1c...31d

[AnonymBruker]

Kanskje vil de undersøke om du trenger nye medisiner og samtale mer med deg for å få tak i hva som plager deg.

Anonymkode: 43ffa...1b5

[kupton]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Okei.. Men dette er vel ikke nok til tvangsbehandling? Jeg kan vel dra hjem på mandag, om jeg ønsker det? 

 

 

Anonymkode: 3ba1c...31d

Ingen av oss har nok opplysninger til å kunne uttale oss om det.