Bare tull og surr-....

[fudge]

Noen ganger blir jeg bare totalt oppgitt over meg selv! Det skal bare en liten teit detalj til for at jeg synker rett ned i gjørma igjen. En som sier et eller annet eller noe jeg ser. Som egentlig ikke betyr _noen_ ting, men så er det likevel SÅ mektig!

Jeg bare skjønte at dette måtte bli en sånn dag.. Skjønte det helt fra jeg la meg i går kveld. Men så har det liksom skjedd så mye hele dagen, så det har gått likevel.

Så blir det stille da... Og da bare hopper alt over meg som jeg har dyttet unna før i dag.

Bare hater det så inntenst!

Jeg har ikke tid og krefter til det her! Hvorfor kan jeg ikke skjønne det!? Hvor j*velig vanskelig kan det være å finne andre ting å tenke på? Hvorfor lar jeg det gnage meg så!? Blir så .... Jeg vet ikke hva jeg blir. Jeg blir bare så sint på meg selv av og til.

Jeg hater det. Jeg VIL jo ikke! Jeg vil ikke tenke, jeg vil ikke huske, jeg vil ikke drømme, jeg vil ikke at det skal gnage på meg, jeg vil ikke at det skal plage meg. Hvorfor lar jeg det gjøre det da!? Jeg vil jo bare få det unna!! Er det for mye å forvente av en selv!?

Jeg kan ikke fordra meg selv av og til... argh!

[Singularity]

Kanskje tanken på hva du må gjøre for å få det ut av tankene er såpass skremmende at du velger å utsette og utsette i et håp om at det skal "gå bra av seg selv" ?fudge

I så fall er du nok ikke alene. Det er nok mange som bruker veldig lang tid på å bestemme seg for at de er villig til å jobbe for å legge det bak seg.

Håper det ikke går så lang tid før du bestemmer deg for å begynne prosessen med å komme videre.

*klem*

[kozy]

lille søte gode flotte vennen min...

jag har ikke ord...jeg vetikke hvordan det er å være i din situasjon...jeg vet bare at du har det vondt...

derfor ville jeg gi en stoooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooor klem...*legger den her så du kan ta den når du har lyst*