Suicidal Og Depressiv

[AnonymBruker]

Jeg har kommet til et punkt hvor jeg faktisk ikke orker mer, jeg føler meg mentalt og psykisk dårlig, jeg sover ca 13 Timer i døgnet, jeg orker ingen ting lenger, jeg klarer ikke og spise, jeg har mistet matlysten fullstendig, og ikke nok med det, alt føles helt likt, jeg føler meg nummen Følelsesmessig, at jeg er Følelses messig flat, en slags Depersonalisering / derealisering, fordi jeg har ingen emosjonelle tilknytning til noen ting lenger, fordi jeg har en slags Hjernetåke som gjør at jeg ikke er i stand til og få emosjonelle tilknytninger til noe som helst, og bare tanken på at før, så var jeg en person hvor jeg trente nesten hverdag, hadde det gøy med venner, hadde hobbier jeg holdt på med, og på grunn av jeg har anhedonia / anhedoni, så er alt meningsløst, har prøvd flere antidepressiva jeg har fått av legen som skal hjelpe siden jeg er extremt deppresiv, men ingenting ser ut til og fungere, så derfor sier jeg til meg selv, hva er egentlig nå vitsen med og holde seg i livet, dette har vart veldig lenge, og jeg ser faktisk ikke poenget i og holde seg i livet, når jeg er så følelsesløs og ikke kan skjenne følelsesmessig tilknyttninger til noe som helst, jeg har en slags Hjernetåke, virkligheten føles ikke ekte, og alt som skjer rundt meg gir meg ingen intrykk eller interesse på noen som helst måte, og på grunn av dette føler jeg ikke det er verdt og pine seg i livet, gå rundt og leve med savn av at man før kunne ha et liv og føle ting rundt seg, ikke så gøy og lide og gå på nav til man dør, Jeg vil gjerne høre om det virkelig er verdt og ende livet, for ifra mitt perspektiv er det ikke verdt og holde seg i livet lenger. i've literally hit rock bottom. Takk for at du tok deg tid til og lese, :).

Anonymkode: c08f3...f8f

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kommet til et punkt hvor jeg faktisk ikke orker mer, jeg føler meg mentalt og psykisk dårlig, jeg sover ca 13 Timer i døgnet, jeg orker ingen ting lenger, jeg klarer ikke og spise, jeg har mistet matlysten fullstendig, og ikke nok med det, alt føles helt likt, jeg føler meg nummen Følelsesmessig, at jeg er Følelses messig flat, en slags Depersonalisering / derealisering, fordi jeg har ingen emosjonelle tilknytning til noen ting lenger, fordi jeg har en slags Hjernetåke som gjør at jeg ikke er i stand til og få emosjonelle tilknytninger til noe som helst, og bare tanken på at før, så var jeg en person hvor jeg trente nesten hverdag, hadde det gøy med venner, hadde hobbier jeg holdt på med, og på grunn av jeg har anhedonia / anhedoni, så er alt meningsløst, har prøvd flere antidepressiva jeg har fått av legen som skal hjelpe siden jeg er extremt deppresiv, men ingenting ser ut til og fungere, så derfor sier jeg til meg selv, hva er egentlig nå vitsen med og holde seg i livet, dette har vart veldig lenge, og jeg ser faktisk ikke poenget i og holde seg i livet, når jeg er så følelsesløs og ikke kan skjenne følelsesmessig tilknyttninger til noe som helst, jeg har en slags Hjernetåke, virkligheten føles ikke ekte, og alt som skjer rundt meg gir meg ingen intrykk eller interesse på noen som helst måte, og på grunn av dette føler jeg ikke det er verdt og pine seg i livet, gå rundt og leve med savn av at man før kunne ha et liv og føle ting rundt seg, ikke så gøy og lide og gå på nav til man dør, Jeg vil gjerne høre om det virkelig er verdt og ende livet, for ifra mitt perspektiv er det ikke verdt og holde seg i livet lenger. i've literally hit rock bottom. Takk for at du tok deg tid til og lese, :).

Anonymkode: c08f3...f8f

Jeg vet hvor vanskelig livet kan være iblant, men ja det er verdt å leve. Alt kan forandre seg. Alt kan bli bedre. Det er håp. Husk det. Livet kan være vanskelig, men det er mye som gjør livet verdt å leve. Forsøk å vri alt over til posiitve tanker. Skriv opp dine følelser, og forsøk å vende dem om til noe positivt. Det gjør jeg når jeg føler noe er tungt, og det har vært den beste terapi jeg kunne gjøre. 

Anonymkode: c6620...f6e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kommet til et punkt hvor jeg faktisk ikke orker mer, jeg føler meg mentalt og psykisk dårlig, jeg sover ca 13 Timer i døgnet, jeg orker ingen ting lenger, jeg klarer ikke og spise, jeg har mistet matlysten fullstendig, og ikke nok med det, alt føles helt likt, jeg føler meg nummen Følelsesmessig, at jeg er Følelses messig flat, en slags Depersonalisering / derealisering, fordi jeg har ingen emosjonelle tilknytning til noen ting lenger, fordi jeg har en slags Hjernetåke som gjør at jeg ikke er i stand til og få emosjonelle tilknytninger til noe som helst, og bare tanken på at før, så var jeg en person hvor jeg trente nesten hverdag, hadde det gøy med venner, hadde hobbier jeg holdt på med, og på grunn av jeg har anhedonia / anhedoni, så er alt meningsløst, har prøvd flere antidepressiva jeg har fått av legen som skal hjelpe siden jeg er extremt deppresiv, men ingenting ser ut til og fungere, så derfor sier jeg til meg selv, hva er egentlig nå vitsen med og holde seg i livet, dette har vart veldig lenge, og jeg ser faktisk ikke poenget i og holde seg i livet, når jeg er så følelsesløs og ikke kan skjenne følelsesmessig tilknyttninger til noe som helst, jeg har en slags Hjernetåke, virkligheten føles ikke ekte, og alt som skjer rundt meg gir meg ingen intrykk eller interesse på noen som helst måte, og på grunn av dette føler jeg ikke det er verdt og pine seg i livet, gå rundt og leve med savn av at man før kunne ha et liv og føle ting rundt seg, ikke så gøy og lide og gå på nav til man dør, Jeg vil gjerne høre om det virkelig er verdt og ende livet, for ifra mitt perspektiv er det ikke verdt og holde seg i livet lenger. i've literally hit rock bottom. Takk for at du tok deg tid til og lese, :).

Anonymkode: c08f3...f8f

Vet noen i hjelpeapparatet hvor dårlig du er nå? Det finnes sannsynligvis mer behandling å prøve. Andre medisiner, ECT, innleggelse?

 

Anonymkode: a1e6d...489

[Betti 11]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kommet til et punkt hvor jeg faktisk ikke orker mer, jeg føler meg mentalt og psykisk dårlig, jeg sover ca 13 Timer i døgnet, jeg orker ingen ting lenger, jeg klarer ikke og spise, jeg har mistet matlysten fullstendig, og ikke nok med det, alt føles helt likt, jeg føler meg nummen Følelsesmessig, at jeg er Følelses messig flat, en slags Depersonalisering / derealisering, fordi jeg har ingen emosjonelle tilknytning til noen ting lenger, fordi jeg har en slags Hjernetåke som gjør at jeg ikke er i stand til og få emosjonelle tilknytninger til noe som helst, og bare tanken på at før, så var jeg en person hvor jeg trente nesten hverdag, hadde det gøy med venner, hadde hobbier jeg holdt på med, og på grunn av jeg har anhedonia / anhedoni, så er alt meningsløst, har prøvd flere antidepressiva jeg har fått av legen som skal hjelpe siden jeg er extremt deppresiv, men ingenting ser ut til og fungere, så derfor sier jeg til meg selv, hva er egentlig nå vitsen med og holde seg i livet, dette har vart veldig lenge, og jeg ser faktisk ikke poenget i og holde seg i livet, når jeg er så følelsesløs og ikke kan skjenne følelsesmessig tilknyttninger til noe som helst, jeg har en slags Hjernetåke, virkligheten føles ikke ekte, og alt som skjer rundt meg gir meg ingen intrykk eller interesse på noen som helst måte, og på grunn av dette føler jeg ikke det er verdt og pine seg i livet, gå rundt og leve med savn av at man før kunne ha et liv og føle ting rundt seg, ikke så gøy og lide og gå på nav til man dør, Jeg vil gjerne høre om det virkelig er verdt og ende livet, for ifra mitt perspektiv er det ikke verdt og holde seg i livet lenger. i've literally hit rock bottom. Takk for at du tok deg tid til og lese, :).

Anonymkode: c08f3...f8f

Jeg tror du beskrivet meg. Jeg leste en del historier hvor folk klarte å kjempe for livet og alle sier det tar tid å komme ut av en depresjon. Jeg fikk gode råd her i forumet,( tusen takk for det.) Tok all mot tilsammen og skrev ned hva plaget meg. Så fikk fastlegen det og jeg ble sendt til psykiatrisk helsetjeneste i kommunen. Du trenger ingen henvisning fra fastlegen. Det er viderutdannet sykepleier og en kommunepsykolog. Samtalene med sykepleier er ca.en time. Jeg håper du få hjelp.