Samtaleterapi og depresjon.

[AnonymBruker]

Kanskje burde jeg drevet systematisk med det i tillegg til biologisk behandling, men er ikke motivert. Når det gjelder akkurat dette, handler ikke den manglende motivasjonen om depresjon. Har samme holdning i friske perioder.

Gikk lenge til psykolog for mange år siden, og for noen få år siden gikk jeg i mer ren kognitiv terapi. Føler meg bare ferdig snakket. Eller..., det er greit å kunne lufte hvordan jeg har det, og få hjelp til å finne ut hva jeg rent praktisk kan gjøre med det, men det er det.

Vet hva jeg må tenke, og jeg greier å tenke det. Tanker skal jo påvirke følelser, men langt nok nede er det som det ikke hjelper. Får f.e. ikke mer energi av å tenke positivt. Tanker kan til en viss grad hjelpe meg å takle og holde ut depressive symptomer, men de øker ikke funksjonsevnen. Depresjonens utmattelse føles fortsatt like fysisk. Det er like tungt  å fungere med en følelse av å gå med feber (omtrent slik føles utmattelsen, jeg kan lett forveksle det, faktisk begge veier).

Er det egentlig sannsynlig at samtaleterapi i tillegg til medisiner kunne hjulpet med dette? I såfall hvilken type? Burde jeg jobbe med å motivere meg selv?

Anonymkode: 6fd72...0f6