Depresjon?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg sliter med hyppige, brått startende og kortvarige depresjoner. De er vanligvis ganske like hverandre, og pleier å kunne kjennetegnes av tidlige oppvåkninger, konstant følelse av tristhet, angst altså sosial angst og hypokondri i depressive episoder, som ikke er der ellers. Lav selvtillit osv. Jeg pleier ikke å kunne føle glede i depressive episoder. Depresjonene har også vært omtrent like ille hele døgnet, altså kvelden har aldri vært mer lysbetont enn resten av dagen. Har kun følt meg nedstemt.  Heldigvis har de gått like fort over som de har begynt.

Nå mistenker jeg at jeg er deprimert men denne gangen føles det anderledes. Det er verst om morgenen, jeg føler meg helt ekstremt utmattet og kunne sovet hele døgnet hvis jeg hadde hatt muligheten. Er så utrolig trøtt at jeg ikke orker noe annet enn å ligge i sengen, til og med å dusje krever for mye energi. Skal jeg dusje må jeg hvile etterpå. Klarer derfor ikke å gå på jobb/skole. I tillegg føler jeg meg veldig likegyldig. Klarer ikke å bry meg om noe som helst, positivt eller negativt. Føler meg litt nedstemt, men mest av alt likegyldig, bryr meg bare ikke. Om kvelden kan jeg likevel tidvis føle litt glede, og litt håp for framtiden osv. Motivasjon kan jeg også føle litt på. Har heller ikke ork til å konsentrere meg om noe som helst, orker bare ikke, klarer ikke å bry meg. Jeg studerer et fagfelt som inneholder mye kjemi, noe matematikk og biologi men jeg har ikke evne til å konsentrere meg, til tross for at jeg tar Ritalin mot adhd. Kan dette være depresjon? Kan det være at jeg ikke har adhd likevel fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg lenger, selv på Ritalin? 

Anonymkode: 4a722...4be

[AnonymBruker]

Vil legge til at jeg nå henger bak på studiet mitt, da jeg ikke orker å møte opp, og hvis jeg kaver meg til universitetet orker jeg ukjent å føle med, selv om jeg prøver. Faller bare av, til tross for at konsentrasjonen har vært god siden jeg begynte på Ritalin. Jeg henger et stykke bak på studiet nå, det er en del jeg ikke har fått med meg, men jeg har ikke motivasjon til å hente meg inn. Jeg klarer heller ikke å bry meg. Jeg vil gjerne ha motivasjon og evne til å bry meg igjen. Jeg pleier å like det jeg studerer, men nå bryr jeg meg ikke. Blir irritert av tanken på å måtte stå opp. Matlyst har jeg heller ikke. Har gått ned 2kg på en uke. Begynte å gråte da hun jeg bor med hadde lagt en middag jeg ikke orket å spise, det eneste jeg klarer å trykke i meg er cola, sjokolade, chips og kaker. Ingenting annet frister, blir kvalm. Blir generelt sett kvalm av all mat egentlig. Jeg har en bmi på 19 per i dag og jeg vet at å gå ned i vekt er lite smart, samtidig så gjør det konsentrasjonen verre.

Anonymkode: 4a722...4be

[Kayia]

Kjære deg, sånn skal du ikke gå lenge. Ta kontakt med fastlegen din i dag, og ring også psykisk helsetjeneste hos samskipnaden på studiestedet ditt. Vit at det du opplever ikke er uvanlig, så dette er noe de er vant til å håndtere. Ta tak i dette NÅ, det blir bare værre å vente og miste hele semestre. 

Jeg har jobbet på et universitet i flere år, og hvert semester opplever vi at flinke studenter strever. Vi ønsker å hjelpe, og gjerne også bidra til at du får tilrettelagt hjelp med studiene i en periode. Men, vi må vite at du strever for å hjelpe  Etter at du har ringt lege/samskipnaden avtaler du et møte med instituttlederen din. Ikke vent, dette blir som sagt ikke bedre uten hjelp  

 

Endret 1. oktober 2018 av Kayia

[AnonymBruker]

1 time siden, Kayia skrev:

Kjære deg, sånn skal du ikke gå lenge. Ta kontakt med fastlegen din i dag, og ring også psykisk helsetjeneste hos samskipnaden på studiestedet ditt. Vit at det du opplever ikke er uvanlig, så dette er noe de er vant til å håndtere. Ta tak i dette NÅ, det blir bare værre å vente og miste hele semestre. 

Jeg har jobbet på et universitet i flere år, og hvert semester opplever vi at flinke studenter strever. Vi ønsker å hjelpe, og gjerne også bidra til at du får tilrettelagt hjelp med studiene i en periode. Men, vi må vite at du strever for å hjelpe  Etter at du har ringt lege/samskipnaden avtaler du et møte med instituttlederen din. Ikke vent, dette blir som sagt ikke bedre uten hjelp  

 

Takk for tips! Greia er at jeg ikke vet om jeg er inne i en ny depresjon, da det føles ganske ulikt fra tidligere depresjoner. Depresjon er jeg "vandt" med, men ikke slik som jeg har det nå. 

Anonymkode: 4a722...4be

[Villanda]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips! Greia er at jeg ikke vet om jeg er inne i en ny depresjon, da det føles ganske ulikt fra tidligere depresjoner. Depresjon er jeg "vandt" med, men ikke slik som jeg har det nå. 

Anonymkode: 4a722...4be

Synes det du beskriver ligner  veldig ut som depresjon.  Hos meg er depresjonene litt ulike frå gang til gang. Noen er omtrent slik det du beskriver.

[Kayia]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips! Greia er at jeg ikke vet om jeg er inne i en ny depresjon, da det føles ganske ulikt fra tidligere depresjoner. Depresjon er jeg "vandt" med, men ikke slik som jeg har det nå. 

Anonymkode: 4a722...4be

Jeg syns det høres ut som du er deprimert ut fra beskrivelsen, men jeg er ikke psykolog. Ta kontakt med fastlege og samskipnaden du  Lykke til!

[motorPrøysen]

Det du beskriver høres ut som depresjon, og uansett hva det er må det utredes. Du har fått gode råd fra Kayia. Bestill time hos lege.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Villanda skrev:

Synes det du beskriver ligner  veldig ut som depresjon.  Hos meg er depresjonene litt ulike frå gang til gang. Noen er omtrent slik det du beskriver.

 

2 timer siden, Kayia skrev:

Jeg syns det høres ut som du er deprimert ut fra beskrivelsen, men jeg er ikke psykolog. Ta kontakt med fastlege og samskipnaden du  Lykke til!

 

1 time siden, motorPrøysen skrev:

Det du beskriver høres ut som depresjon, og uansett hva det er må det utredes. Du har fått gode råd fra Kayia. Bestill time hos lege.

Takk for svar og gode tips. Jeg har tenkt å ta det opp med legen på fredag, men legen ser egentlig bare på meg som en hypokonder, så hun tar meg ikke seriøst når det kommer til fysiske symptomer som utmattelse. Jeg tviler egentlig på at det er grunnet vitamin-, eller mineralmangel eller noe lignende, da dette oppsto veldig brått, slik som mine tidligere depresjoner, i tillegg tok jeg blodprøver tidlig i august og prøvene var normale. Sto bare opp tirsdag for fire uker siden og innså at jeg var utrolig sliten, den lille syv minutts gåturen til busstoppet gjorde meg helt utmattet. Har de siste dagene bekymret meg litt for om det kan være en alvorlig fysisk sykdom, eller om jeg kommer til å forbli såpass utmattet for alltid. Likegyldigheten, mangel på motivasjon, nedstemtheten og selvbebreidelsene er ille nok i seg selv, men med denne utmattelsen blir det rett og slett uutholdelig. 

Anonymkode: 4a722...4be