Hjem fra sykehuset - gruer meg

[Mëmëso]

I morgen skal jeg hjem, og jeg føler meg ikke klar. Det er trygt å være her og ha noen å snakke med når som helst, hjemme blir det stille, og de negative tankene kan få spinne og utvikle seg fritt. I dag har de redusert Wellbutrin til 150mg. da konsentrasjon var på 6158 på 300 mg. De sier det er langt over referanseområde, men jeg føler det er som en krykke som blir tatt bort, også akkurat i dag da. Var uaktuelt å begynne på Cipralex igjen, de er redde for langtidsbivirkninger og mener det er nok med Wellbutrin, Litium og Seroquel. Jeg gir jamnt f i bivirkninger så lenge jeg ikke ramler så langt nedpå igjen. Første gang jeg har vært på gråten i legesamtale under hele oppholdet. Har poliklinikktime og fastlegetime klar, men først om en uke, i mellomtiden må jeg prøve å følge timeplan og fastlagt opplegg. Tviler på at jeg får det til, og at det blir nok en mislykket affære. 

[Villanda]

5 minutter siden, Mëmëso skrev:

I morgen skal jeg hjem, og jeg føler meg ikke klar. Det er trygt å være her og ha noen å snakke med når som helst, hjemme blir det stille, og de negative tankene kan få spinne og utvikle seg fritt. I dag har de redusert Wellbutrin til 150mg. da konsentrasjon var på 6158 på 300 mg. De sier det er langt over referanseområde, men jeg føler det er som en krykke som blir tatt bort, også akkurat i dag da. Var uaktuelt å begynne på Cipralex igjen, de er redde for langtidsbivirkninger og mener det er nok med Wellbutrin, Litium og Seroquel. Jeg gir jamnt f i bivirkninger så lenge jeg ikke ramler så langt nedpå igjen. Første gang jeg har vært på gråten i legesamtale under hele oppholdet. Har poliklinikktime og fastlegetime klar, men først om en uke, i mellomtiden må jeg prøve å følge timeplan og fastlagt opplegg. Tviler på at jeg får det til, og at det blir nok en mislykket affære. 

Kan du få hjelp av ambulant team i mellomtiden? 

[Mëmëso]

2 timer siden, Villanda skrev:

Kan du få hjelp av ambulant team i mellomtiden? 

Vi har snakket om det her tidligere, men tenkte at det kunne bli for mye, og at jeg heller kunne ta kontakt via fastlegen ved behov. Kanskje litt dumt, for jeg tar aldri kontakt med noen for hjelp, og syntes det var ubehagelig bare det å bestille time hos fastlegen, selv om jeg fikk beskjed om det her, for å sjekke blodprøver for litium og sånt. Tør ikke ta det opp her heller. Har tlf. til akutteamet, men da tenker jeg det skal være akutt, og det er det jo ikke lenger.

[AnonymBruker]

5 timer siden, Mëmëso skrev:

I morgen skal jeg hjem, og jeg føler meg ikke klar. Det er trygt å være her og ha noen å snakke med når som helst, hjemme blir det stille, og de negative tankene kan få spinne og utvikle seg fritt. I dag har de redusert Wellbutrin til 150mg. da konsentrasjon var på 6158 på 300 mg. De sier det er langt over referanseområde, men jeg føler det er som en krykke som blir tatt bort, også akkurat i dag da. Var uaktuelt å begynne på Cipralex igjen, de er redde for langtidsbivirkninger og mener det er nok med Wellbutrin, Litium og Seroquel. Jeg gir jamnt f i bivirkninger så lenge jeg ikke ramler så langt nedpå igjen. Første gang jeg har vært på gråten i legesamtale under hele oppholdet. Har poliklinikktime og fastlegetime klar, men først om en uke, i mellomtiden må jeg prøve å følge timeplan og fastlagt opplegg. Tviler på at jeg får det til, og at det blir nok en mislykket affære. 

Det er svært vanlig å grue seg til utskrivelsen, og de første dagene blir sikkert litt krevende for deg. Men hvorfor tror du ikke det skal kunne gå å følge ukeplanen din frem til første polikliniske samtale?

Anonymkode: fd15e...4b0

[Mëmëso]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er svært vanlig å grue seg til utskrivelsen, og de første dagene blir sikkert litt krevende for deg. Men hvorfor tror du ikke det skal kunne gå å følge ukeplanen din frem til første polikliniske samtale?

Anonymkode: fd15e...4b0

Fordi jeg er elendig på å gjøre ting jeg ikke liker så godt men er bra for meg når det ikke får konsekvenser på veldig kort sikt. På perm i helga gjorde jeg ingenting jeg hadde tenkt, selv om det som sto på planen normalt sett er lystbetont. Det eneste jeg gjorde annet enn å stappe i meg mat, var å gå en liten tur fordi jeg ikke turte å dra tilbake til sykehuset uten å ha gjort noe som helst av det som sto på planen. Hadde jeg ikke skullet tilbake og fortelle om hva jeg hadde gjort, hadde det ikke blitt tur. I går på dagsperm gikk jeg en halvtime til bussen, og var ganske positiv og tenkte jeg skulle få litt ut av dagen, men når jeg kom hjem var piffen helt vekk. 

[FjellOgDalar]

Kan det være en ide å sjekke om du kan få framskyndet fastlegetimen din, eller evt. få en hastetime om det kan hjelpe deg? Ambulant team er ikke så dumt det. Selv om du er utskrevet, er det ikke for seint å søke. Det er et lavterskeltilbud, så man trenger ikke noen henvisning. Ordningene er litt ulike fra kommune til kommune slik jeg har forstått det, så det finnes kanskje info og ev. søknadsskjema på kommunens hjemmesider. Eller du kan ringe kommunen. 

[Betti 11]

Jeg tror du er på en godt veg og nøl ikke å søke hjelp. 

[Mëmëso]

1 time siden, FjellOgDalar skrev:

Kan det være en ide å sjekke om du kan få framskyndet fastlegetimen din, eller evt. få en hastetime om det kan hjelpe deg? Ambulant team er ikke så dumt det. Selv om du er utskrevet, er det ikke for seint å søke. Det er et lavterskeltilbud, så man trenger ikke noen henvisning. Ordningene er litt ulike fra kommune til kommune slik jeg har forstått det, så det finnes kanskje info og ev. søknadsskjema på kommunens hjemmesider. Eller du kan ringe kommunen. 

Det kunne kanskje vært greit med fastlegetime tidligere, men det spørs hvordan det skulle bidratt da. Synes også det er vanskelig bare det å bestille time, heldigvis er det mulig å gjøre på nett, ellers vet jeg ikke hvordan det skulle gått. Fastlegen har tatt meg inn på hastetime og ryddet plass til meg før, men da hastet det nok mye mer, og det var ikke jeg som styrte det. Verre å forsvare å skulle bestille det nå. Det er litt samme greia med ambulant team, jeg synes det ville blitt rart og vanskelig å kontakte dem, vil ikke bry noen mer enn nødvendig, helst ikke i det hele tatt. Nå har jeg jo også vært her en halv evighet, kan bare takke meg selv for at jeg ikke føler meg bedre. Jeg har fått mer hjelp enn jeg noensinne kunne ha forestilt meg, med all den hjelpen burde jeg vært bra, og dratt hjem og mestret mer og vært glad og fornøyd.

I kveld har jeg sittet på do og grått ut lenge. Jeg har stengt av for omverdenen og satt på meg "bryrmegikke" maska og svart personale med høflighetsfraser for ikke å knekke sammen. En ting er at de har fått se skammen og selvforakten (sistnevnte deler de vel med meg), men akkurat selvmedlidenheten drar jeg ikke frem fra under dyna. 

[Mëmëso]

38 minutter siden, Betti 11 skrev:

Jeg tror du er på en godt veg og nøl ikke å søke hjelp. 

Jeg tenker også at jeg har kommet langt, er ikke vanskelig å se det npr jeg tenker tilbake. Kanskje er det også bra at følelsene velter seg frem nå. Har avskrudd lenge, de sa at det var bra, for det beskyttet meg på det stille jeg var da. Nå kan jeg takle det bedre, men har fryktelig lyst til å dra hjem og drikke meg snydens i morgen (kommer nok ikke til å gjøre det, redd for hva som skjer da). Synes det er vanskelig, nå er det forventet at alt skal gå på skinner, vil ikke ødelegge noe nå i siste liten med å fortelle at jeg ikke takler forventningene. 

[Fionys]

8 timer siden, Mëmëso skrev:

Fordi jeg er elendig på å gjøre ting jeg ikke liker så godt men er bra for meg når det ikke får konsekvenser på veldig kort sikt. På perm i helga gjorde jeg ingenting jeg hadde tenkt, selv om det som sto på planen normalt sett er lystbetont. Det eneste jeg gjorde annet enn å stappe i meg mat, var å gå en liten tur fordi jeg ikke turte å dra tilbake til sykehuset uten å ha gjort noe som helst av det som sto på planen. Hadde jeg ikke skullet tilbake og fortelle om hva jeg hadde gjort, hadde det ikke blitt tur. I går på dagsperm gikk jeg en halvtime til bussen, og var ganske positiv og tenkte jeg skulle få litt ut av dagen, men når jeg kom hjem var piffen helt vekk. 

Prøv å ha i bakhode at alt du gjør er for deg selv og for at du skal bli bedre, ikke for å tilfredsstille behandlere. 

[Betti 11]

9 timer siden, Mëmëso skrev:

Jeg tenker også at jeg har kommet langt, er ikke vanskelig å se det npr jeg tenker tilbake. Kanskje er det også bra at følelsene velter seg frem nå. Har avskrudd lenge, de sa at det var bra, for det beskyttet meg på det stille jeg var da. Nå kan jeg takle det bedre, men har fryktelig lyst til å dra hjem og drikke meg snydens i morgen (kommer nok ikke til å gjøre det, redd for hva som skjer da). Synes det er vanskelig, nå er det forventet at alt skal gå på skinner, vil ikke ødelegge noe nå i siste liten med å fortelle at jeg ikke takler forventningene. 

Jeg tror det er verre fordi du hadde fortrengte følelser og nå vil alt ut. Det er ikke bra at du står alene med det. Du har komt så langt ikke ødelegg det nå. Kontakt fastlegen. Det gå bra og du er ikke til bryr. Det er deres jobb.

[Mëmëso]

11 timer siden, Fionys skrev:

Prøv å ha i bakhode at alt du gjør er for deg selv og for at du skal bli bedre, ikke for å tilfredsstille behandlere. 

Omtrent det sa legen i dag også. Må prøve å få det til.

[Mëmëso]

3 timer siden, Betti 11 skrev:

Jeg tror det er verre fordi du hadde fortrengte følelser og nå vil alt ut. Det er ikke bra at du står alene med det. Du har komt så langt ikke ødelegg det nå. Kontakt fastlegen. Det gå bra og du er ikke til bryr. Det er deres jobb.

Ser at det jeg skrev i går kveld var usammenhengende og selvmotsigende. Beklager det, var stuptrøtt etter å ha tatt ekstra Seroquel. Ser litt lysere på det i dag, og har folk rundt meg. Er uaktuelt å kontakte fastlegen dog, det tørr jeg rett og slett ikke. Men tenker det skal gå greit. 

[FjellOgDalar]

Jeg synes du dømmer deg selv alt for hardt. Ofte er man veldig sårbar etter utskrivelse; det er helt normalt og det er viktig med tett oppfølging i en slik fase. Det er opp til lege/legekontor å vurdere hvem som får hastetime, og i din situasjon vil en fornuftig lege stille opp. Det er jo en del av jobben deres å hjelpe mennesker når de er sårbare eller syke. Ambulant team er heller ikke en instans man skal være redd for å bry. De er der for å "bli brydd." En ting er psykologer og leger som kan drive terapi og ta medisinske vurderinger. Så har du ambulant team som kan støtte deg på hverdagsplan. De kan hjelpe til med mye forskjellig. Hovedkontakten man får kan ha et koordineringsansvar for de tjenestene man får, slik at man vet hvem som gjør hva. De kan hjelpe til med å få satt i gang individuell plan om du ikke har en, de kan bistå i møter med offentlige instanser som NAV, hjelpe til med vanskelige telefoner, hjelpe en med å holde litt orden i hverdagen - som f.eks. støtte til å betale regninger. Hjelpe en med å finne ut om det finnes aktiviteter å delta på så man kommer seg ut. De er en kjemperessurs, og jeg har veldig god nytte av å ha en kontakt der. 

Det er LOV å trenge mye hjelp.

Og... Jeg skjønner meget godt at det frister å isolere seg. Gjør det for selv når jeg er i dårlige perioder. Men det hjelper lite når man bare blir sittende der med sitt eget tankespinn uten noe positivt påfyll. Om ikke annet - forsøk å få litt frisk luft en dag

[Mëmëso]

Takk for støtten og rådene alle sammen. DOL altså ❤️

6 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Jeg synes du dømmer deg selv alt for hardt. Ofte er man veldig sårbar etter utskrivelse; det er helt normalt og det er viktig med tett oppfølging i en slik fase. Det er opp til lege/legekontor å vurdere hvem som får hastetime, og i din situasjon vil en fornuftig lege stille opp. Det er jo en del av jobben deres å hjelpe mennesker når de er sårbare eller syke. Ambulant team er heller ikke en instans man skal være redd for å bry. De er der for å "bli brydd." En ting er psykologer og leger som kan drive terapi og ta medisinske vurderinger. Så har du ambulant team som kan støtte deg på hverdagsplan. De kan hjelpe til med mye forskjellig. Hovedkontakten man får kan ha et koordineringsansvar for de tjenestene man får, slik at man vet hvem som gjør hva. De kan hjelpe til med å få satt i gang individuell plan om du ikke har en, de kan bistå i møter med offentlige instanser som NAV, hjelpe til med vanskelige telefoner, hjelpe en med å holde litt orden i hverdagen - som f.eks. støtte til å betale regninger. Hjelpe en med å finne ut om det finnes aktiviteter å delta på så man kommer seg ut. De er en kjemperessurs, og jeg har veldig god nytte av å ha en kontakt der. 

Det er LOV å trenge mye hjelp.

Og... Jeg skjønner meget godt at det frister å isolere seg. Gjør det for selv når jeg er i dårlige perioder. Men det hjelper lite når man bare blir sittende der med sitt eget tankespinn uten noe positivt påfyll. Om ikke annet - forsøk å få litt frisk luft en dag

Har nå kommet frem til med mannen at han skal ringe legen. Har avtale med hun fra før at han kan være mellommann når jeg ikke tør, og at han får vite alt. Det er uansett noen praktiske ting som må ordnes, så da får vi se hva hun sier. Men jeg synes hun har vært altfor grei allerede, synes ikke jeg kan forvente mer. Vet jo at de har det travelt. 

De tingene der som du nevner med ambulant team er i grunn ting som mannen hjelper meg med - inntil videre, det er noe jeg skal få hjelp til å jobbe med fremover, bli mindre avhengig sånn at forholdet ikke blir så skjevt. Men jeg kjenner at nå er det helt, helt uaktuelt å kontakte ambulant team uansett, det er altfor, altfor skummelt.

[AnonymBruker]

17 timer siden, Mëmëso skrev:

Takk for støtten og rådene alle sammen. DOL altså ❤️

Har nå kommet frem til med mannen at han skal ringe legen. Har avtale med hun fra før at han kan være mellommann når jeg ikke tør, og at han får vite alt. Det er uansett noen praktiske ting som må ordnes, så da får vi se hva hun sier. Men jeg synes hun har vært altfor grei allerede, synes ikke jeg kan forvente mer. Vet jo at de har det travelt. 

De tingene der som du nevner med ambulant team er i grunn ting som mannen hjelper meg med - inntil videre, det er noe jeg skal få hjelp til å jobbe med fremover, bli mindre avhengig sånn at forholdet ikke blir så skjevt. Men jeg kjenner at nå er det helt, helt uaktuelt å kontakte ambulant team uansett, det er altfor, altfor skummelt.

Hva er det du er deprimert for egentlig? Syns det er rart at så mange her bare pøser på med hjerter og trøstende ord uten å vite årsaken til at ts er deprimert. 

TS: du kommer aldri til å bli kvitt depresjonen om du ikke gjør noe med årsaken til at du er deprimert i utgangspunktet

Anonymkode: 1ec62...8be

[Mëmëso]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det du er deprimert for egentlig? Syns det er rart at så mange her bare pøser på med hjerter og trøstende ord uten å vite årsaken til at ts er deprimert. 

TS: du kommer aldri til å bli kvitt depresjonen om du ikke gjør noe med årsaken til at du er deprimert i utgangspunktet

Anonymkode: 1ec62...8be

Hvorfor tenker du at årsaken er relevant for min situasjon her og nå og hva jeg skal foreta meg de neste dagene? 

Er forespeilet behandling for årsaken i ett år eller mer, både individuelt og i gruppe. Behandlerne har vært og er opptatt av å stabilisere meg før jeg begynner å jobbe med årsaken.