Hva betydde mest for deg i terapi?

[AnonymBruker]

Sikkert et mangesidig spørsmål . Ikke nødvendigvis lett å utkrystallisere. Har du en skjellsettende opplevelse ?

Jeg har en «episode» ( time ) som gjorde veldig inntrykk på meg. .

Dette fordi jeg gikk tiltro til at psykologen ville møte meg, uavhengig av hvor utilnærmelig , småkrass og full av mistillitit jeg var. Jeg var så nedfor og vurderte å avlyse hele « suppen «, dro likevel. Jeg var tom for ord. Hadde ikke noe å si og det sa jeg. 

Jeg var usikker på om det var mulig å gå videre i livet. Psykologen sa noe slikt som at det var fint jeg kom. Tålte meg uansett hvor jeg var « sjelemessig» ( eh, ikke direkte referert ).  Den innestengte gråten ble utløst og vi snakket nærmere om hva den innebar.

Når jeg gikk fra timen følte jeg meg litt sett og forstått . Samt at det var lov å ikke være helt på høyden . Det var en grenseoverskridende tanke , for jeg har tenkt at jeg ikke var noe verdt når jeg ikke kunne , klarte eller havnet på gyngende grunn. Ble sikkert  mer enn hundre  terapi timer etter dette , men timen betydde noe for meg som dannet grobunn for et veiskille. 

Anonymkode: e6881...75b

[Gjest franklyscarlet]

Det som har betydd mest for meg er at psykologen er klok, har god faglig kunnskap om menneskesinnet, og at han er et genuint godt menneske som virkelig bryr seg. Jeg synes det har vært en fordel at psykologen min har vært seg selv i møte med meg, og ikke en "profesjonell robot". Tidligere har jeg hatt slike "robot-psykologer", og de har ikke vært til hjelp for meg.

[FjellOgDalar]

Det er viktig for meg å vite litt om hva slags person jeg snakker med, uten at jeg trenger å vite alle detaljer ved livet deres. De som på liv og død skal være fryktelig nøytrale takler jeg ikke å snakke med. Setter pris på en gjensidig stimulering til refleksjon, og at behandler er direkte overfor meg. Selvsagt går dette begge veier. En behandler som f.esk. ikke er med på at jeg er uenig i noe funker det dårlig med. Og jeg forventer en genuin interesse for pasienter og hvordan man best kan stå dem bi. Jeg forventer å føle meg sett og møtt der jeg er, men tar selvsagt gjerne utfordringer. Man går jo ikke på DPS for å ha en kaffeprat. 

Hva jeg har fått mest hjelp med opp igjennom? Å takle diverse angst på en bedre måte. Ikke være så redd for å bli dømt negativt.  Jeg har fått orden på et alkoholproblem jeg hadde. En behandler som forsto at det å snakke, snakke og snakke om vonde opplevelser faktisk hjelp meg. Jeg klarte ikke å være her og nå før jeg hadde fått det ut. Å akseptere at det er greit å gjøre noen feil i livet. Fortsatt har jeg ting fra fortida jeg så vidt har tatt fram, men den behandleren jeg har fått nå virker til å være rette person å ta det med. Også har jeg en psykiater jeg ikke kan få rost nok. Generelt flink, og uredd for å prøve ut ting på en måte jeg ikke har opplevd med andre psykiatere. 

[AnonymBruker]

Det som betydde mest for meg var å få aksept for hvordan jeg var, og forståelse for det. Da var trygghetsfundamentet lagt for meg, og vi kunne gå i gang med terapien. 

Anonymkode: 459a6...1e0

[AnonymBruker]

Det aller viktigste for meg har vært å finne løsninger på de vansker jeg har (hatt). 

Anonymkode: 23dce...c84

[Soletti]

For meg er det viktig at de har ett godt kroppsspråk som stemmer overens med det de/vi snakker om. Jeg har gått til en som var blottet for kroppsspråk såpass at jeg ikke fikk noe tilbake når jeg fortalte hvordan jeg hadde det. Ett og annet ord kom det men det ble alt for nøytralt til at jeg klarte å få tillit. Nå går jeg hos en som har litt gester, gode ansiktsuttrykk og som våger å dele litt av seg selv og det er ufattelig mye enklere å åpne seg for den og jeg merker fremgang.