Sjalusi

[AnonymBruker]

Jeg sliter med sjalusi i forhold til noe. Jeg tror det kommer av at jeg trigges av fortidens spøkelser. Er ikke sjalu ellers i livet.

Vil det da si at jeg ikke ER en sjalu person? Eller ER jeg en sjalu person fordi jeg faktisk plages av sjalusi i forhold til noe i livet mitt. 

Anonymkode: c1d2c...6d9

[kupton]

Som i de fleste tilfeller er ikke dette et enten eller. Man er ikke en sjalu person eller ikke en sjalu person. Det er grader av sjalusi.

Noen ganger er sjalusi normalt, noen ganger unormalt helt inn til det psykotiske.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, kupton skrev:

Som i de fleste tilfeller er ikke dette et enten eller. Man er ikke en sjalu person eller ikke en sjalu person. Det er grader av sjalusi.

Noen ganger er sjalusi normalt, noen ganger unormalt helt inn til det psykotiske.

Jeg tenkte mer på om sjalusi er integrert i meg siden jeg faktisk blir sjalu/reagerer med sjalusi. Eller om det er noe som bare er innom meg for en periode, om du skjønner (det føles dumt å stille dette spørsmålet). 

Det som skjer er at jeg gjenopplever vonde ting som skjedde i min fortid. Men jeg har ikke vært sjalu ellers i livet, og jeg jobber med det og opplever en klar forbedring.

Anonymkode: c1d2c...6d9

[Kayia]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med sjalusi i forhold til noe. Jeg tror det kommer av at jeg trigges av fortidens spøkelser. Er ikke sjalu ellers i livet.

Vil det da si at jeg ikke ER en sjalu person? Eller ER jeg en sjalu person fordi jeg faktisk plages av sjalusi i forhold til noe i livet mitt. 

Anonymkode: c1d2c...6d9

Sjalusi er ikke et karaktertrekk men en følelse. Man ER ikke en sjalu person, man er en person som FØLER sjalusi. Dette betyr at en og samme person kan føle på sterk sjalusi i ett forhold, men ikke i sitt neste.

I et parforhold henger sjalusi sammen med dynamikken og graden av trygghet i forholdet, redselen for å miste eller bli avvist, og opplevelsen av å ikke være den andres foretrukne, blant annet. Sjalusi (når den ikke er patologisk) er et tydelig symptom på at forholdet ikke er helt som det skal for minst en av partene. 

Endret 7. oktober 2018 av Kayia

[AnonymBruker]

På 8.10.2018 den 0.09, Kayia skrev:

Sjalusi er ikke et karaktertrekk men en følelse. Man ER ikke en sjalu person, man er en person som FØLER sjalusi. Dette betyr at en og samme person kan føle på sterk sjalusi i ett forhold, men ikke i sitt neste.

I et parforhold henger sjalusi sammen med dynamikken og graden av trygghet i forholdet, redselen for å miste eller bli avvist, og opplevelsen av å ikke være den andres foretrukne, blant annet. Sjalusi (når den ikke er patologisk) er et tydelig symptom på at forholdet ikke er helt som det skal for minst en av partene. 

Jeg er glad for å lese om forskjellen. Takk  

Anonymkode: c1d2c...6d9

[ISW]

En ting er å føle sjalusi. Det tror jeg de fleste kan gjøre.

En annen ting er å utagere med denne sjalusien. F.eks lage et helvete fordi man tror partneren ligger med sjefen sin eller enhver annen han har en sosial relasjon til. Da mener jeg at det ligger en annen tilstand der, i tillegg til sjalusi. 

[Kayia]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

En ting er å føle sjalusi. Det tror jeg de fleste kan gjøre.

En annen ting er å utagere med denne sjalusien. F.eks lage et helvete fordi man tror partneren ligger med sjefen sin eller enhver annen han har en sosial relasjon til. Da mener jeg at det ligger en annen tilstand der, i tillegg til sjalusi. 

Jeg skjønner hva du mener, men husk at sjalusi ikke nødvendigvis bare er en dårlig følelse. Den kan, i likhet med feks samvittighet, være en god indikator på at noe er feil. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Kayia skrev:

Jeg skjønner hva du mener, men husk at sjalusi ikke nødvendigvis bare er en dårlig følelse. Den kan, i likhet med feks samvittighet, være en god indikator på at noe er feil. 

Feilen ligger hos meg i dette tilfellet.  Og jeg har jobbet med det og opplevd fremgang. 

Anonymkode: c1d2c...6d9

[Gjest Xtra]

20 minutter siden, Kayia skrev:

Jeg skjønner hva du mener, men husk at sjalusi ikke nødvendigvis bare er en dårlig følelse. Den kan, i likhet med feks samvittighet, være en god indikator på at noe er feil. 

Jeg synes du er litt for kategorisk her. Tror alle mennesker i mellom kan føle sjalusi, berettiget eller ikke. Har man blitt skuffet eller sveket én eller flere ganger er det større sannsynlighet for at man føler sjalusi, selv når den ikke er berettiget.

[AnonymBruker]

Jeg tror at en del slike fortidas spøkelser kommer av at der ofte er så veldig mye man aldri får snakket om. I relasjon til behandler hadde jeg det litt slik. En mengde tema ble bare aldri tid til ( det ville da også sikkert ha kostet summer jeg ikke hadde slik jeg nok antok behandleren andre pasienter nok hadde. Blant annet mye tvil og tro om ting) Man kan bli litt sjalu på andre med store kunnskaper som jeg  også antok hadde et mye lettere liv enn meg selv. Det siste aner jeg ingenting om da jeg ikke kjente behandler privat. ( behandler ville sikkert bare sagt "Gudsjelov" er jeg redd)

Men altså. Jeg tro man må huske også alt man aldri fikk snakket om. Presset som man ofte er på tid(.I bakhodet tenker man på hva som venter på jobben kanskje nettopp denne dagen.)

Anonymkode: 8a22f...60f

[Kayia]

37 minutter siden, Xtra skrev:

Jeg synes du er litt for kategorisk her. Tror alle mennesker i mellom kan føle sjalusi, berettiget eller ikke. Har man blitt skuffet eller sveket én eller flere ganger er det større sannsynlighet for at man føler sjalusi, selv når den ikke er berettiget.

OK. Jeg syns vel egentlig andre svarer noe ensidig mhp sjalusi som noe som henger sammen med at partneren har gjort noe galt. Jeg vill nyansere dette bildet, spesielt siden noen av dolerne beskriver forhold som ikke høres spesielt gode ut.  

Endret 9. oktober 2018 av Kayia

[Drømmeautomat]

Syns også du blir vel kategorisk, Kayia. Sjalusi er ikke alltid negativt eller et tegn på at noe er galt. I begynnelsen av et forhold er det ganske naturlig å bli sjalu rett og slett fordi man ikke veit hvor investert den andre er. Og man kan like gjerne snu på det og si at hvis man ikke føler noen som helst form for sjalusi så føler man heller ikke så mye for den man er sammen med, det er et tegn på at forholdet er dødt.

[kupton]

1 time siden, Drømmeautomat skrev:

Syns også du blir vel kategorisk, Kayia. Sjalusi er ikke alltid negativt eller et tegn på at noe er galt. I begynnelsen av et forhold er det ganske naturlig å bli sjalu rett og slett fordi man ikke veit hvor investert den andre er. Og man kan like gjerne snu på det og si at hvis man ikke føler noen som helst form for sjalusi så føler man heller ikke så mye for den man er sammen med, det er et tegn på at forholdet er dødt.

Uenig.

[Gjest Xtra]

10 timer siden, Drømmeautomat skrev:

 Og man kan like gjerne snu på det og si at hvis man ikke føler noen som helst form for sjalusi så føler man heller ikke så mye for den man er sammen med, det er et tegn på at forholdet er dødt.

Her er jeg uenig med deg, sjalusi er aldri noen "sunn" følelse.

[Lillemus]

11 timer siden, Drømmeautomat skrev:

Syns også du blir vel kategorisk, Kayia. Sjalusi er ikke alltid negativt eller et tegn på at noe er galt. I begynnelsen av et forhold er det ganske naturlig å bli sjalu rett og slett fordi man ikke veit hvor investert den andre er. Og man kan like gjerne snu på det og si at hvis man ikke føler noen som helst form for sjalusi så føler man heller ikke så mye for den man er sammen med, det er et tegn på at forholdet er dødt.

Uenig. Vi er ikke særlig sjalue noen av oss, vi møttes i voksen alder og hadde forhold bak oss begge to. Veldig lite sjalusi her, men å si at vårt forhold av den grunn er dødt er fullstendig skivebom.  

[Kayia]

2 timer siden, Xtra skrev:

Her er jeg uenig med deg, sjalusi er aldri noen "sunn" følelse.

Det er jo du som er kategorisk jo  Klart sjalusi kan være både begrunnet og ubegrunnet, og med det sunt og usunt?

Jeg har feks en venninne som var gift med en mann i fem-seks år i 20-åra, som i ettertid viste seg å ha hatt mange affærer mens de var gift. Hun var skikkelig mistenksom og sjalu, syns hun så trusler overalt, og han kalte henne hysterisk. I sikkert 99 av 100 tilfeller hun anklaget han, hadde han rett - han gjorde ikke noe galt. Likevel er det umulig å ikke skjønne at hennes sjalusi var begrunnet i den ene av de hundre der hun hadde rett... Da hun tilslutt tok han med buksene nede, falt nemlig korthuset. 

Noen single år og raust med timer hos psykolog senere møtte hun denne mannens rake motsetning, og hadde et sjalusifritt forhold i mange år. Over det også nå, men det er en annen sak... Poenget er at hun i dette forholdet ikke var i alarmberedskap, og dermed ikke kjente på sjalusi. 

I mitt hode er selvfølgelig sjalusien hun følte i det første forholdet en sunn reaksjon på små, nesten usynlige handlinger fra hans side, som fikk henne til å føle seg lurt, ikke foretrukket, løyet til etc. Følelsen «usikkerhet» ga reaksjonen «sjalusi», og hun burde lyttet til både følelsen og reaksjonen lenge før. All sjalusi er jo ikke patologisk, men som isw sa - hvilken rolle man lar sjalusien få, handler mye om hvordan man handler eller utagerer på bakgrunn av den. 

Litt som med sinne dette. Det er ikke gitt at det er feil å føle sinne, av og til - når sinne er berettiget - kan sinne være en nødvendig grensesettende reaksjon også. 

Endret 10. oktober 2018 av Kayia

[Gjest Xtra]

20 minutter siden, Kayia skrev:

Det er jo du som er kategorisk jo  Klart sjalusi kan være både begrunnet og ubegrunnet, og med det sunt og usunt?

Jeg har feks en venninne som var gift med en mann i fem-seks år i 20-åra, som i ettertid viste seg å ha hatt mange affærer mens de var gift. Hun var skikkelig mistenksom og sjalu, syns hun så trusler overalt, og han kalte henne hysterisk. I sikkert 99 av 100 tilfeller hun anklaget han, hadde han rett - han gjorde ikke noe galt. Likevel er det umulig å ikke skjønne at hennes sjalusi var begrunnet i den ene av de hundre der hun hadde rett... Da hun tilslutt tok han med buksene nede, falt nemlig korthuset. 

Noen single år og raust med timer hos psykolog senere møtte hun denne mannens rake motsetning, og hadde et sjalusifritt forhold i mange år. Over det også nå, men det er en annen sak... Poenget er at hun i dette forholdet ikke var i alarmberedskap, og dermed ikke kjente på sjalusi. 

I mitt hode er selvfølgelig sjalusien hun følte i det første forholdet en sunn reaksjon på små, nesten usynlige handlinger fra hans side, som fikk henne til å føle seg lurt, ikke foretrukket, løyet til etc. Følelsen «usikkerhet» ga reaksjonen «sjalusi», og hun burde lyttet til både følelsen og reaksjonen lenge før. All sjalusi er jo ikke patologisk, men som isw sa - hvilken rolle man lar sjalusien få, handler mye om hvordan man handler eller utagerer på bakgrunn av den. 

Litt som med sinne dette. Det er ikke gitt at det er feil å føle sinne, av og til - når sinne er berettiget - kan sinne være en nødvendig grensesettende reaksjon også. 

Ja, ser jeg ble litt selvmotsigende der, du har selvfølgelig helt rett.

[Kayia]

11 timer siden, Xtra skrev:

Ja, ser jeg ble litt selvmotsigende der, du har selvfølgelig helt rett.

Og jeg på min side er enig i at forhold med mye sjalusi ikke er mye å trakte etter. Det er jo ikke akkurat good news at man er begrunnet sjalu i grunnen...  

[AnonymBruker]

Tøylesløs sjalusi og misunnelse legger bak de fleste negative menneskelige hendelser vi ser tror jeg.Det er altfor vanskelig å søke hjelp tror jeg. Sjalusi og misunnelse er jo følelser vi alle har av og til men de kan gå helt ut av kontroll for noen. Men alle har jo sitt mer eller mindre.

Anonymkode: 8a22f...60f