Filmer - @stjernestøv , og dere andre?

[Gjest Mina1]

@stjernestøv, og dere andre: noen gode filmer å anbefale? 

 

[stjernestøv]

13 timer siden, Mina1 skrev:

@stjernestøv, og dere andre: noen gode filmer å anbefale? 

 

Har sett filmer men ikke så gode at jeg vil anbefale dem, det er jo bare dritt. Har sett på "The good doctor" på sumo,det er bra. Og følger med på en serie på hbo. 

[AnonymBruker]

14 timer siden, Mina1 skrev:

@stjernestøv, og dere andre: noen gode filmer å anbefale? 

 

 

Anonymkode: f7c68...671

[Madelenemie]

16 timer siden, Mina1 skrev:

@stjernestøv, og dere andre: noen gode filmer å anbefale? 

 

Filmer: Killing of the sacret deer, 

            Dogville

            Django unchained

            Haitfull eight

            Snart kommer The house that Jack built, (ser jeg frem til)

Serier: Killing Eve (fin serie om sjarmerende leiemorder, pen dame med asperger:-) Fins på HBO

Kunne nevnt mange mange flere....kommer vel litt an på hva man liker.

[laban]

1 time siden, Madelenemie skrev:

Kunne nevnt mange mange flere....kommer vel litt an på hva man liker.

Hei, hyggelig å se deg - går det bra?

[Madelenemie]

2 minutter siden, laban skrev:

Hei, hyggelig å se deg - går det bra?

Hei!

Ja nå går det bra, men jeg har hatt det veldig vanskelig en lengre periode, pluss at jeg bokstavelig skrevet ble brått dødssyk.

Sannsynligvis stress, men i respirator, får man tid å tenke:-) Koma får man lite glede av:-)

Så nå  er livet bedre. Så mye er ikke endret, rent praktisk, men  det handler om min innstilling, mitt eget ansvar for egen helse. Det ansvaret så jeg ikke før/ eller bedre skrevet, jeg visste ikke hvor viktig det er å sette grenser, og hvor viktig jeg er for feks mine barn.

Så både de mennesker, innebefattet meg selv, som sendte meg overnatten ut i koma og uker i respirator (grunnet stress), det har i ettertid medført en positiv endring. Ting andre sa, fikk jeg tenkt igjennom, og jeg kan ikke ofte forstå ting før jeg har erfart og gjort det mer til mitt eget/ gjort min egen erfaring.

Jeg har det derfor veldig bra nå bare fordi jeg forstår viktigheten av sånt som å sette grenser, la andre ordne opp i sine ulykkelige følelser og atferdsmønstre selv osv... Jeg hjelper fortsatt mennesker når de trenger det, men det der med grensesetting i forhold til andre mennesker, spesielt familie, og ugreie familiære konstallasjoner, der ser jeg at hvis jeg skal få et bra liv og være der for mine barn, så måtte jeg komme dit at jeg greide sette de grensene jeg nå setter.

Og jeg måtte altså komme døden nær for å bli "tvunget" til å greie noe av dette.

Jeg ble også nesten kurert for blodprøveangst, 🙂 nå trenger jeg bare embla plaster for å ta kontrollprøver, og jeg er dypt takknemmelig for den enorme tålmodighet og faglige dyktighet som møtte meg på sykehuset og alle de menneskene der som reddet livet mitt. Nå står det bare igjen og bake en kjempestor og vakker kake til intensivavdelingen:-)

[laban]

20 timer siden, Mina1 skrev:

Noen gode filmer å anbefale? 

Mine favoritter har du sikkert sett allerede, men her er de uansett:

Precious

Så som i himmelen

Broene i Madison County

Forrest Gump

Den grønne mil (ja, jeg liker Tom Hanks...)

Tilfellet Henry

Jaget (...og Harrison Ford)

 Meg eier ingen (men boka er bedre)

...og nesten alt som Woody Allen har laget

Dessuten den danske serien "Krøniken", jeg vet ikke om den kan sees / lastes ned noe sted, men den skal jeg se igjen og igjen når jeg kommer på institusjon om 30 år. 

[påskelilje]

16 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Ja nå går det bra, men jeg har hatt det veldig vanskelig en lengre periode, pluss at jeg bokstavelig skrevet ble brått dødssyk.

Sannsynligvis stress, men i respirator, får man tid å tenke:-) Koma får man lite glede av:-)

Så nå  er livet bedre. Så mye er ikke endret, rent praktisk, men  det handler om min innstilling, mitt eget ansvar for egen helse. Det ansvaret så jeg ikke før/ eller bedre skrevet, jeg visste ikke hvor viktig det er å sette grenser, og hvor viktig jeg er for feks mine barn.

Så både de mennesker, innebefattet meg selv, som sendte meg overnatten ut i koma og uker i respirator (grunnet stress), det har i ettertid medført en positiv endring. Ting andre sa, fikk jeg tenkt igjennom, og jeg kan ikke ofte forstå ting før jeg har erfart og gjort det mer til mitt eget/ gjort min egen erfaring.

Jeg har det derfor veldig bra nå bare fordi jeg forstår viktigheten av sånt som å sette grenser, la andre ordne opp i sine ulykkelige følelser og atferdsmønstre selv osv... Jeg hjelper fortsatt mennesker når de trenger det, men det der med grensesetting i forhold til andre mennesker, spesielt familie, og ugreie familiære konstallasjoner, der ser jeg at hvis jeg skal få et bra liv og være der for mine barn, så måtte jeg komme dit at jeg greide sette de grensene jeg nå setter.

Og jeg måtte altså komme døden nær for å bli "tvunget" til å greie noe av dette.

Jeg ble også nesten kurert for blodprøveangst, 🙂 nå trenger jeg bare embla plaster for å ta kontrollprøver, og jeg er dypt takknemmelig for den enorme tålmodighet og faglige dyktighet som møtte meg på sykehuset og alle de menneskene der som reddet livet mitt. Nå står det bare igjen og bake en kjempestor og vakker kake til intensivavdelingen:-)

Jeg er så glad for at det gikk bra med deg <3

[Madelenemie]

49 minutter siden, påskelilje skrev:

Jeg er så glad for at det gikk bra med deg ❤️

🙂 Takk