Lyver til psykologen

[AnonymBruker]

Hvordan klare å være ærlig til psykologen? 

Jeg lyver å sier at alt er fint, at jeg ikke har spiseforstyrrelse eller at jeg ikke er deprimert. Når sannheten er at jeg sliter voldsomt med begge deler. 

Før hver time så tenker jeg at i dag skal jeg fortelle, i dag skal jeg åpne meg, men jeg feiger ut hver gang. Jeg sliter med å stole på noen å det ødelegger for meg, jeg ødelegger for meg. 

Er det noen som har gjort det samme å klart å forandre seg å åpne seg å klart å tatt i mot hjelpen ? 

Anonymkode: 40757...e2a

[AnonymBruker]

Kanskje du kan skrive det på en lapp og levere til psykologen neste gang? 

Anonymkode: 032b2...7bc

[Soletti]

Du tar med den friske delen av deg, hva med å ta med den syke? Det hjelper meg å tenke slik. Bruker ett par dager i forkant på å minne meg selv på å ta med den syke meg og la den friske være hjemme. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du kan skrive det på en lapp og levere til psykologen neste gang? 

Anonymkode: 032b2...7bc

Har faktisk prøvd det, men jeg klarte ikke å ta den frem, virker som om alt bare låser seg veldig når jeg er der. Hi

Anonymkode: 40757...e2a

[AnonymBruker]

6 timer siden, Soletti skrev:

Du tar med den friske delen av deg, hva med å ta med den syke? Det hjelper meg å tenke slik. Bruker ett par dager i forkant på å minne meg selv på å ta med den syke meg og la den friske være hjemme. 

Vet du, det har jeg faktisk tenkt over, at den personen som sitter hos psykologen er ikke den som trenger hjelp. Har tenkt at jeg er små gal som tenker sån. Føler jeg er delt i flere biter.

Hvordan får jeg frem den syke? Er det noe jeg kan gjøre, sån at jeg ikke tar frem den friske rollen når jeg er hos psykologen? 

Jeg føler jeg forbereder meg godt i dagene før men det har ikke fungert enda.

hi

Anonymkode: 40757...e2a

[Lillemus]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har faktisk prøvd det, men jeg klarte ikke å ta den frem, virker som om alt bare låser seg veldig når jeg er der. Hi

Anonymkode: 40757...e2a

Send et brev i posten.

[Trine]

Rett før du går derfra sier du til psykologen at du skal skrive alt på en lapp og at psykologen må be om lappen neste gang du kommer.

En annen mulighet er å levere lappen og be psykologen vente med å lese den til du har gått. Det kan være litt ekkelt å sitte og vente mens de leser. 

Du kan også sebde en mail, eller som Lillemus skriver,sende et brev.

Det jeg merker jeg luer på er hva du egentlig gjør hos psykologen dersom du fremstår som frisk når du er der? Det må jo være noe du ikke klarer skjule, ellers hadde du ikke fått flere timer.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Trine skrev:

Rett før du går derfra sier du til psykologen at du skal skrive alt på en lapp og at psykologen må be om lappen neste gang du kommer.

En annen mulighet er å levere lappen og be psykologen vente med å lese den til du har gått. Det kan være litt ekkelt å sitte og vente mens de leser. 

Du kan også sebde en mail, eller som Lillemus skriver,sende et brev.

Det jeg merker jeg luer på er hva du egentlig gjør hos psykologen dersom du fremstår som frisk når du er der? Det må jo være noe du ikke klarer skjule, ellers hadde du ikke fått flere timer.

Tror nok mye vises i mine holdninger kroppslig, men jeg ser stelt å pen ut med fine klær,men jeg har ikke mye øyekontakt med mennesker. 

Jeg må nesten bare klare å si hvordan jeg har det, hvis ikke et det jo ikke noe poeng å gå ditt. Så skal prøve på det med å sende Mail,så får jeg bare takle angstanfallet etterpå. Hi

Anonymkode: 40757...e2a

[Gjest]

Jeg tvang meg selv, slik jeg gjør når jeg går til legen. Jeg hadde det som deg og fokuserte på at jeg bare måtte åpne meg, hvis ikke kunne jeg ikke hjelpes. 

[Fionys]

Jeg fortalte psykologen min at jeg hadde vanskeligheter med å være helt oppriktig, at jeg unnlot å fortelle enkelte detaljer slik at det jeg fortalte ikke ble så ille/skamfullt. Psykologen sa da at hun hadde merket det, men at det var veldig bra at jeg selv fortalte om det. Etter dette ble det mye lettere å være helt åpen, selv om det mange ganger satt langt inne. 

Nå har jeg dessverre fått ny psykolog og jeg føler jeg har rykket litt tilbake mot start. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Fionys skrev:

Jeg fortalte psykologen min at jeg hadde vanskeligheter med å være helt oppriktig, at jeg unnlot å fortelle enkelte detaljer slik at det jeg fortalte ikke ble så ille/skamfullt. Psykologen sa da at hun hadde merket det, men at det var veldig bra at jeg selv fortalte om det. Etter dette ble det mye lettere å være helt åpen, selv om det mange ganger satt langt inne. 

Nå har jeg dessverre fått ny psykolog og jeg føler jeg har rykket litt tilbake mot start. 

Ja kanskje jeg skal fortelle at jeg synes det er vanskelig å være åpen, det er jo akkurat det at jeg skammer meg, synes det er flaut å fortelle at jeg har problemer med maten, men hun skjønner det vel, er jo skrap tynn.

hi

Anonymkode: 40757...e2a

[Soletti]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du, det har jeg faktisk tenkt over, at den personen som sitter hos psykologen er ikke den som trenger hjelp. Har tenkt at jeg er små gal som tenker sån. Føler jeg er delt i flere biter.

Hvordan får jeg frem den syke? Er det noe jeg kan gjøre, sån at jeg ikke tar frem den friske rollen når jeg er hos psykologen? 

Jeg føler jeg forbereder meg godt i dagene før men det har ikke fungert enda.

hi

Anonymkode: 40757...e2a

Det er ikke så enkelt men tenk tanken hver gang du går inn døra så kommer det etter hvert. Du kan feks si det til psykologen at du føler deg merkelig frisk hver gang du kommer og syk alle dagene mellom. 

[AnonymBruker]

Utfallet du kan ende opp med er jo at psykologen avslutter behandling da de oppfatter det som at du ikke trenger behandling, det kan ofte gjøre vondt verre.

Anonymkode: f6fba...19b

[FjellOgDalar]

Man kan ikke hjelpe en som ikke sier det som det er. Vet veldig godt hvor vanskelig det kan være, for jeg og er alt for redd for å overdrive ting. Skrive det ned synes jeg er en god ide. Det har hjulpet meg flere ganger. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Utfallet du kan ende opp med er jo at psykologen avslutter behandling da de oppfatter det som at du ikke trenger behandling, det kan ofte gjøre vondt verre.

Anonymkode: f6fba...19b

Jeg har tenkt litt over dette med at psykologen kan avslutte behandlingen, og sannheten er ar det hadde vært en befrielse tror jeg, jeg er sliten å er ikke motivert, ikke akkurat nå ihvetfall. Bedre å prøve på igjen når jeg finner motivasjonen, nå kaster jeg bort tiden min å psykologens. Hi

Anonymkode: 40757...e2a