Fikk tilbud som modell, klarer meg bra..men det er noe med folk.

[AnonymBruker]

Er det slik at mange blir missunnelig på de som får modelltilbud? Jeg er en 24 år gammel kvinne som har hatt tilbudet siden ungdomsskolen. Ikke av samme byrå så klart. Men jeg tok det endelig, hadde egentlig aldri så veldig lyst. Men nå stortrives jeg og føler jeg har havnet på rett plass i livet. Jeg er selvfølgelig ikke kjendis og vil ikke bli det heller. Jeg klarer meg greit økonomisk. Men det er noen folk fra  fortiden min, som jeg hører hva sier fra gode venner og familie. 
Jeg er oppvokst på et lite sted og ble mobbet der. Jeg er ikke lenger interessert i dem, men det virker som det ikke er noe populært det jeg driver med. Men hvorfor de ikke bryr seg, hvorfor har de da sånn behov for å snakke meg ned? 
Jeg får se ting som har vært skrevet på nett og jeg hører hva som har blitt sagt. "Hun blir snart for gammel. Hva skal hun da? vaske toaletter?" Ok, her bruker de renholdningsyrket som skrekkekesempel nok en gang. Og jeg merker at de håper at jeg skal havne der, fordi jeg skal "betale" for at jeg "ble bedre enn dem"? For jeg kan ikke tro annet enn at det er det de tenker, når det er sånn innmari behov for å snakke ned.
Jeg har venninner med forskjellige yrker, og tenkr at så lenge de passer i jobbene sine så er det bra. Men å bli modell..det er altså ikke lov føler jeg. "man skal tilbake til virkeligheten" er en holdning som går igjen bak de som liksom lever i den virkelie verden nå. Så er det sik at de som jobber i butikk lever mer i virkeligheten enn en modell? 
Dette er ting jeg tror sitter veldig dypt hos folk. så jeg ser ikke bort fra at spydige kommentarer også kan komme her,
Jeg har liksom lært meg å ikke være arrogant, men jeg blir det virkelig igjen når jeg ser at folk vil drepe gleden til andre. For det er jo somregel fordi de ønsker det selv. 

Anonymkode: cab48...2f3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det slik at mange blir missunnelig på de som får modelltilbud? Jeg er en 24 år gammel kvinne som har hatt tilbudet siden ungdomsskolen. Ikke av samme byrå så klart. Men jeg tok det endelig, hadde egentlig aldri så veldig lyst. Men nå stortrives jeg og føler jeg har havnet på rett plass i livet. Jeg er selvfølgelig ikke kjendis og vil ikke bli det heller. Jeg klarer meg greit økonomisk. Men det er noen folk fra  fortiden min, som jeg hører hva sier fra gode venner og familie. 
Jeg er oppvokst på et lite sted og ble mobbet der. Jeg er ikke lenger interessert i dem, men det virker som det ikke er noe populært det jeg driver med. Men hvorfor de ikke bryr seg, hvorfor har de da sånn behov for å snakke meg ned? 
Jeg får se ting som har vært skrevet på nett og jeg hører hva som har blitt sagt. "Hun blir snart for gammel. Hva skal hun da? vaske toaletter?" Ok, her bruker de renholdningsyrket som skrekkekesempel nok en gang. Og jeg merker at de håper at jeg skal havne der, fordi jeg skal "betale" for at jeg "ble bedre enn dem"? For jeg kan ikke tro annet enn at det er det de tenker, når det er sånn innmari behov for å snakke ned.
Jeg har venninner med forskjellige yrker, og tenkr at så lenge de passer i jobbene sine så er det bra. Men å bli modell..det er altså ikke lov føler jeg. "man skal tilbake til virkeligheten" er en holdning som går igjen bak de som liksom lever i den virkelie verden nå. Så er det sik at de som jobber i butikk lever mer i virkeligheten enn en modell? 
Dette er ting jeg tror sitter veldig dypt hos folk. så jeg ser ikke bort fra at spydige kommentarer også kan komme her,
Jeg har liksom lært meg å ikke være arrogant, men jeg blir det virkelig igjen når jeg ser at folk vil drepe gleden til andre. For det er jo somregel fordi de ønsker det selv. 

Anonymkode: cab48...2f3

Det kan handle om misunnelse. Uansett er det smart å tenke utdannelse i tillegg om du ikke allerede gjør det, så du har noe å falle tilbake på etter hvert. 

Anonymkode: 8790a...bf8

[påskelilje]

Tja,.... det er nok mange som ser på modellyrket som et "liksomyrke", som ikke er et ordentlig yrke du kan leve av over lang tid. Vil tro at det er ekstremt få som kommer gjennom nåløyet og som kan ha en stabil og god inntekt, som vil være god nok til å forsørge deg selv og eventuelle barn. Jeg har ikke særlig høye tanker om modeller, må innrømme det. Jeg har mer tro på at folk må ta en utdannelse som passer til de evnene en har og som vil gi en stabil og forhåpentligvis sikker inntekt over lang tid.

Når det er sagt, så synes jeg de uttalelsene du har hørt, er smålige og uhøflige. Ikke greit å si dette! Jeg tviler på at mange kjenner misunnelse, i alle fall blant de som er eldre enn 20. En del tenåringer tenker nok at det måtte være toppen av lykken å bli modell, men de fleste tror jeg blir mest tilfredse med en jobb som gir stabil inntekt og nok inntekt ift kostnader, passelig faglige utfordringer og som passer best sammen med den livssituasjonen de er i (reisetid fra jobb, vakter, reisedøgn), som passer sammen med de livsverdiene den enkelte har og som gir en et passelig sosialt fellesskap daglig ut fra det behovet en har.