11-åring ihus, og en evig kamp hver dag! Tips!

[AnonymBruker]

Gutten vår på elleve,snart tolv, er svært krevende(kan ikke si for tiden, men i di siste 4 årene). Det kan gjerne være vi foreldre som er skyld i dette, og vi tar gjerne i mot konstruktiv kritikk. 

Saken er at han i utgangspunktet minner mer om en umoden 5/6 åring. Her kommer noen eksempler vi opplever daglig:

Bruker 30 min på å pusse tenner(,ikke ordentlig), så vi må hjelpe han for at ikke tennene skal ta skade. Han sier det er vondt, han er trøtt, hodeverk osv. og bare legger seg på gulvet og sutrer. 

Hvert eneste måltid er en tålmodighetsprøve, for han liker ikke mat rett og slett. Han er veldig tynn og jeg bruker mye krefter på å lage smoothie, og og alt han sier han lover å spise om bare han får det(spiser ubetydelig da også).bruker dyre summer på næringdrkker fra apoteket, bare for å få i han noe.

Klær: han er svært kresen, og nekter å gå i annet enn sine 3 favoritt klesplagg. Om disse ikke skulle være å finne, blir det oppstyr! Han nekter å gå i støvler og regntøy også,selv når det er styrtregn og kaldt. 

Han tror alt er kjeft , og selv om vi har en helt normal stemme, men gjerne må vær litt bestemt, ja, da krangler vi ifølge ham. Han er så utrolig nærtagende, og om jeg får.eks. hadde sagt at han måtte ta av seg capsen ved bordet,ja da er vi sinte. 

Det gjelder i svært mange andre situasjoner også, men det ville blitt for langt. 

Vi er fryktelig slitne av å ha det slik, og skjønner ikke hvordan det ble slik. 

Håper noen kan komme med litt innspill her!

Hilsen fortvilet mor

Anonymkode: 307f2...99b

[Lillemus]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gutten vår på elleve,snart tolv, er svært krevende(kan ikke si for tiden, men i di siste 4 årene). Det kan gjerne være vi foreldre som er skyld i dette, og vi tar gjerne i mot konstruktiv kritikk. 

Saken er at han i utgangspunktet minner mer om en umoden 5/6 åring. Her kommer noen eksempler vi opplever daglig:

Bruker 30 min på å pusse tenner(,ikke ordentlig), så vi må hjelpe han for at ikke tennene skal ta skade. Han sier det er vondt, han er trøtt, hodeverk osv. og bare legger seg på gulvet og sutrer. 

Hvert eneste måltid er en tålmodighetsprøve, for han liker ikke mat rett og slett. Han er veldig tynn og jeg bruker mye krefter på å lage smoothie, og og alt han sier han lover å spise om bare han får det(spiser ubetydelig da også).bruker dyre summer på næringdrkker fra apoteket, bare for å få i han noe.

Klær: han er svært kresen, og nekter å gå i annet enn sine 3 favoritt klesplagg. Om disse ikke skulle være å finne, blir det oppstyr! Han nekter å gå i støvler og regntøy også,selv når det er styrtregn og kaldt. 

Han tror alt er kjeft , og selv om vi har en helt normal stemme, men gjerne må vær litt bestemt, ja, da krangler vi ifølge ham. Han er så utrolig nærtagende, og om jeg får.eks. hadde sagt at han måtte ta av seg capsen ved bordet,ja da er vi sinte. 

Det gjelder i svært mange andre situasjoner også, men det ville blitt for langt. 

Vi er fryktelig slitne av å ha det slik, og skjønner ikke hvordan det ble slik. 

Håper noen kan komme med litt innspill her!

Hilsen fortvilet mor

Anonymkode: 307f2...99b

At en 11-åring sutrer sånn over tannpuss at han legger seg ned på golvet er da ikke normalt? Har dere sjekket om han faktisk har smerter?

At man kun vil bruke favorittklærne er nok ikke unormalt.

At et barn oppdager at mat eller ikke mat kan gi barnet enorm makt overfor foreldrene er heller ikke helt uvanlig. Han er tynn, men han vil neppe sulte seg ihjel om dere setter strengere grenser ang. maten.

Siden du selv sier at han virker veldig umoden i forhold til alder - har dere fått ham utredet? Det kan jo være noe som ligger bak, en diagnose? Det er jo en forskjell på hvordan man skal gripe det an om barnet har en diagnose eller om barnet er bortskjemt.

Har du lest boka "Den lille tyrann" av Prepokva? Barn kan i enkelte tilfeller overta makten helt i en familien uten at foreldrene ser hva som skjer, men jeg sier ikke at det er dette som har skjedd hos dere. Boka er såpass gammel at den ikke er i salg, men du får sikkert tak i den på biblioteket, ev. de kan låne den inn for deg.

[laban]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Saken er at han i utgangspunktet minner mer om en umoden 5/6 åring.

Flere av eksemplene du beskriver, støtter den observasjonen. Hvordan er han når han er andre steder enn hjemme - hvordan går det på skolen, og fungerer han i noen slags fritidsaktiviteter eller annet samvær med jevnaldrende?

Hvis han er like tydelig umoden i andre sammenhenger også, ville jeg søkt hjelp hos fagfolk. 11 - 12-årsalderen er ofte (for mange, men selvfølgelig ikke alle) den mest harmoniske perioden i oppveksten, før puberteten setter inn. Det er ikke vanlig at det er lange kamper rundt vanlige hverdags-gjøremål som tannpuss og måltider i den alderen.

[Kayia]

Som både Lillemus og Laban sier kan (særlig) gutter i den alderen holde på med mye rart, spesielt hjemme, uten at det er begrunnet i en diagnose. Vi spurte oss selv om vi hadde feilet helt med oppdragelsen i flere år vi, det virket jo ikke engang som han hadde lært grunnleggende hygiene sant! Men - jeg lover - normalen er svært utvidet når det kommer til pubertale gutter, og det går seg til tilslutt.

Dersom det ikke er begrunnet i en diagnose selvfølgelig, det blir noe annet. 

Hva sier skolen og hvordan fungerer han sammen med kompiser? 

[AnonymBruker]

takk for deres meninger! 

På skolen må han ha mange påminnelser. Han tøyser en del. De strever også med det samme som oss— at han tror alt er kjeft. 

Anonymkode: 307f2...99b

[AnonymBruker]

Men hva kan denne evige sutringen være? Har faktisk aldri vært borti en person som har sutret så mye som han, ikke en gang da jeg jobbet i barnehage. 

Må påpeke at han er veldig snill og ikke en «pøbel» , men han er så mentalt ustabil..

Anonymkode: 307f2...99b

[AnonymBruker]

1 time siden, Lillemus skrev:

At en 11-åring sutrer sånn over tannpuss at han legger seg ned på golvet er da ikke normalt? Har dere sjekket om han faktisk har smerter?

At man kun vil bruke favorittklærne er nok ikke unormalt.

At et barn oppdager at mat eller ikke mat kan gi barnet enorm makt overfor foreldrene er heller ikke helt uvanlig. Han er tynn, men han vil neppe sulte seg ihjel om dere setter strengere grenser ang. maten.

Siden du selv sier at han virker veldig umoden i forhold til alder - har dere fått ham utredet? Det kan jo være noe som ligger bak, en diagnose? Det er jo en forskjell på hvordan man skal gripe det an om barnet har en diagnose eller om barnet er bortskjemt.

Har du lest boka "Den lille tyrann" av Prepokva? Barn kan i enkelte tilfeller overta makten helt i en familien uten at foreldrene ser hva som skjer, men jeg sier ikke at det er dette som har skjedd hos dere. Boka er såpass gammel at den ikke er i salg, men du får sikkert tak i den på biblioteket, ev. de kan låne den inn for deg.

Han har tannregulering så han er nok litt øm, men dette har holdt på i flere år nå

Anonymkode: 307f2...99b

[frosken]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

takk for deres meninger! 

På skolen må han ha mange påminnelser. Han tøyser en del. De strever også med det samme som oss— at han tror alt er kjeft. 

Anonymkode: 307f2...99b

Mener skolen det er grunn til bekymring? Hvilke problemer er det på skolen annet enn at han trenger mange påminnelser? Og har ting vært vanskelig på skolen like lenge som hjemme?

 

[Lillemus]

5 timer siden, Kayia skrev:

Vi spurte oss selv om vi hadde feilet helt med oppdragelsen i flere år vi, det virket jo ikke engang som han hadde lært grunnleggende hygiene sant!

Guttungen gikk i dusjen når jeg ba om ham det, men han var nok oppe i tenårene før han fant ut selv at det var på tide med en dusj. Jentungen måtte kjeppjages i dusjen frem til ungdomsskolen omtrent - om jeg ba henne dusje kunne hun godt tvære og krangle og akkedere en time før hun omsider kapitulerte og gikk i dusjen...! Men det gikk seg da til det også.  

[Fionys]

Siden det har pågått så lenge og ikke blitt noe bedring ville jeg har søkt om hjelp. At gutten må drikke næringsdrikk fra apoteket er bekymringsverdig og bør tas opp med lege, hvis legen finner ut at gutten har behov for næringsdrikk så kan dere muligens få det på blåresept. 

Det skader ikke å søke om hjelp og veiledning, det viser bare at dere er gode foreldre som vil barnet det beste.

[Kayia]

1 time siden, Lillemus skrev:

Guttungen gikk i dusjen når jeg ba om ham det, men han var nok oppe i tenårene før han fant ut selv at det var på tide med en dusj. Jentungen måtte kjeppjages i dusjen frem til ungdomsskolen omtrent - om jeg ba henne dusje kunne hun godt tvære og krangle og akkedere en time før hun omsider kapitulerte og gikk i dusjen...! Men det gikk seg da til det også.  

Haha, kjent sak, og dHIMMEL så glad jeg er for at dette er fortid!  

Min holdt ut lenger enn dine, faktisk langt opp i ungdomsskolealder, og en gang spurte faktisk min mor om det regnet ute da han kom inn i stua med som for henne så ut som vått hår.... Ubevisst og perfekt kongekommentar som han faktisk tok til seg, og håret ble vasket bittelitt oftere etter dette... 

[AnonymBruker]

1 time siden, frosken skrev:

Mener skolen det er grunn til bekymring? Hvilke problemer er det på skolen annet enn at han trenger mange påminnelser? Og har ting vært vanskelig på skolen like lenge som hjemme?

 

De er litt bekymret, ja. De jobber vissnok med en del gutter på samme trinn. En slik ART-gruppe(sosial kompetanse trening). Har foreløpig ikke sett store bedringen. Den største utfordringen er at han ikke takler tilsnakk, og det trengs ikke en streng stemme engang.Vet lærere som har ignorert dårlig oppførsel (aldri alvorlig) for at de vet de ikke har "tid" til drama som kan vare i flere timer. Blir ikke riktig å slippe unna, men jeg forstår dem veldig godt. Her er det heller ikke snakk om st årsaken nettopp er å slippe unna. 

Vurderer sterkt å gå videre med dette

Anonymkode: 307f2...99b

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Kayia skrev:

Haha, kjent sak, og dHIMMEL så glad jeg er for at dette er fortid!  

Min holdt ut lenger enn dine, faktisk langt opp i ungdomsskolealder, og en gang spurte faktisk min mor om det regnet ute da han kom inn i stua med som for henne så ut som vått hår.... Ubevisst og perfekt kongekommentar som han faktisk tok til seg, og håret ble vasket bittelitt oftere etter dette... 

Hege, den var god😀hilsen ts

Anonymkode: 307f2...99b

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Fionys skrev:

Siden det har pågått så lenge og ikke blitt noe bedring ville jeg har søkt om hjelp. At gutten må drikke næringsdrikk fra apoteket er bekymringsverdig og bør tas opp med lege, hvis legen finner ut at gutten har behov for næringsdrikk så kan dere muligens få det på blåresept. 

Det skader ikke å søke om hjelp og veiledning, det viser bare at dere er gode foreldre som vil barnet det beste.

Har vær hos lege 2 ganger med han i angre dette. Har fått avslag på henvisning fra lege til ernæringsfysiolog med begrunnelsen" ikke syk". 

Jeg har hatt gutten med noen ganger vi har kjøpt disse drikkene, og det første de spør om er om han ikke får disse dekket. De er like øvied. Han er 159cm og veier 33 kg. Før jeg fant ut om disse næringsdrikkene veide han 27 med en høyde på 157. 

Takk for svaret ditt:)

Anonymkode: 307f2...99b

[AnonymBruker]

Uff, det ble mye skrivefeil her!

Anonymkode: 307f2...99b

[AnonymBruker]

Hva med å snakke med helsesøster på skolen?. Skolepsykologen? Kan det tenkes at han mistrives i forhold til venner, at han har angst, autistiske trekk, konsentrasjonsproblemer, ADD, er høysensitiv ? Det er lurt å utelukke ting før man skylder på en usunn dynamikk mellom foreldre og barn. Fastlegen er noen ganger lettere å få « på gli» hvis man har en annen fagperson i ryggen. Kontakt evt noen i det private hjelpeapparatet ? 

Anonymkode: 18d57...c82

[AnonymBruker]

Har snakker med helsesøster flere ganger, men hun tenker at han er i puberteten., 

har tenkt mange av diagnosene som du her never, spesielt autistiske trekk, ADHD/ADD. konsentrasjon og oppmerksomhet er veldig sentralt her, tror jeg. Prøver å ikke sykeliggjøre heller, men ser jo at gutten har store utfordringer. 

Anonymkode: 307f2...99b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har snakker med helsesøster flere ganger, men hun tenker at han er i puberteten., 

har tenkt mange av diagnosene som du her never, spesielt autistiske trekk, ADHD/ADD. konsentrasjon og oppmerksomhet er veldig sentralt her, tror jeg. Prøver å ikke sykeliggjøre heller, men ser jo at gutten har store utfordringer. 

Anonymkode: 307f2...99b

Glemte høysensensitiv, det er det ingen tvil;)

Anonymkode: 307f2...99b

[Lillemus]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har snakker med helsesøster flere ganger, men hun tenker at han er i puberteten., 

har tenkt mange av diagnosene som du her never, spesielt autistiske trekk, ADHD/ADD. konsentrasjon og oppmerksomhet er veldig sentralt her, tror jeg. Prøver å ikke sykeliggjøre heller, men ser jo at gutten har store utfordringer. 

Anonymkode: 307f2...99b

Puberteten??? Dette høres da definitivt ikke ut som noen typiske pubertetssymptomer spør du meg!

[Villanda]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Glemte høysensensitiv, det er det ingen tvil;)

Anonymkode: 307f2...99b

Hva med BUP?