Gjest elina777 Skrevet 9. november 2018 Skrevet 9. november 2018 (endret) Og jeg blir gammel uten å få delta i særlig grad. Ikke får jeg mann, barn, jobb, utdannelse, særlig med venner, bestevenninna mi har forlatt meg til Polen. Kanskje det jeg burde gjøre. Lære polsk og emigrere. Kanskje jeg burde få SSRI siden det skaper nye hjerneceller og jeg har erklært mistanke om lett redusert kognitiv funksjon pga psykose. Bare at ssri ga meg nettopp psykose. Men da gikk jeg på abilify som ikke funket. Xeplion funker jo. Men livet bare glir forbi for det. Endret 9. november 2018 av elina777 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. november 2018 Skrevet 9. november 2018 2 minutter siden, elina777 skrev: Og jeg blir gammel uten å få delta i særlig grad. Ikke får jeg mann, barn, jobb, utdannelse, særlig med venner, bestevenninna mi har forlatt meg til Polen. Kanskje det jeg burde gjøre. Lære polsk og emigrere. Kanskje jeg burde få SSRI siden det skaper nye hjerneceller og jeg har erklært mistanke om lett redusert kognitiv funksjon pga psykose. Bare at ssri ga meg nettopp psykose. Men da gikk jeg på abilify som ikke funket. Xeplion funker jo. Men livet bare glir forbi for det. Sånn er det for mange. Livet er oppskrytt. Det skal liksom være så fantastisk. Det er jug og fanteri. Anonymkode: ee36e...c52 0 Siter
motorPrøysen Skrevet 9. november 2018 Skrevet 9. november 2018 Heldigvis har du fri vilje og dermed muligheten til å endre måten du lever livet ditt på. Det kan være et lite skritt til å begynne med. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. november 2018 Skrevet 9. november 2018 25 minutter siden, motorPrøysen skrev: Heldigvis har du fri vilje Har vi egentlig det? Anonymkode: ee36e...c52 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. november 2018 Skrevet 9. november 2018 Enig i mye i begge deler. Strikking er begynt å avlede mye negatiivitet for meg. En nyttig ting også. Man kan bare gjøre hva man kan i alt slik har alltid jeg tenkt. Anonymkode: d812c...ac9 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. november 2018 Skrevet 9. november 2018 Funker for meg og til mitt bruk.( litt galgenhumor har aldri skada noen)😎 Anonymkode: d812c...ac9 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. november 2018 Skrevet 9. november 2018 Jeg føler mer og mer at jeg er kommet til sjels år og alder og alt trenger man ikke lenger. Mye en lettelse å vite. Vet hvor jeg er liksom i eget liv. Jeg mener.. Alt behøver ikke være helsvart selv om man drar på åra. Mye kan man fremdeles gjøre noe ved. Anonymkode: d812c...ac9 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. november 2018 Skrevet 9. november 2018 "Livet er ikke over fordi det er forbi" liksom. Prøve å tenke positivt.😊 Anonymkode: d812c...ac9 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. november 2018 Skrevet 9. november 2018 Hvor gammel er du da? Jeg tviler på at du er så gammel at det er "for sent" å få utdanning, jobb, man og barn. Min søster studerer medisin i utlandet, og på studiet hennes er det blant annet en nordmann på 40 år. Det er som regel ikke for sent å gjøre det man vil:-) Dog kan det bli for sent hvis du hele tiden tenker at det er for sent, for plutselig er du 65 år og har brukt hele livet på å tenke: "jeg er for gammel". Anonymkode: cf596...aac 0 Siter
Kissejanson Skrevet 9. november 2018 Skrevet 9. november 2018 Det er ingen som har påstått at livet er enkelt:) 0 Siter
motorPrøysen Skrevet 9. november 2018 Skrevet 9. november 2018 Jeg blir ikke helt overbevist av argumentet til Sam Harris. Ja, det fins visse grunnleggende egenskaper ved universet man ikke kan endre, men det betyr ikke at det ikke er rom for frie valg. For meg minner det han sier om Heideggers begrep om kastehet, som heller ikke står i motsetning til fri vilje. Og, uansett, hvis nå fri vilje skulle vise seg å være en illusjon — da blir neste spørsmål om det vil føre til et bedre liv å tro på den illusjonen. Og det tror jeg definitivt. Eller som William James sa: "My first act of free will shall be to believe in free will." 0 Siter
FjellOgDalar Skrevet 9. november 2018 Skrevet 9. november 2018 Jeg føler det slik jeg og, selv om jeg ikke er gammel i år. Livet har vært, og er fortsatt svært utfordrende og jeg blir trøtt og mett på det. Får liksom en slags boblefølelse. Hjemme lever jeg mye igjennom dataskjermen. Er jeg ute gjør jeg det som forventes av meg, og dagene går. Sinn er det bare. Barn og familie har aldri vært særlig aktuelt for meg, men å tenke for mye "hvisomatedersomate" om valg jeg tok da jeg f.eks. bestemte hvilken linje jeg ville gå på vis, være bitter over de andre mislykkede forsøkene jeg har gjort både med arbeid og utdannelse... Det hjelper ikke, men det kan være litt for lett å hengi seg til slike tankebaner av og til. Noen ting må man bare svelge, selv om det smaker høgg og det er svært lett å brekke seg. Men det verste som kan skje meg er avgjort om jeg må leve i 50+ år til. Er 37 nå... 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. november 2018 Skrevet 9. november 2018 Høres ut som meg. Er også like gammel som deg. Anonymkode: bfe13...bf8 0 Siter
Betti 11 Skrevet 10. november 2018 Skrevet 10. november 2018 Jeg nærmer meg 50 og føler livet gå forbi meg. Hva skal jeg gjøre i fritiden. Alle er opptatt med familien og slektninger. Tilbudet i kommunen er for barn og eldre. Jeg er mellom begge to. Jeg har flere venner men de har ikke mye tid pga. småbarn. Så sitter man igjen foran dataskjermen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.