Gå til innhold
elina777

Livet bare glir forbi

Anbefalte innlegg

elina777

Og jeg blir gammel uten å få delta i særlig grad. Ikke får jeg mann, barn, jobb, utdannelse, særlig med venner, bestevenninna mi har forlatt meg til Polen. Kanskje det jeg burde gjøre. Lære polsk og emigrere. Kanskje jeg burde få SSRI siden det skaper nye hjerneceller og jeg har erklært mistanke om lett redusert kognitiv funksjon pga psykose. Bare at ssri ga meg nettopp psykose. Men da gikk jeg på abilify som ikke funket. Xeplion funker jo. Men livet bare glir forbi for det.

Endret av elina777

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
2 minutter siden, elina777 skrev:

Og jeg blir gammel uten å få delta i særlig grad. Ikke får jeg mann, barn, jobb, utdannelse, særlig med venner, bestevenninna mi har forlatt meg til Polen. Kanskje det jeg burde gjøre. Lære polsk og emigrere. Kanskje jeg burde få SSRI siden det skaper nye hjerneceller og jeg har erklært mistanke om lett redusert kognitiv funksjon pga psykose. Bare at ssri ga meg nettopp psykose. Men da gikk jeg på abilify som ikke funket. Xeplion funker jo. Men livet bare glir forbi for det.

Sånn er det for mange. Livet er oppskrytt. Det skal liksom være så fantastisk. Det er jug og fanteri.

Anonymkode: ee36e...c52

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
motorPrøysen

Heldigvis har du fri vilje og dermed muligheten til å endre måten du lever livet ditt på. Det kan være et lite skritt til å begynne med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
25 minutter siden, motorPrøysen skrev:

Heldigvis har du fri vilje 

Har vi egentlig det?

 

Anonymkode: ee36e...c52

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Enig i mye i begge deler. Strikking er begynt å avlede mye negatiivitet for meg. En nyttig ting også. Man kan bare gjøre hva man kan i alt slik har alltid jeg tenkt.

Anonymkode: d812c...ac9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Funker for meg og til mitt bruk.( litt galgenhumor har aldri skada noen)😎

Anonymkode: d812c...ac9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg føler mer og mer at jeg er kommet til sjels år og alder og alt trenger man ikke lenger. Mye en lettelse å vite. Vet hvor jeg er liksom i eget liv. Jeg mener.. Alt behøver ikke være helsvart selv om man drar på åra. Mye kan man fremdeles gjøre noe ved.

Anonymkode: d812c...ac9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

"Livet er ikke over fordi det er forbi" liksom. Prøve å tenke positivt.😊

Anonymkode: d812c...ac9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hvor gammel er du da? Jeg tviler på at du er så gammel at det er "for sent" å få utdanning, jobb, man og barn. Min søster studerer medisin i utlandet, og på studiet hennes er det blant annet en nordmann på 40 år. Det er som regel ikke for sent å gjøre det man vil:-) Dog kan det bli for sent hvis du hele tiden tenker at det er for sent, for plutselig er du 65 år og har brukt hele livet på å tenke: "jeg er for gammel". 

Anonymkode: cf596...aac

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
motorPrøysen

Jeg blir ikke helt overbevist av argumentet til Sam Harris. Ja, det fins visse grunnleggende egenskaper ved universet man ikke kan endre, men det betyr ikke at det ikke er rom for frie valg. For meg minner det han sier om Heideggers begrep om kastehet, som heller ikke står i motsetning til fri vilje.

Og, uansett, hvis nå fri vilje skulle vise seg å være en illusjon — da blir neste spørsmål om det vil føre til et bedre liv å tro på den illusjonen. Og det tror jeg definitivt. Eller som William James sa: "My first act of free will shall be to believe in free will." 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
FjellOgDalar

Jeg føler det slik jeg og, selv om jeg ikke er gammel i år. Livet har vært, og er fortsatt svært utfordrende og jeg blir trøtt og mett på det. Får liksom en slags boblefølelse. Hjemme lever jeg mye igjennom dataskjermen. Er jeg ute gjør jeg det som forventes av meg, og dagene går. Sinn er det bare. Barn og familie har aldri vært særlig aktuelt for meg, men å tenke for mye "hvisomatedersomate" om valg jeg tok da jeg f.eks. bestemte hvilken linje jeg ville gå på vis, være bitter over de andre mislykkede forsøkene jeg har gjort både med arbeid og utdannelse... Det hjelper ikke, men det kan være litt for lett å hengi seg til slike tankebaner av og til. Noen ting må man bare svelge, selv om det smaker høgg og det er svært lett å brekke seg. Men det verste som kan skje meg er avgjort om jeg må leve i 50+ år til. Er 37 nå...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Høres ut som meg. Er også like gammel som deg. 

Anonymkode: bfe13...bf8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Betti 11

Jeg nærmer meg 50 og føler livet gå forbi meg. Hva skal jeg gjøre i fritiden. Alle er opptatt med familien og slektninger. Tilbudet i kommunen er for barn og eldre. Jeg er mellom begge to. Jeg har flere venner men de har ikke mye tid pga. småbarn. Så sitter man igjen foran dataskjermen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her