Utredning

[Mëmëso]

Er det vanlig å føle at man mister en og en bit av seg selv og går mer og mer i oppløsning for hver gang? At det blir verre for hvert lag som skrelt av, selv om det som kommer frem nok bare er bagateller i det store og hele? Vil den følelsen gå over bare jeg holder ut? 

[Gjest]

Ja, en blir «hudløs».. 

[AnonymBruker]

Ja. Før ble jeg på gråten i etterkant av konfrontasjoner om egen situasjon osv, nå er jeg blitt veldig selvbevisst, selvironisk og ganske nummen. Går på zoloft også, den har tatt fra meg opplevelsen av å bli rørt/lei meg. Vet ikke hva jeg synes om det egentlig, men ingenting sårer meg så mye lenger. Det er på en måte greit.

ingen medalje uten bakside

Anonymkode: 05846...f49

[Mëmëso]

Mhm, jeg tror ikke det er så mye fælt han kan si som jeg ikke allerede har tenkt om meg selv (joda, han kan sikkert finne masse), jeg er i grunn hele tiden forberedt på irritasjon, kjeft, negative kommentarer og slikt. Og jo mer han får vite, desto mer forventer jeg at han forakter meg. Av en eller annen grunn virker det som han har fått for seg at det gjør godt å åpne opp og betro seg... menehh.. nei..!! Det er jo mer som at alt man sier kan og vil bli brukt mot meg, men likevel forteller jeg om det. Helt ulogisk i grunn å si noe som helst!

Endret 10. november 2018 av Mëmëso