Stemningslidelse vs. Forstyrra personlighet

[AnonymBruker]

Får sånne tanker om at den friske meg ikke er ekte, og om at jeg har personlighetsforstyrrelse i stedet for eller i tillegg til stemningslidelse. Må vet jeg at det er sånn jeg tenker når deprimert, og når jeg har blitt frisk, eller "fake-frisk", "innser" jeg at kun var nærmest en vrangforestilling. 

Hva om forestillingen ikke er vrang. Hva jobber man med i terapi hvis man har eupf,  og hvordan i praksis?

Hva skiller utover ustabilt stemningsleie? Husker noe om problemer i kontakt med andre å. Det som er er at noen ganger så jeg interessen for andre. Og i noen perioder er jeg lett fornærmelig, begynner lett å grine. Og så kanskje det bare er fake i de periodene jeg er mer sosial, interessert i andre, og tåler normalt mye uten tårer. 

"Bare "tegn på begynnende depresjon i følge planen min, men hva om mine gode perioder virkelig ikke er ekte? Men har det jo fint i deperiodene. Da er det kanskje ikke et problem om det er fake.

Noen få ganger med års mellomrom har jeg trengt og hatt nytte av innleggelse. Hva hvis jeg har eupf  og får behov for det igjen?

Får ikke sove. Eller  får ikke hodet ned på puta. Merkelig fenomen. Får kanskje sove når jeg bare kommer i horisontalen.

Anonymkode: 757af...2cb

[Gjest elina777]

Kanskje det bare er en hang up du har

[AnonymBruker]

7 timer siden, elina777 skrev:

Kanskje det bare er en hang up du har

Kanskje.  kanskje ikke.

Vet jo at en annen forskjell er at pf har man hele tiden, og depresjoner periodevis, men så er det dette med at kanskje jeg har noe hele tiden, også når jeg tror jeg har det bra. Bare at jeg ikke innser det i gode perioder. At jeg bare innbiller meg selv og andre at jeg er frisk da.

Hvis jeg virkelig ikke har pf, er dette en slags stemningskongruent vrangforestilling? Siden disse tankene plager meg bare i dårlige perioder,  mest i starten egentlig, når jeg blir mer deprimert  blir jeg mer stabilt nede og så kraftløs at jeg skjønner det ikke bare er pf. Kan jo selvfølgelig ha begge deler. Men tankene plager meg bare i perioder, men kan jo fortsatt ha pf i gode perioder, bare at jeg ikke innser det da.

Akkurat nå for tiden, når jeg ikke må ta meg sammen, kommer en følelse over meg, nedstemthet kanskje,  og en følelse av at min ellers gode fungering ikke er virkelig. Greier ennå å fungere når er med andre, automatisk i motsetning til når lenger nede.

Går det an i perioder å late som man er velfungerende, når det gjelder både jobb og på hjemmebane, og god på kommunikasjon og relasjon på jobb.

Når jeg kommer meg tenker jeg at jeg nesten er to forskjellige personer som deprimert og frisk, da er jeg overbevist om at det er depresjonen som forteller meg at jeg trolig har pf.

Er så ambivalent til hvilke tanker jeg skal tro på. Har noen andre tegn på begynnende depresjon også, så det kan jo være det.

Anonymkode: 757af...2cb