Forebygging av sykdom blant eldre for å unngå sykehisinnlegging

[AnonymBruker]

Hørte  i dag tidlig på radio at man ønsket i større grad å unngå sykehusbelastning av eldre personer da man mente at uttørring, forkjølelse o.l mere kunne forebygges. Jeg er ikke helsepersonell ,men har selv sett hvordan noe av dette fungerte. Hjemsykepleiere påpekte ved sine besøk ved å klype mor og far i hånden at de kanskje fikk i seg for lite væske. Når de ble dirigert til den lokale øyeblikkelige hjelp og der innlagt på ubestemt " korttid" for å rette på væske  ble tilstand og alt bare forvirret og verre .Etter engstelse og påtrykk fra meg ble veien videre sykehus uten noe særlig bedring. Jeg mener det er ting som ikke er så enkelt. Her mangler ofte ressurser i alle ledd. Ikke minst det følsesmessige belastninger og forståelse for alt det dramatiske som skjer med en familienhet når alvorlig sykdom inntreffer også ved høy alder. Den gamle fyller en plass i familien som heller ikke er så lett å bare tro er ingenting. Jeg mener her prøver man bare å skyve støvet under teppet og skule skrikende mangel på ressurser. Mange familier rammes hardt på så mange måter i dag. Det er ikke alt som er så enkelt å forebygge mener jeg. Man tilslørt virkeligheten ved sånne utspill synes jeg.

Debatt?

Anonymkode: 9e9fb...8d8

[AnonymBruker]

Det kommer lite frem hvor mange som får ødelagt livet sitt på grunn av feil eller manglende helsehjelp. Tilbudet man har treffer ikke hva folk trenger men det har man ikke lyst til å se. Å komme til spesialist er snart en umulighet for " de over søtti".

Anonymkode: 9e9fb...8d8

[AnonymBruker]

Jeg tror sannheten mye om disse tingene er stor ressursmangel i mange kommuner og mange både gamle og  helt unge pasienter som bærer store traumer for mye de har opplevet livet og vonde og vanskelige livshistorier. Oppgavene kan bli for store tror jeg før hvemsomhelst.

Anonymkode: 9e9fb...8d8

[AnonymBruker]

Folk kan bare tenke selv om hvordan mange må ha det. Kanskje også uten så mye formelle rettigheter i noe system. Tro mange faller mellom stolene både unge som gamle. Resultatet blir som mest fryktet at fra før veldig svake grupper blir enda mer skadelidende mener jeg. Et ressurs-løft trengs i mange kommuner tror jeg fra nord til syd. Kanskje mest nord. Jeg vet ikke. Men å sende ut signaler om at folk selv skal forebygge manglende appetitt som kanskje er forårsaket av depresjoner eller for unge som kanskje sitter isolert på rommet sitt og hører foreldres harde ord uten en god skolekamerat engang å dele sorger og bekymringer med og sliter med å ikke føle seg god nok på grunn av tankeløse kommentarer fra mennesker so.m knapt kjenner en. Minner mer om ansvarsfraskrivelse synes jeg. Folk tenker selv i dag.

Anonymkode: 9e9fb...8d8

[laban]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hørte i dag tidlig på radio at man ønsket i større grad å unngå sykehusbelastning av eldre personer da man mente at uttørring, forkjølelse o.l mere kunne forebygges. Jeg er ikke helsepersonell, men har selv sett hvordan noe av dette fungerte. Hjemsykepleiere påpekte ved sine besøk ved å klype mor og far i hånden at de kanskje fikk i seg for lite væske. Når de ble dirigert til den lokale øyeblikkelige hjelp og der innlagt på ubestemt "korttid" for å rette på væske  ble tilstand og alt bare forvirret og verre. Etter engstelse og påtrykk fra meg ble veien videre sykehus uten noe særlig bedring.

Men tror du ikke det er nettopp dette som er poenget: Det er mye bedre å sette inn tiltak i f.eks. hjemmetjenestene, for å forebygge dehydrering og andre typiske lidelser hos de eldste, enn å vente til det blir så alvorlig at de må på helsehus (som korttidsopphold vel heter nå) eller sykehus. Ved innleggelser oppveies ofte fordelene ved riktig ernæring etc., av økt forvirring, fordi pasientene må tas ut av hjemmet og den kjente hverdagen.

Jeg har, i likhet med deg (tror jeg?), mistet svært gamle foreldre de siste årene. Det er ikke så mye helsevesenet kan gjøre når funksjonene skrus av og pasientene slutter å ta til seg næring. Alt stopper et sted, også når man ikke har en konkret, dødelig sykdom.

Én av foreldrene mine fikk pacemaker i høy alder og levde med den i mange år til h*n gikk bort nesten 97 år gammel. Så jeg kjenner ikke igjen det med at de over 70 år ikke får hjelp. Men det må være et realistisk håp om bedring og økt livskvalitet, ellers blir jo behandlingen bare til plage.

Jeg tror både hjemmetjenestene, helsehusene og sykehjemmene kunne blitt bedre med økte ressurser.  Det er triste forhold mange steder, spesielt i storbyene. Mange plasseres nok på "feil nivå", f.eks. de som burde hatt heldøgnsplass, men i stedet må klare seg med ustabile hjemmetjenester. Jeg håper de bygger ut det tilbudet som kalles omsorg+ innen det blir min tur om noen år, der man har egne boenheter med tilgjengelige servicetjenester som kan økes ved behov.