Fra kjærlig til egoisme

[AnonymBruker]

Hjelp! Jeg har hatt en god og nær samboer i 5 år, men de siste mnd merket jeg stadig endring i personlighet. Fra å være opptatt av andre, av familie med fokius på en god inkluderende hverdag, begynte han å ta valg som han ikke inkluderte meg, som  å endre samværsdager med barn fra tidligere forhold, skulker på jobb, handler mer på impuls, melder seg på kampsport-trening (plutselig), bestiller valp uten å fortelle om det (fikk stoppet dette da vi har en voksen hund fra før). Han har virket mer som en 12 åring enn 50 år. Han er passiv når vi snakker, lukker seg helt inne og har plutselig "ingen ord" i setningene sine. Svinger fra å "elske meg" meg til å trenge "egentid med tankekjøret sitt". Klarer ikke uttrykke seg lenger, mens samtidig opptatt av at han er "en bra mann". Jeg har aldri sagt noe annet, men har etterlyst dialog. Når jeg påpeker hans svingninger og tilbaketrukkenhet tar han alt som kritikk og han trekker seg tilbake i dager, ref; "Han klarer jo ingenting, alt han sier og gjør er feil i mine øyne". Jeg blir utslitt og etthvert forsøk på å komme i dialog ender med krangel; "han orker ikke, er sliten etc".  De siste mnd har jeg vært bekymret for han. Passiv aggresiv handlingsmønster og innimellom dager uten at han vil se meg eller snakke ("sliten"). Har spurt om jeg har gjort han noe, om det er en annen - bedt på mine knær om noen svar.  De siste ukene var helt forferdelige da han også løy til sin sjef og sa han var syk mens han i virkligheten dro til utlandet fordi han hadde så mye "tankekjør"?! Da han kom tilbake etter denne turen fant jeg ut på hans mobil at han var der med en "dame" (tidligere bekjentskap). Ser han har løyet i flere måneder, om små ting og store ting, treff med henne, turer og bistand -  men prøvde iherdig å dekke over. Da jeg fant ut om denne kvinnen ville han først i parterapi. Ett døgn senere vil han ut av forholdet med meg. Jeg lot han dra, og er nå i dialog KUN for å overta huset, kjøpet han ut. Vi har ingen kontakt utover "praktiske forhold" og jeg må nesten mase på han for å få løst det økonomiske, få oversikt, høre hva han skal ha osv. Jeg har hevet meg over det som har skjedd, og snakker ordentlig til han i forbindelse med husovertagelse. Selv om jeg er knust vil jeg ikke vise han det og jeg gjør ingenting for å få han tilbake. Jeg tar ikke opp detaljer, men han kan ta opp selv og benekte hardnakket for at det har vært noe fysisk (jeg vet bedre). Fortsatt kan han gjøre rare ting som å sende meg bildet av "hunden" på morningen, men ellers snakker vi ikke sammen. Er dette vanlig oppførsel? Mistet hodet pga forelskelse? Eller ligger det noe mer til det? Tapet er jævlig, men samtidig sjokket over at jeg ikke kjenner han igjen! Noen som har vært borti dette?

Anonymkode: c0c4a...3b8

[kupton]

Jeg får en følelse av bipolar lidelse.