Frivillig vs tvang

[AnonymBruker]

Når du nesten blir rørt over legevaktlegens "omsorg" for deg som vil ha deg til å legges inn frivillig, i stedet for tvang, og du da velger det første for å unngå det andre 

Og så når du kommer på akuttmottaket på fylkessykehuset, og får beskjed om at det ikke er noe de kan hjelpe deg med fordi du er der frivillig, og bare må reise hjem hvis du ønsker det. 

Symptomene er de samme begge steder: Selvskadende og sterkt suicidal. Den første legen (legevakt) ville altså legge meg inn "på paragraf" hvis jeg ikke lot meg legge inn frivillig. Jeg kom jo da i skade for å tro at livet mitt og helsa mi var viktig. Men så bryr ikke legen på sykehuset seg, og sier bare at vil jeg skade meg og ta livet av meg, så kan de ikke hindre meg i det siden jeg er der frivillig. 

Jeg skrev meg ut rett etter den samtalen. Og nå er jeg hjemme, men har fremdeles de samme helvetes jævla symptomene! 

 

 

Anonymkode: 4f3be...381

[AnonymBruker]

Gidder ikke dette mer. 

Anonymkode: 4f3be...381

[AnonymBruker]

Går ikke til legevakt mer for å få hjelp nå. Er jo ingen som bryr seg uansett. Det er bare tilsynelatende! 

Fuck my life!

Anonymkode: 4f3be...381

[AnonymBruker]

Bet av meg "armbåndet" jeg fikk ved innskrivelsen minutter etter samtalen, og sa jeg ville hjem. Det var helt greit det, og nå er jeg som sagt hjemme. 

Anonymkode: 4f3be...381

[frosken]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du nesten blir rørt over legevaktlegens "omsorg" for deg som vil ha deg til å legges inn frivillig, i stedet for tvang, og du da velger det første for å unngå det andre 

Og så når du kommer på akuttmottaket på fylkessykehuset, og får beskjed om at det ikke er noe de kan hjelpe deg med fordi du er der frivillig, og bare må reise hjem hvis du ønsker det. 

Symptomene er de samme begge steder: Selvskadende og sterkt suicidal. Den første legen (legevakt) ville altså legge meg inn "på paragraf" hvis jeg ikke lot meg legge inn frivillig. Jeg kom jo da i skade for å tro at livet mitt og helsa mi var viktig. Men så bryr ikke legen på sykehuset seg, og sier bare at vil jeg skade meg og ta livet av meg, så kan de ikke hindre meg i det siden jeg er der frivillig. 

Jeg skrev meg ut rett etter den samtalen. Og nå er jeg hjemme, men har fremdeles de samme helvetes jævla symptomene! 

 

 

Anonymkode: 4f3be...381

Det er lett å forstå at dette har vært en vanskelig opplevelse for deg. Først så lar du deg berøre av at legevaktslegen viser omsorg, og så møter du sykehuslegen som er opptatt av å ansvarliggjøre deg - noe som til tross hvor velment det er, også kan oppleves som svært avvisende. 

Jeg vet ikke noe om din historikk i forbindelse med innleggelser. Generelt sett så mener jeg at man skal ha en del erfaring med psykiatri, før man skjønner logikken i den typen ansvarliggjøring du ble utsatt for av sykehuslegen. Formelt sett har han på sett og vis rett, samtidig som du jo vet at i unntakstilfeller så benyttes nødrett til å beskytte også frivillig innlagte mot seg selv. Det er imidlertid neppe det formelle som har motivert hans utsagn, men mer det at avdelingen har erfaring med at om noen ønsker å ødelegge seg selv under en innleggelse, så er det svært vanskelig å stoppe dem. En del ganger utvikler jo innleggelser seg til "katt og mus-lek", hvor både pasient og personale oppfyller sine forventede roller. Det er få ting som kan utvikle seg mer destruktivt, enn at personalet gir inntrykk av at de skal kunne stoppe utagering, mens pasienten stadig blir mer kreativ med tanke på hvordan utagere. 

Uansett om sykehuslegens begrunnelse er god, så høres det ikke ut som om han har vært i stand til å formidle budskapet på en god måte. Kanskje hadde du bare trengt en rolig natt og noen omsorgsfulle mennesker, for å komme inn på et bedre spor igjen. 

Hva kan du gjøre for å komme deg gjennom natten på en best mulig måte?

[AnonymBruker]

Det må være en veldig lei situasjon du er blitt " plassert" i. Godt du er hjemme igjen. Vær klar over at om man legger seg inn frivillig kan de nårsomhelst fatte tvangsvedtak osv. kanskje mot din egenvurdering der og da og det er en enda værre situasjon å havne i. Kanskje miste siste rest av helse man har. Også for eventuelle pårørende som da ikke vet hva de skal tro og kastes ut i dypeste fortvilelse kanskje.  Kanskje hva du trenger er sykemelding og anerkjennelse av at du er syk nå og må ta ekstra godt være på deg selv m.h.p livsførsel osv. Bestill time hos fastlegen og drøft situasjonen og de muligheter som er.

God bedring😊 Håper du klarer å glemme bort dette med selvskadingsimpulser.. Enkelte av oss tyr til sigaretter men det er ikke noe bedre. 

Jeg er ikke helsepersonell og er en del dårlig om dagen selv ,men det har med foreldre som gikk bort på så dramatisk vis å gjøre. Konstant klump i magen fordi jeg fortsatt ingenting forstår. Så jeg føler jeg vet litt om hvor syke folk kan bli og hvor dårlig utbygget helsevesenet er mange steder. Eller dårlig prioritert kanskje.  Avhenger kanskje av øynene som ser. Jeg vet ikke. Men jeg har en grav å gå til. Mange har ikke det engang.

Hva gjelder helsevesen så er mitt inntrykk at enkelte bare mangler noe alvorlig og er nok i lei knipe selv med opphopning av pasienter de verken har kur eller penger til i forskjells  Norge 

Anonymkode: fcd33...550

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når du nesten blir rørt over legevaktlegens "omsorg" for deg som vil ha deg til å legges inn frivillig, i stedet for tvang, og du da velger det første for å unngå det andre 

Og så når du kommer på akuttmottaket på fylkessykehuset, og får beskjed om at det ikke er noe de kan hjelpe deg med fordi du er der frivillig, og bare må reise hjem hvis du ønsker det. 

Symptomene er de samme begge steder: Selvskadende og sterkt suicidal. Den første legen (legevakt) ville altså legge meg inn "på paragraf" hvis jeg ikke lot meg legge inn frivillig. Jeg kom jo da i skade for å tro at livet mitt og helsa mi var viktig. Men så bryr ikke legen på sykehuset seg, og sier bare at vil jeg skade meg og ta livet av meg, så kan de ikke hindre meg i det siden jeg er der frivillig. 

Jeg skrev meg ut rett etter den samtalen. Og nå er jeg hjemme, men har fremdeles de samme helvetes jævla symptomene! 

 

 

Anonymkode: 4f3be...381

Eh hva faen? Ser du hva du selv skriver eller? Først så blir du altså glad fordi legen på legevakta nevner at du havner på tvang dersom du ikke legger deg inn frivillig og når sykehuset senere sier at du er innlagt frivillig og at du kan gå når du vil så ønsker du plutselig ikke å være innlagt mer og drar hjem på trass (i et håp om å bli stoppet?)?

Har du eupf? 

Anonymkode: 9176a...2a3

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når du nesten blir rørt over legevaktlegens "omsorg" for deg som vil ha deg til å legges inn frivillig, i stedet for tvang, og du da velger det første for å unngå det andre 

Og så når du kommer på akuttmottaket på fylkessykehuset, og får beskjed om at det ikke er noe de kan hjelpe deg med fordi du er der frivillig, og bare må reise hjem hvis du ønsker det. 

Symptomene er de samme begge steder: Selvskadende og sterkt suicidal. Den første legen (legevakt) ville altså legge meg inn "på paragraf" hvis jeg ikke lot meg legge inn frivillig. Jeg kom jo da i skade for å tro at livet mitt og helsa mi var viktig. Men så bryr ikke legen på sykehuset seg, og sier bare at vil jeg skade meg og ta livet av meg, så kan de ikke hindre meg i det siden jeg er der frivillig. 

Jeg skrev meg ut rett etter den samtalen. Og nå er jeg hjemme, men har fremdeles de samme helvetes jævla symptomene! 

 

 

Anonymkode: 4f3be...381

Jeg ser ikke helt problemet. De kan jo faktisk ikke hindre deg fra å ta ditt eget, hvis du virkelig vil det. Hvis man er på frivillig paragraf er det sjeldent at man blir holdt tilbake på nødrett eller overført til tvunget psykisk helsevern. Da må man ha en konkrete selvmordsplan/være i alvorlig og nærliggende fare for eget liv. Eller andres liv, eller mangle samtykkekompetanse. Du var ikke i nærliggende fare for å ta ditt eget liv, så da kunne han ikke holde deg igjen på tvang. 

Det virker ikke som om legen ikke brydde seg, men han prøvde nok å få deg til å beholde ansvaret for ditt eget liv. Å fortelle noen at de kan bestemme over sitt eget liv betyr ikke at man ikke bryr seg, men at man vil at vedkommende skal ta ansvar for sitt eget liv. Det er også å bry seg. Man gjør et menneske en bjørnetjeneste hvis man tar ansvar for vedkommendes liv, da kommer man igjen vei fordi man er nødt til å ta ansvar selv hvis man vil oppnå noe. Jeg vil legge til at for mennesker som mangler samtykkekompetanse eller er på vei mot å mangle det f.eks personer med psykose eller mani så bør man ta over ansvaret da de ikke alltid forstår konsekvensene av handlingene sine. Dette kan også for gjelde andre svært syke mennesker

For mye omsorg er ikke alltid det beste. Man må ha ofte finne en balansegang mellom omsorg og ansvarliggjøring. Legen kastet deg ikke ut, så du kunne blitt hvis du hadde ønsket det. Hva ville du at legen skulle gjort annerledes? 

Vil legge til at jeg skjønner at det kan være vanskelig å bli fortalt slike timg, men  det er ikke nødvendigvis vondt ment. 

Anonymkode: 352de...0b7

[AnonymBruker]

Takk til alle seriøse i denne tråden. Takk for svar.

 

Anonymkode: 4f3be...381

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du var ikke i nærliggende fare for å ta ditt eget liv, så da kunne han ikke holde deg igjen på tvang. 

 

 

Anonymkode: 352de...0b7

Hva vet du om det, egentlig? 

To leger vurderte dette ulikt. Den første som at det var nærliggende, den andre ikke. 

Om han andre (sykehuslegen) anså det som nærliggende, så virket det ikke som om han brydde seg om det.

Det er det jeg ikke forstår. 

Anonymkode: 4f3be...381

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva vet du om det, egentlig? 

To leger vurderte dette ulikt. Den første som at det var nærliggende, den andre ikke. 

Om han andre (sykehuslegen) anså det som nærliggende, så virket det ikke som om han brydde seg om det.

Det er det jeg ikke forstår. 

Anonymkode: 4f3be...381

Jeg så på det fra sykehuslegen sitt perspektiv, det var han du var misfornøyd med. Han kunne ikke holde deg igjen på tvang fordi han ikke trodde at du kom til å dra fra sykehuset for å ta ditt eget liv. 

Heldigvis så klarte du å motstå trangen til å ta ditt eget liv/skade det selv alvorlig, noe som er kjempebra! Nærliggende fare regnes ofte som innen de neste 24 timene, så en kan jo tenke seg at legen heldigvis hadde riktig. 

Anonymkode: 352de...0b7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg så på det fra sykehuslegen sitt perspektiv, det var han du var misfornøyd med. Han kunne ikke holde deg igjen på tvang fordi han ikke trodde at du kom til å dra fra sykehuset for å ta ditt eget liv. 

Heldigvis så klarte du å motstå trangen til å ta ditt eget liv/skade det selv alvorlig, noe som er kjempebra! Nærliggende fare regnes ofte som innen de neste 24 timene, så en kan jo tenke seg at legen heldigvis hadde riktig. 

Anonymkode: 352de...0b7

Ja, du har rett. Så sånn sett hadde jo sykehuslegen også rett. Så det var nok han som tok den riktige vurderingen, og ikke legevaktslegen. 

Anonymkode: 4f3be...381

[Gjest franklyscarlet]

Jeg skjønner godt at du ble forvirret og lei deg i situasjonen du beskrev. Det hadde jeg også blitt. Ellers er jeg enig med 🐸 

OG, jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å behandle andre med respekt. Det synes jeg alle fortjener, uansett diagnose. Enten det kommer fra en lege eller en forumdeltager.

[Admin]

Tråden er ryddet for brudd på forumets regler.

Ann Christin, admin

[Mëmëso]

20 minutter siden, Ann Christin skrev:

Tråden er ryddet for brudd på forumets regler.

Ann Christin, admin

Hadde blitt glad om du kunne fjerne min kommentar lenger oppe der også, så den ikke henger igjen uten sammenheng.