Den indre samtalen

[kupton]

Jeg har tidligere skrevet litt om hvilke ord vi bruker når vi snakker med og om oss selv. Den indre samtalen gjør mye med oss. Jeg fant denne som er skrevet for sportsskyttere. Hos de er det ofte det mentale som avgjør om de blir nr 1 eller nr 8. Men tankene og prinsippene har klar overføringsverdi til livet generelt. Bruk Google translate om du ikke er helt stødig i engelsk,

Where selfconfidence comes from!

Readers should also check out Dr. Raymond Prior’s previous articles in SSUSA on how to properly set goals and closing a match.

Have you ever noticed that some shooters always seem to find a way to overcome the odds and put themselves in a position to win? Have you ever noticed that those people always seem to be confident, even when things aren’t going their way? If you have, then I’m sure you’ve also noticed the people who always seem to struggle with confidence, especially when they need it the most. Despite plenty of physical ability and no matter how much the odds are seemingly stacked in their favor, they seem to get in their own way and end up losing more than often they should. This discrepancy highlights how important confidence is and why it is without a doubt an athlete’s most precious resource.

Here’s why confidence is important. Given two shooters of similar skill, the more confident shooter will win almost every time. Furthermore, as the level of competition increases, confidence becomes even more important because the difference in physical skill between athletes decreases. In fact, at the highest levels in sports, the physical differences between athletes are minimal and the effects of confidence are maximized. You don’t have to be an experienced sport shooter or coach to understand that shooters don’t perform well and win without confidence.

So how is it that some people have such stable confidence while others seem to lack confidence? The reason many athletes, and people for that matter, struggle with confidence is because most people don’t know where confidence really comes from, and thus, do not know how to build it or maintain it.

Most people, not just athletes, believe that confidence is something you are either born with or without. To date, I’m still waiting to see a news headline proclaiming “Baby Born With Great Confidence.” Despite decades of research examining genetics, there is absolutely no scientific evidence to support the idea that confidence is a trait that anyone is simply born with.

Many people also believe that confidence is something bestowed upon an athlete after an athlete has performed perfectly for a long period of time or after winning repeatedly. Another misconception is that being confident means puffing up your chest and acting like nothing bothers you. These misconceptions about where confidence comes from leave many shooters with unstable confidence and inconsistent performances.

But the good news for athletes in any sport is that these misconceptions about confidence are, of course, false. The truth is, confidence can be learned and it’s within your control. Although winning and performing well in the past can be sources of confidence, they are not required, nor are the stable sources of confidence because no one performs well and wins all the time. In fact, using past performances as your only source of confidence is a shaky source at best.

The true source of confidence for any athlete is what they choose to think about. The only real difference between people who are consistently confident and those who struggle with confidence, is what they are telling themselves. Confidence does not come from the events we experience (good or bad), the circumstances we face (favorable or unfavorable), or from other people’s opinions about us (again, good or bad). It comes from what we tell ourselves about these things. These sources create a weak and unstable foundation to build confidence upon because they are not controllable and often short-lived. Strong and stable confidence comes from controlling what we think about, specifically our self-talk.

Here are two challenges you can take on to begin controlling what you think about and ultimately build consistent confidence.

Challenge 1: Stop Complaining, Blaming, and Making Excuses
In short, what you say out loud reflects what you think and influences what you will think in the future. With this connection between our thoughts and our words, it’s not surprising that researchers find that people who complain, blame others, and make excuses also have significantly lower confidence and significantly more self-sabotaging behavior than those who don’t. Complaining, blaming, and making excuses chips away at confidence and are some of the worst habits any athlete can develop.

The first step to controlling what you think about is to control what you say to yourself and to others about the events you experience, the circumstances you face, and the people you interact with. When we become more aware of what we are saying, we can start choosing to think about and say things in a manner that will build confidence.

Try this challenge. For 10 days, do not complain, blame anything or anyone, or make an excuse for anything. Not your shooting, not the weather, not the bad drivers on the road, not your coaches or parents, nothing at all. Be honest with yourself. Any time you catch yourself complaining, blaming, or making an excuse, start again at day one. Even if you get to day nine and you catch yourself complaining about a bad shot, start over again.

What you will notice is how often we let our speech lead to unproductive thoughts that negatively impact our confidence. You’ll also notice how often we take little annoyances and blow them out of proportion and how easy it is to play the victim to the challenges in sport and life instead of taking responsibility for your own confidence and responses. It takes most people about a month to go 10 days without complaining, blaming, or making an excuse, but once they do, they have begun to build the foundation for controlling what they think about in a way that promotes personal responsibility for sustainable confidence.

Challenge 2: Quit Hitting Yourself
If you have an older sibling, you’ve probably been held down and force-fed several bites of your own knuckle sandwich while hearing your sibling say, “quit hitting yourself.” Thankfully, once we’re grown, we are strong enough to defend ourselves from someone subjecting us to our own punches. Building confidence through self-talk works in a similar fashion.

When we really break down the process of building confidence it’s quite simple. Confidence in large part comes from what we say to ourselves. At any point in time we are having a conversation with ourselves. When we have negative self-talk and say things to ourselves like “I always choke” or “I’m not worth other people’s time” or “what will other people think about me if I make a mistake?” it is like you’re hitting yourself, only this time the only person causing you to hurt yourself is you.

Once you begin controlling what you think about external events and circumstances, the next step is to be more aware of and control your thoughts about yourself. Try this challenge. For one full week of shooting, be as negative as you can about yourself and your shooting. Point out every little mistake you make, criticize yourself for even the smallest things, and point out all your flaws as a shooter and do this as often as you can. Basically, be your own bully and make yourself hit yourself with as much negative self-talk as you can.

I make a deal with the professional athletes I work with who take this challenge. If they can go one week with as much negative self-talk as possible about their performance and tell me they honestly feel more confident at the end of that week, I’ll give them $1,000.

However, if their week of negative self-talk leads to decreased confidence and worse performance, they have to give me $1,000. I’ve had many clients try this challenge certain that they can withstand a week of self-induced negativity. In all my years of consulting, I have never lost this challenge. The reason I’ve never lost this challenge is because talking poorly about yourself to yourself is the most direct route to eroding your own confidence. Sadly, many sport shooters struggle with confidence because their self-talk often resembles the self-imposed negative self-talk in this challenge.

What this challenge highlights is the importance of your inner dialogue. The good news is that any shooter can control his or her confidence by being selective with their self-talk. When you’re shooting, or even thinking about shooting, monitor your self-talk. Ask yourself whether the conversation you’re having in your head is positive and productive or negative and defeating your confidence. If your self-talk leads to doubt, fear, anger, frustration, or hurts your efforts to be confident, then make a conscious choice to let go of that conversation and start thinking about something that makes you feel confident. It doesn’t matter if you’re facing a difficult shot or examining your entire career, to be confident you have to talk to yourself in ways that build confidence. Talking to yourself this way can be done by anyone committed to being more confident, but it requires effort, discipline, and for you to choose to stop hitting yourself.

Moreover, be sure your self-talk is your own. Confidence becomes even more difficult to build when we let what other people say about us or the expectations other people set for us become our inner dialogue. I’ve been working with elite athletes for nearly a decade. Even the best athletes in the world find it extremely difficult to remain confident when they listen to all the people criticizing them on television and social media. We are all the owners and operators of our own confidence. When we give away our inner dialogue to things we can’t control, like outcomes and the opinions of other people, we are effectively outsourcing our confidence. The key to building and maintaining confidence is to take ownership of it with what we think and say to ourselves. It’s called self-talk for a reason, because it’s yours.

The reality is that shooting, and life for that matter, are filled with ups and downs, successes and setbacks. Those who control their inner dialogue by staying positive and productive despite the events and outcomes they experience, circumstances they face, or the opinions of others, build and maintain stable confidence. Those are the people who get out of their own way and get the most out of their performances.

[AnonymBruker]

Tankevekkende ord. Jeg føler vel bare at problemene bare kan bli for store for alle og tror mere på en del skjebne uten å spå i hender eller noe.

Husker jeg så på TV som barn om en amerikansk barnepsykolog som drev barnehjem. " Give me a "child" before he is seven. And I will give you the man" Det var på NRK i tidlig 60 årene. Syntes det var litt skremmende ,men husker godt barna. Denne psykologen ble mye kritisert senere fanget jeg opp i studietida. Husker ikke navnet.

Et annet program  da om slanking " In  every  thick man there is a thin man struggeling to get out"

Tar mye med en klype salt. Tror ofte de med mest penger og ressurser vinner uansett. Sånn er det bare. Så dessverre . Og makta korruperer. Men jeg har sett filmen " Rocy" med Stallone  og husker godt hvordan han skiltes med sin  døende far på sykehuset " I will track  them down. I will get them". Kampen mot uretten fortsette og melodien tok vi vel alle med oss.( støtter ikke boksing men dette var en spillefilm og ikke der litt der og da)

Å " hekte seg av ting i livet" og komme over i andre og bedre spor er ofte veldig vanskelig føler jeg og noen trenger mere hjelp enn andre. Vi er ikke alle like. Sånn tenker jeg i øyeblikket iallefall. Alle kan bli sjuke tror bare jeg.

Jeg er ikke så opptatt av mer enn de helt basale tingene. Ikke en sport jeg kunne tenke meg.

Anonymkode: 8e9cb...c7a

[emilie321]

Terapeuten min er veldig opptatt av hvilke ord jeg bruker, hva som løfter og hva som senker meg. Som han sier, jo mer riktige ord jeg bruker, jo bedre vil jeg etterhvert føle meg og jo bedre forutsetninger har jeg til å stå stødig og å komme lettere igjennom en dårlig periode. 

Det er også en måte å heve seg overfor andre, sånn at jeg blir likeverdig den/de jeg snakker med.

Det er ikke lenge siden vi begynte å jobbe aktivt med ord, men jeg ser jo at det begynner å gå litt inn.  Jeg forstår nå viktigheten av å bruke de rette ordene. 

[Gjest]

33 minutter siden, emilie321 skrev:

Terapeuten min er veldig opptatt av hvilke ord jeg bruker, hva som løfter og hva som senker meg. Som han sier, jo mer riktige ord jeg bruker, jo bedre vil jeg etterhvert føle meg og jo bedre forutsetninger har jeg til å stå stødig og å komme lettere igjennom en dårlig periode. 

Det er også en måte å heve seg overfor andre, sånn at jeg blir likeverdig den/de jeg snakker med.

Det er ikke lenge siden vi begynte å jobbe aktivt med ord, men jeg ser jo at det begynner å gå litt inn.  Jeg forstår nå viktigheten av å bruke de rette ordene. 

Prøver jeg også, men jeg mislykkes stadig vekk. 

Er glad for at du lykkes, du jobber hardt  

Endret 10. desember 2018 av Gjest

[emilie321]

1 minutt siden, MxxM skrev:

Prøver jeg også, men jeg mislykkes stadig vekk. 

Jeg mislykkes også stadig vekk, men jeg er på rett spor. Ordet prøver jobber jeg med nå. Jeg prøver å gjøre en forandring, er feil, for jeg holder på å gjøre en forandring. Og istedenfor å be en gjøre noe for meg (dette er en spesiell situasjon) så skal jeg si : det hadde vært fint hvis du kunne gjort ....... Da hever jeg meg automatisk opp på vedkommendes nivå. Enkle ting, men allikevel ikke enkelt å få til å sitte med en gang .

[Gjest]

7 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg mislykkes også stadig vekk, men jeg er på rett spor. Ordet prøver jobber jeg med nå. Jeg prøver å gjøre en forandring, er feil, for jeg holder på å gjøre en forandring. Og istedenfor å be en gjøre noe for meg (dette er en spesiell situasjon) så skal jeg si : det hadde vært fint hvis du kunne gjort ....... Da hever jeg meg automatisk opp på vedkommendes nivå. Enkle ting, men allikevel ikke enkelt å få til å sitte med en gang .

Fortsett i dette sporet

[Mëmëso]

Noe av utfordringen er jo å la seg selv tenke at man fortjener å ha selvtillit. Når man ikke tror at alt det der er noe man har rett til å føle eller ha, stopper det seg selv før man kommer så langt som det som står i den artikkelen. 

For øvrig har Anja og Gro Hammerseng Edin masse bra å si med om dette temaet. Anbefaler å se foredrag med de. 

[Gjest]

44 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg mislykkes også stadig vekk, men jeg er på rett spor. Ordet prøver jobber jeg med nå. Jeg prøver å gjøre en forandring, er feil, for jeg holder på å gjøre en forandring. Og istedenfor å be en gjøre noe for meg (dette er en spesiell situasjon) så skal jeg si : det hadde vært fint hvis du kunne gjort ....... Da hever jeg meg automatisk opp på vedkommendes nivå. Enkle ting, men allikevel ikke enkelt å få til å sitte med en gang .

Tar meg selv i å si nedsettende ting til meg selv og samtidig skrive dem i denne tråden. 

Jeg har faktisk lyktes mye og kommet langt. 

Der er inspirerende å lese om fremgangen din  

 

 

[emilie321]

9 minutter siden, MxxM skrev:

Tar meg selv i å si nedsettende ting til meg selv og samtidig skrive dem i denne tråden. 

Jeg har faktisk lyktes mye og kommet langt. 

Der er inspirerende å lese om fremgangen din  

 

 

Tusen takk

Jeg gjør nok det samme innimellom, men tar meg noen ganger i å korrigere meg selv, så jeg er mer bevisst på det enn før.

Så bra Synes det ser ut som at du også jobber bra

 

 

[AnonymBruker]

Det er ikke alt som er så lett for alle. Ofte så mange stemmer som melder seg på.

Anonymkode: 8e9cb...c7a

[AnonymBruker]

Det er også veldig lett å trekke feil slutninger. Alt man antar behøver ikke være riktig. 

Anonymkode: 8e9cb...c7a

[AnonymBruker]

Alle kan gjøre feil tror bare jeg. Uhell kan skje alle.

I vår verden av i dag hvor alt virker utenfor all kontroll er det kanskje veldig kaotisk oppe i hodene til de fleste.

En kult roman " catcher on the rye"  hvor hovedpersonen gjennomgående lurer på hvorfor ikke akkurat han kan " commit himself" som han oppfatter alle andre gjør.

En sak har ofte så mange sider.

Anonymkode: 8e9cb...c7a

[Trine]

Jeg klarte ikke lese alt. Eller, jeg klarer jo å lese, men jeg sluttet å få med meg noe av det jeg leste, ganske fort. Men jeg forsto ikke helt det med å ikke komme med klaging/beskyldninger/unnskyldninger. Hva er det som regnes som det. Hvis jeg har vært i konkurranse og disket eller sørget for skikkelig dårlig poengsum og noen spør hvordan det gikk, hva skal jeg svare da? Jeg kan si at jeg diska eller at det gikk dårlig. Men da vil de jo spørre om hva som gikk dårlig, og det kan jeg ikke svare på for hvis bikkja ble hengende igjen på en flekk, eller plutselig ikke visste hva "dekk" betyr, så skylder jeg jo på bikkja. Hvis jeg sier at jeg gjorde en øvelse feil, så skylder jeg på meg selv. Så nå skjønner jeg ikke hva man kan og ikke kan si.

En annen ting er at de gangene jeg gjør det best er de gangene jeg forteller meg selv at det kommer til å gå til helvete, eller det er vel helst de gangene jeg oppriktig tror det kommer til å gå til helvete. Da blir jeg mer avslappet, gir mer faen, går inn i ringen og tenker at vi er på trening. Når jeg er mer avslappet, blir hunden mer avslappet og da er det mindre fare for at han finner på noe på eget initiativ. Men er man en idrettsutøver, er kanskje ikke avslappet noe man bør prøve å være? Jeg tenker ihvertfall fortsette å fortelle meg selv at det går til helvete, så kan jeg heller bli positivt overrasket. Jeg har blitt det ganske mange ganger egentlig. Så kan heller de rundt meg få tenke hva de vil om hvordan det kommer til å gå. Jeg liker ikke følelsen jeg sitter igjen med dersom jeg har tenkt at vi (hunden og jeg) skal fikse noe lett fordi vi kan så veldig godt det vi skal gjøre, også driter vi oss ut på et eller annet. Da er jeg veldig flink til å fortelle meg selv hvor idiotisk det er å tro at jeg skal få til noe. Jeg får heller være litt psykologisk ukorrekt.

[kupton]

1. Det handler om den indre samtalen. Ikke om hvordan du svarer en annen når du konkret blir spurt. Det er hvordan du snakker til deg selv og forklarer disken som er av betydning for hvordan du føler deg.

2. Jeg tror ikke en blir best avslappet av å si til seg selv at det går til helvete. Jeg har mer tro på at en prøver å se på konkurransen som en vanlig treningsøkt. Det funker best for de fleste. Men igjen, du er din egen fasit :-)

[laban]

15 minutter siden, Trine skrev:

Da blir jeg mer avslappet, gir mer faen, går inn i ringen og tenker at vi er på trening. Når jeg er mer avslappet, blir hunden mer avslappet og da er det mindre fare for at han finner på noe på eget initiativ. Men er man en idrettsutøver, er kanskje ikke avslappet noe man bør prøve å være?

For mange år siden leste jeg "Best når det gjelder" av Willy Railo (fordi jeg var nødt i forbindelse med et kurs). Så vidt jeg husker, er nettopp den "vi er bare på trening, jeg gjør det jeg har gjort tusen ganger før og det går helt greit"-følelsen noe man forsøker å oppnå i konkurranse. Man er jo ikke nødvendigvis fysisk avslappet, men mentalt.

Noe annet jeg husker fra boka, som var relevant for meg selv om jeg ikke driver konkurranseidrett, er å fjerne fokus fra alt som er negativt og som man likevel ikke få gjort noe med. Det har jeg brukt selv, når jeg skal synge på korkonsert eller i konkurranse (det finnes faktisk korkonkurranser): Man får ikke gjort noe med at det f.eks. er varmt i lokalet, dårlig akustikk og trang scene, så stopp kjeften på de som gnåler om det, sånt er bare nedbrytende. Tilsvarende i idrett - ingenting blir bedre av å tenke på at banen er dårlig, temperaturen for lav eller høy, dommeren partisk eller hva det måtte være. Du har sikkert hørt toppidrettsutøverne gjenta at de "fokuserer på arbeidsoppgavene" til det kjedsommelige - men de har nok et poeng  

Endret 11. desember 2018 av laban

[Trine]

13 minutter siden, laban skrev:

For mange år siden leste jeg "Best når det gjelder" av Willy Railo (fordi jeg var nødt i forbindelse med et kurs). Så vidt jeg husker, er nettopp den "vi er bare på trening, jeg gjør det jeg har gjort tusen ganger før og det går helt greit"-følelsen noe man forsøker å oppnå i konkurranse. Man er jo ikke nødvendigvis fysisk avslappet, men mentalt.

Noe annet jeg husker fra boka, som var relevant for meg selv om jeg ikke driver konkurranseidrett, er å fjerne fokus fra alt som er negativt og som man likevel ikke få gjort noe med. Det har jeg brukt selv, når jeg skal synge på korkonsert eller i konkurranse (det finnes faktisk korkonkurranser): Man får ikke gjort noe med at det f.eks. er varmt i lokalet, dårlig akustikk og trang scene, så stopp kjeften på de som gnåler om det, sånt er bare nedbrytende. Tilsvarende i idrett - ingenting blir bedre av å tenke på at banen er dårlig, temperaturen for lav eller høy, dommeren partisk eller hva det måtte være. Du har sikkert hørt toppidrettsutøverne gjenta at de "fokuserer på arbeidsoppgavene" til det kjedsommelige - men de har nok et poeng  

Men jeg tenker ikke at det går helt greit da, jeg tenker at et eller annet kommer vi til å rote til. 

Haha, jeg har hørt ganske mange si "jeg kan like godt dra hjem, hunden min vil ikke legge seg når det er vått ute". Da tenker jeg "hvorfor har du ikke trent dekk i en søledam?". Jeg legger merke til ting som ikke er helt optimalt. Det er fordi jeg egentlig ikke liker å konkurrere. Det er litt gøy, men også ekstremt slitsomt. Så jeg vil liksom bare få de førstepremiene vi trenger for å få titler og opprykk, og ikke starte oftere enn nødvendig. Jeg klarer ikke så mange stevner i løpet av året og da nytter det ikke å drive å diske eller få elendige plasseringer når man skal klare eliten. Jeg klager ikke høylydt over været, men jeg kan si at jeg "mistet" hunden fordi det regnet i øynene hans og han derfor syns det er ubehagelig å se opp på meg. Og når han heller ser rett fram, er det mye lettere å miste kontakten, eller at han begynner å fokusere på noe han ser. Og da kommer jeg jo med unnskyldninger, egentlig, selv om det for meg er en forklaring og ikke en unnskyldning.

[laban]

14 minutter siden, Trine skrev:

Men jeg tenker ikke at det går helt greit da, jeg tenker at et eller annet kommer vi til å rote til. 

Så lenge du ikke blir stresset av det, kan du gjerne tenke at "vi kommer nok til å rote med et eller annet". Poenget er å få situasjonen til å være så "normal" som mulig, selv om det er konkurranse - og ikke falle helt sammen selv om man gjør en feil.

16 minutter siden, Trine skrev:

Og da kommer jeg jo med unnskyldninger, egentlig, selv om det for meg er en forklaring og ikke en unnskyldning.

Det er ikke noe galt i å erkjenne at det gikk dårligere fordi omstendighetene var slik eller sånn. Problemene oppstår når man blir så opptatt av slike ting, at det forstyrrer det man skal gjøre. Det vil sjelden være helt optimale forhold, så konsentrasjonen bør være på de tingene man kan påvirke selv.

Jeg lever ikke etter dette konstant selv, altså - jeg bare refererer det jeg husker fra filosofien til Railo.

[AnonymBruker]

Feil kan skje alle tror jeg. Husker jeg ikke hadde meldt fra i systemet på grunn av feil råd fra noen jeg trodde visste hvordan dette var. Dette ble fanget opp og jeg ble truet med å betale. Men så viste det seg at systemet selv hadde gjort en større feil og da slapp jeg det. Mye tilfeldigheter som styrer. Synes synd på han som har gjort feil med reiseregninger. Dette er veldig vanskelig.Reagerte på at han måtte unnskylde annet enn for velgerne selvsagt. Man bør ikke være så snar med å dømme  seg selv eller andre føler jeg. Alle kan gjøre feil.

Anonymkode: 8e9cb...c7a

[laban]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes synd på han som har gjort feil med reiseregninger. Dette er veldig vanskelig.Reagerte på at han måtte unnskylde annet enn for velgerne selvsagt. Man bør ikke være så snar med å dømme seg selv eller andre føler jeg. Alle kan gjøre feil.

Jeg synes også reiseregninger er noe herk, og de fleste har nok fått minst én i retur fordi et eller annet har vært ført feil.

Men det er ikke vanskelig å la være å sende regning for reiser man faktisk ikke har vært på. Det er svindel, ikke slurv eller en feil alle kan gjøre. "Alle" kan selvfølgelig glemme at et enkeltoppdrag ble avlyst og kreve for eksempel kjøregodtgjørelse for det allikevel, men ikke drive systematisk juks slik som i denne saken. Vanlige folk blir kryssforhørt av arbeidsgiver om hvorvidt man fikk gratis lunsj på reisen for å unngå at bedriften refunderer noen småpenger i utide, han har svindlet et sekssifret beløp for rene fantasireiser.

[AnonymBruker]

Fin artikkel, som først provoserte meg. Til jeg forsto at det ikke handler om urealistisk positiv tenkning, men mer om en aksepterende og løsningsorientert holdning til seg selv og livet - sånn det er. 

 

Anonymkode: 6136a...717