AnonymBruker Skrevet 14. desember 2018 Skrevet 14. desember 2018 Det er så slitsomt og skaper så mange vansker. Vondt. Flere som har det slik? Jeg er ekstrem. Vet man ikke skal måle seg med andre osv, men det er ikke lett å ikke tro på det når det sitter i marg og sjel. Klarer det innimellom, men veien er lang. Anonymkode: 735a6...0d8 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2018 Skrevet 14. desember 2018 Det er veldig sjelden synes jeg at ens forestillinger tanker og fantasier om andre og en selv tilogmed er særlig riktige tror jeg. Spesielt disse man ser i perioder i media. Husker jeg så en av disse stor politikerene på gata under et valg en gang. Vedkommende så helt annerledes ut i virkeligheten enn på TV. Mennesker rundt oss behøver ikke være helt som vi tror og tenker om vi gir relasjoner tid og ressurser og ikke er så andre til å felle verdi dommer. .Enkelte mener det er derfor vi trenger en religiøs tro på en måte når vi kjenner på egen og andres mindre behagelige sider. Det kan se ut som alle andre har det så lett. Det er nok veldig sjelden tror jeg. Sånn er det med en selv også tror jeg. Vi har vel alle noen i livet som vi husker mer enn andre og da ofte veldig positivt. Kanskje kjenner vi oss litt igjen og la følgelig ikke være så håpløse. Anonymkode: 3898d...52d 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2018 Skrevet 15. desember 2018 Mer konkret hva jeg mener er at om man hadde " superblikk" eller " droneblikk" og kunne " sveipe over den ganske verden" så tror jeg man ville se at folk har det ikke likt i livene sine. Utad og fasade kan være noe ganske annet kanskje men virkeligheten noe annet. Selv mennesker man kanskje har trodd har vært de mest omsorgsfulle for sine barn har kanskje ikke vært dette. Mennesker også i vår tid har krigsopolevelser bak seg som er uforståelig for selv de nærmeste. Det er vanskelig å sammenlikne seg med andre som kanskje har hatt et helt annet utgangspunkt å levet et helt annet liv. Men det betyr ikke at vi ikke skal ha like muligheter i livene våre og at loven ikke skal dømme oss diskriminerende. Nå er jeg for strenge straffer for alle avvik fra normer og regler og jeg er heller ikke for at kvinner eller menn skal presses inn i roller eller yrkesroller eller utdanningsløp de ikke selv ønsker seg eller føler " er dem". Men vår tid har mye større effektivitetskrav og vår virkelighet mye annerledes så jeg tror mange opplever mye press fra " storsamfunnet" og kanskje også familien som kan være helt urealistiske krav og forventninger og det kan kanskje være vanskelig å finne seg selv oppi alt dette og ikke bare slite seg ut tror jeg. Anonymkode: 3898d...52d 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2018 Skrevet 15. desember 2018 Jeg jobber både bevisst og ubevisst med dette nesten hele tiden. Det er et inngrodd mønster hos meg som følge av min fortid. Idag la jeg merke til at jeg har begynt å tørre å vise litt følelser overfor andre, dvs jeg tør å liksom være litt til bry for andre ved å slippe folk litt inn på meg. Jeg føler meg ikke så lite verdt at jeg ikke er verdt å bruke tid på. Er det noen som ser en sammenheng i temaet og det jeg skriver her? Anonymkode: 735a6...0d8 0 Siter
yellow ledbetter Skrevet 20. desember 2018 Skrevet 20. desember 2018 Jeg sammenligner meg ikke med andre, men jeg prøver å være den beste versjonen av meg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.