Når det blir galt uansett hva en gjør

[AnonymBruker]

Arbeidsliv og hverdagsliv er full av utfordringer. Arbeidslivet er lagt opp til til arbeidstakere som fungerer 110%. Når du ikke gjør det, vil du henge etter. Til slutt blir det feil uansett hva du prioriterer. For det vil alltid være noe annen du burde prioritet. 

Forskjellen på oss mennesker er hvordan vi takler det. Noen tenker at de har sin arbeidstid og det de ikke får gjort er ikke deres problem. Noen prøver så godt de kan og strekker seg litt ekstra. Men det de ikke klarer får de ta som det kommer. Jeg føler, føler, jobber og føler videre. De hadde nok hatt det bedre med en annen arbeidstaker. Samme hva jeg prioriterer blir det feil. Til slutt bryter jeg sammen. Er det ikke plass til slike som meg i arbeidslivet? Jeg vet godt at jeg ikke kan gjøre mer enn jeg klarer. Så lenge jeg gjør så godt som jeg kan, er det godt nok. Men følelsene er sterkere enn fornufen, og da går jeg til slutt på en smell.

 

Anonymkode: 8aa77...f35

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg forstår hva du skriver og snakker om veldig godt selv om jeg selv står utenfor arbeidslivet og neppe kommer inn igjen på grunn av helt andre jobb og utdanningstrukturer i dag. Men min overbevisning er at vi alle lærer stadig noe. 

Anonymkode: 8f14b...683

[Nicklusheletida]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Arbeidsliv og hverdagsliv er full av utfordringer. Arbeidslivet er lagt opp til til arbeidstakere som fungerer 110%. Når du ikke gjør det, vil du henge etter. Til slutt blir det feil uansett hva du prioriterer. For det vil alltid være noe annen du burde prioritet. 

Forskjellen på oss mennesker er hvordan vi takler det. Noen tenker at de har sin arbeidstid og det de ikke får gjort er ikke deres problem. Noen prøver så godt de kan og strekker seg litt ekstra. Men det de ikke klarer får de ta som det kommer. Jeg føler, føler, jobber og føler videre. De hadde nok hatt det bedre med en annen arbeidstaker. Samme hva jeg prioriterer blir det feil. Til slutt bryter jeg sammen. Er det ikke plass til slike som meg i arbeidslivet? Jeg vet godt at jeg ikke kan gjøre mer enn jeg klarer. Så lenge jeg gjør så godt som jeg kan, er det godt nok. Men følelsene er sterkere enn fornufen, og da går jeg til slutt på en smell.

 

Anonymkode: 8aa77...f35

Du skriver at du føler og føler , men ingeting om hva saken gjelder. 

Hvorfor du føler at du ikke har plass i arbeidslivet, vet vi ingenting om ut i fra det du skriver her. 

Er det bare noe du føler eller har du fått lite hyggelige tilbakemeldinger ? 

At vi mennesker takler ting forskjellig, at noen er mer sårbare, ja det er riktig, men hvis det er slik at du bare føler og ingen har gitt deg tilbakemeldinger, kan du regne med at du ikke har gjort noe galt. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Du skriver at du føler og føler , men ingeting om hva saken gjelder. 

Hvorfor du føler at du ikke har plass i arbeidslivet, vet vi ingenting om ut i fra det du skriver her. 

Er det bare noe du føler eller har du fått lite hyggelige tilbakemeldinger ? 

At vi mennesker takler ting forskjellig, at noen er mer sårbare, ja det er riktig, men hvis det er slik at du bare føler og ingen har gitt deg tilbakemeldinger, kan du regne med at du ikke har gjort noe galt. 

Jeg mestrer ikke de pålagde arbeidsoppgavene innen den avtalte arbeidstiden. Hard prioritering av oppgaver vil aldri kunne være rett for alle innvolverte. Kunsten er å gjøre så godt en kan og la det bli med det, selv om noen blir misfornøyd. Men følelser bryter meg ned.

Å skrive mer om hva saken gjelder gjør jeg ikke her. Men på generelt nivå tror jeg ikke dette er helt uvanlig i arbeidslivet.

Anonymkode: 8aa77...f35

[Rytmehans]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mestrer ikke de pålagde arbeidsoppgavene innen den avtalte arbeidstiden. Hard prioritering av oppgaver vil aldri kunne være rett for alle innvolverte. Kunsten er å gjøre så godt en kan og la det bli med det, selv om noen blir misfornøyd. Men følelser bryter meg ned.

Å skrive mer om hva saken gjelder gjør jeg ikke her. Men på generelt nivå tror jeg ikke dette er helt uvanlig i arbeidslivet.

Anonymkode: 8aa77...f35

Jeg tror det du opplever er veldig vanlig. 

Du bør ta det opp med nærmeste overordnede. Si at du ikke rekker å gjøre alt, og så får sjefen være med å prioritere.

[Nicklusheletida]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mestrer ikke de pålagde arbeidsoppgavene innen den avtalte arbeidstiden. Hard prioritering av oppgaver vil aldri kunne være rett for alle innvolverte. Kunsten er å gjøre så godt en kan og la det bli med det, selv om noen blir misfornøyd. Men følelser bryter meg ned.

Å skrive mer om hva saken gjelder gjør jeg ikke her. Men på generelt nivå tror jeg ikke dette er helt uvanlig i arbeidslivet.

Anonymkode: 8aa77...f35

Nei, det er ikke uvanlig. Hos oss er det verst på våren og forsommeren. Jeg vet at mange har det som deg da og da har det endt med sykemelding i steden. 

Ingen er tjent med det. Møter du på jobb og gjør så godt du kan er det godt nok. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Nei, det er ikke uvanlig. Hos oss er det verst på våren og forsommeren. Jeg vet at mange har det som deg da og da har det endt med sykemelding i steden. 

Ingen er tjent med det. Møter du på jobb og gjør så godt du kan er det godt nok. 

Det er det jeg gjør så lenge jeg klarer å fungere litt. Men når bunnen nås og funksjonevnen forsvinner, har jeg lite på jobb å gjøre. Mange vil nok mene at jeg bør gi meg før det.

Anonymkode: 8aa77...f35

[Betti 11]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er det jeg gjør så lenge jeg klarer å fungere litt. Men når bunnen nås og funksjonevnen forsvinner, har jeg lite på jobb å gjøre. Mange vil nok mene at jeg bør gi meg før det.

Anonymkode: 8aa77...f35

Liker du jobben din? Mangler det motivasjon? Er det så ille ikke å bli ferdige med oppgavene? Kan sjefen din fordele det bedre? Kanskje du burde planlegge arbeidsdagen din på en annen måte. Når du ikke strekker til er det ikke alltid din feil.

[AnonymBruker]

Jeg plages med samme type følelser noen ganger; «Uansett hva jeg gjør blir det galt».  Men er det egentlig hold i dette? Gjør du virkelig ingenting rett? 

Jeg strever mye med følelser selv. Så jeg forstår deg. Men prøv å ikke la deg styre av følelsene, prøv å koble inn fornuften. Jeg er sikker på at du gjør mye rett - og jeg er sikker på at du gjør ditt beste på jobb med de utfordringer du har.

Det er også viktig å ha en dialog med sjefen slik at han kan legge til rette for deg FØR du går på en smell. Men så lenge du ikke sier noe vil det ikke bli  tilrettelagt noe for deg. 

Jeg pleier å si til dattera mi som er under utdanning når hun blir frustrert som følge av ting hun sliter med: «gjør ditt beste, mer enn det får du ikke gjort - og det er bra nok». 

Jeg for min del kan ikke bruke følelsene mine som går på meg som person som rettesnor i livet. Jeg må jobbe MYE med følelsene mine fordi de stadig prøver å fortelle meg hvor lite verdt osv jeg er.

Håper dette var til noe hjelp.. 

Anonymkode: 981c0...7e6

[AnonymBruker]

4 timer siden, Betti 11 skrev:

Liker du jobben din? Mangler det motivasjon? Er det så ille ikke å bli ferdige med oppgavene? Kan sjefen din fordele det bedre? Kanskje du burde planlegge arbeidsdagen din på en annen måte. Når du ikke strekker til er det ikke alltid din feil.

Jeg liker jobben, men selvfølelsen er rast til bunns.

Anonymkode: 8aa77...f35

[Soletti]

Tar du jobben med deg hjem? Sånn mentalt altså. 

[kupton]

På ‎18‎.‎12‎.‎2018 den 12.22, AnonymBruker skrev:

Arbeidslivet er lagt opp til til arbeidstakere som fungerer 110%.

Det er riktig at arbeid kan være krevende. Påstanden ovenfor gjentas ofte på DOL. Den er ikke korrekt. Det er svært mange i arbeidslivet som ikke fungerer 100%, men som likevel gjør en meget god og viktig jobb. IA fungerer meget godt på mange arbeidsplasser (men dessverre ikke alle steder).

[AnonymBruker]

26 minutter siden, kupton skrev:

Det er riktig at arbeid kan være krevende. Påstanden ovenfor gjentas ofte på DOL. Den er ikke korrekt. Det er svært mange i arbeidslivet som ikke fungerer 100%, men som likevel gjør en meget god og viktig jobb. IA fungerer meget godt på mange arbeidsplasser (men dessverre ikke alle steder).

Kan ikke være mer enig.

Sånn er det på min arbeidsplass også. Jeg jobber på en meget stor arbeidsplass. Var nylig gradert sykemeldt. Om det ikke var for at det ble lagt tilrette for meg hadde jeg muligens måttet vært 100 % sykmeldt. 

Jeg synes kommunikasjon mellom leder og arbeidstaker er viktig, men jeg skjønner at det kan være vanskelig for mange. 

Anonymkode: 981c0...7e6

[AnonymBruker]

13 timer siden, kupton skrev:

Det er riktig at arbeid kan være krevende. Påstanden ovenfor gjentas ofte på DOL. Den er ikke korrekt. Det er svært mange i arbeidslivet som ikke fungerer 100%, men som likevel gjør en meget god og viktig jobb. IA fungerer meget godt på mange arbeidsplasser (men dessverre ikke alle steder).

Det er nok noen det fungerer for. Men det ser ut som jeg alltid går på en smell når jeg har presset meg lenge nok. Den største årsaken er ikke arbeidsmengden men selvfølelsen som ryker.

Anonymkode: 8aa77...f35

[kupton]

Jeg har ikke tvilt på at det er slik for deg.

Det var den generelle påstanden "Arbeidslivet er lagt opp til til arbeidstakere som fungerer 110%." jeg ville korrigere.

[AnonymBruker]

15 timer siden, kupton skrev:

Jeg har ikke tvilt på at det er slik for deg.

Det var den generelle påstanden "Arbeidslivet er lagt opp til til arbeidstakere som fungerer 110%." jeg ville korrigere.

Vil tro at vi sitter på forskjellige erfaringer. Men kommer en under tiltaksordninger vet jeg at en kan fungere med nedsatt arbeidsevne eller kapasitet. Også hvis en er av typen som ikke bryr seg hva andre mener. 

Anonymkode: 8aa77...f35

[Nicklusheletida]

På 19.12.2018 den 14.37, AnonymBruker skrev:

Det er det jeg gjør så lenge jeg klarer å fungere litt. Men når bunnen nås og funksjonevnen forsvinner, har jeg lite på jobb å gjøre. Mange vil nok mene at jeg bør gi meg før det.

Anonymkode: 

 

Endret 21. desember 2018 av Nicklusheletida
.