Å gi etter for frykt/angst?

[AnonymBruker]

Er det slik att man bør presse seg til å gjennomføre det man ikke liker uansett?

 

Og hva med oss som har andre hoveddiagnoser, som feks min schizofreni? Skal vi også gjennomføre tvinge oss til å gjøre det vi frykter?

 

For å ta ett eksempel, så sluttet jeg å kjøre bil, fordi jeg gjorde noen feil, som jeg personlig ble veldig lei meg for, og klarte ikke få "godfølelsen" igjen når jeg kjørte bil. Bare redsel og feil fokus. Burde jeg presset meg til å fortsette? Eller var det riktig å slutte? Jeg fikk panikkangst, og bekymringsangst.

 

Jeg merker at mitt handlingsrom blir mindre, pga frykt jeg har.

Anonymkode: 28aa4...cca

[kupton]

Ja, en bør presse seg. Men det er noen unntak: Om du er så redd at du blir en farlig bilfører, må du ta hensyn til det.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, kupton skrev:

Ja, en bør presse seg. Men det er noen unntak: Om du er så redd at du blir en farlig bilfører, må du ta hensyn til det.

Ok, takk for svar  Jeg sluttet å kjøre, fordi jeg var så redd. Og det kunne jo blitt farlig i og med at jeg mistet "feelingen" for det.

Anonymkode: 28aa4...cca

[lillegutt_80]

du bør akseptere og kjempe imot. Ikke gi etter for angst. 

Endret 20. desember 2018 av lillegutt_80

[yellow ledbetter]

Det spørs litt hva det er. I alle fall for meg. Ting folk gjør som strengt tatt ikke er nyttig verken for meg selv eller andre dropper jeg lett. Andre ting presser jeg meg til å gjennomføre fordi det er nødvendig, og prøver å gjøre det på en måte som er minst mulig slitsom. For eksempel å handle når det ikke er masse folk i butikkene. 

Det er vel mest snakk om angstkontroll, ikke at jeg blir kvitt den, men hvis jeg hadde snodd meg unna absolutt alt, hadde det sikkert blitt verre når jeg først måtte. Samtidig som det blir verre hvis jeg "hopper i det" som folk sier. Idiotisk uttrykk, forresten.

 

[Betti 11]

Man skal ikke presse for mye. Flere pauser er akseptabel syns jeg. Å har angst koster mye krefter og dwt må tankes opp.