Er dette vanlig blant folk? Jeg skjønner ikke

[Gondor]

Situasjon: Kjenner en mann gjennom tyve år. Gjensidig seksuell tiltrekning men kun hatt sex med hverandre 5-6 ganger i løpet av disse årene. Vi har aldri vært i noe seriøst forhold men holdt jevnlig kontakt per telefon og treff gjennom disse årene. Jeg er nok mer glad i ham enn han er i meg selv om han sier at han er glad i meg. Like før sommeren fikk han seg kjæreste og da kuttet vi naturlig nok kontakten. Jeg skjøv ham ut av livet mitt og har tenkt lite på ham. Så kontakter han meg igjen og sender meg sms fulle av lovord og hvilket fantastisk menneske han synes jeg er. Kanskje han synes det er helt ok selv om han har kjæreste? Kanskje han ser på meg som en venn han ikke vil miste? Kanskje han vil fortsette å holde det på det nivået det alltid har vært minus sexen? Jeg må slutte å lese så mye inn i dette "forholdet". Det er faktisk ikke meg han vil ha som kjæreste, men en annen jente. Jeg vil aldri komme på førsteplass i livet hans. Det ligger ikke noe håp her. Hvis det var litt tak i meg ville jeg enten ha latt være å svare på hans sms eller bedt ham slutte å kontakte meg. Det har jeg gjort før, men han kommer alltid tilbake. Neste gang skal jeg spørre ham om han vil ha meg som en venninne selv om han har kjæreste. Jeg er utmagret på oppmerksomhet så jeg tar imot alle de smulene jeg kan få. Men det er kanskje ikke det jeg bør gjøre? Hmmm. Dilemma.

[Lillemus]

5 timer siden, Gondor skrev:

Neste gang skal jeg spørre ham om han vil ha meg som en venninne selv om han har kjæreste. Jeg er utmagret på oppmerksomhet så jeg tar imot alle de smulene jeg kan få. Men det er kanskje ikke det jeg bør gjøre? Hmmm. Dilemma.

Du er sikker på at de fremdeles er sammen? Og om du virkelig ikke vil at han skal kontakte deg så kan du blokkere ham på telefonen, i alle fall om du har en smartmobil og likeså kan du legge inn et filter slik at mailer fra ham havner rett i søppelkass (vil jeg tro).

[Gondor]

5 timer siden, Lillemus skrev:

Du er sikker på at de fremdeles er sammen? Og om du virkelig ikke vil at han skal kontakte deg så kan du blokkere ham på telefonen, i alle fall om du har en smartmobil og likeså kan du legge inn et filter slik at mailer fra ham havner rett i søppelkass (vil jeg tro).

Jeg nyter jo oppmerksomheten hans, men jeg synes han skulle vært litt klarere. Jeg er svak for ham og det vet han. Jeg har bedt ham mange ganger om å slutte og kontakte meg sånn at jeg kan finne fred, men han kommer alltid tilbake. Never ending story.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Gondor skrev:

Jeg nyter jo oppmerksomheten hans, men jeg synes han skulle vært litt klarere. Jeg er svak for ham og det vet han. Jeg har bedt ham mange ganger om å slutte og kontakte meg sånn at jeg kan finne fred, men han kommer alltid tilbake. Never ending story.

Han kommer "alltid" tilbake fordi du tillater det. Bestem deg for hva du vil (leke/ ikke leke) og fortell ham det :-)

Anonymkode: 2e546...4f6

[Lillemus]

9 timer siden, Gondor skrev:

Jeg nyter jo oppmerksomheten hans, men jeg synes han skulle vært litt klarere. Jeg er svak for ham og det vet han. Jeg har bedt ham mange ganger om å slutte og kontakte meg sånn at jeg kan finne fred, men han kommer alltid tilbake. Never ending story.

Men siden han vet at du fortsetter å svare på henvendelsene hans så fortsetter han å komme tilbake. Blokker ham så er den delen av problemet løst.

[Undrende77]

Er vel dette som kalles hekt, ifølge Sissel Gran. Er i akkurat samme situasjon men vi er begge i et forhold. Er pinsomt, dette året har vært som en berg og dalbane, med masse følelser jeg ikke ante eksisterte! En dag insisterer på å kutte kontakt, neste i sorg over tanken om å miste. Føles virkelig som mannen i mitt liv. 

[Franzeska]

På ‎24‎.‎12‎.‎2018 den 3.14, Gondor skrev:

Situasjon: Kjenner en mann gjennom tyve år. Gjensidig seksuell tiltrekning men kun hatt sex med hverandre 5-6 ganger i løpet av disse årene. Vi har aldri vært i noe seriøst forhold men holdt jevnlig kontakt per telefon og treff gjennom disse årene. Jeg er nok mer glad i ham enn han er i meg selv om han sier at han er glad i meg. Like før sommeren fikk han seg kjæreste og da kuttet vi naturlig nok kontakten. Jeg skjøv ham ut av livet mitt og har tenkt lite på ham. Så kontakter han meg igjen og sender meg sms fulle av lovord og hvilket fantastisk menneske han synes jeg er. Kanskje han synes det er helt ok selv om han har kjæreste? Kanskje han ser på meg som en venn han ikke vil miste? Kanskje han vil fortsette å holde det på det nivået det alltid har vært minus sexen? Jeg må slutte å lese så mye inn i dette "forholdet". Det er faktisk ikke meg han vil ha som kjæreste, men en annen jente. Jeg vil aldri komme på førsteplass i livet hans. Det ligger ikke noe håp her. Hvis det var litt tak i meg ville jeg enten ha latt være å svare på hans sms eller bedt ham slutte å kontakte meg. Det har jeg gjort før, men han kommer alltid tilbake. Neste gang skal jeg spørre ham om han vil ha meg som en venninne selv om han har kjæreste. Jeg er utmagret på oppmerksomhet så jeg tar imot alle de smulene jeg kan få. Men det er kanskje ikke det jeg bør gjøre? Hmmm. Dilemma.

Er nok dessverre svært vanlig ja. Mannen har nok svært sterkt behov for bekreftelse og det er tydeligvis ikke nok med kjæresten sin. Han vil vite hvor han har deg og OM han har deg.

Jeg fikk selv ganske mye bekreftelser fra menn da jeg var singel. Hadde noen beilere jeg nøt godt av oppmerksomheten fra. Og tror nok at jeg mer eller mindre ubevisst hadde små triks for å "holde dem varme" slik at jeg beholdt denne bekreftelsen. Også i starten etter at jeg fikk kjærest. Jeg var på en måte litt avhengig av oppmerksomheten. den holdt selvtilliten min oppe. I dag skammer jeg meg over oppførselen min. Både fordi det var respektløst overfor kjæresten min som i dag er min samboer. Men også fordi det var dårlig gjort overfor disse mennene som levde i håpet..

Høres ut som du er litt oppi samme greia, bare på motsatt side? Det er jo tross alt et bekreftelsesbehov som går begge veier. Men når alt kommer til alt er det en ganske tom og trist bekreftelse. Hva gir det deg egentlig? Og hva tenker du ift den nye kjæresten? Ville du selv hatt en kjæreste som gjorde slik mot deg? Altså ville du egentlig hatt denne mannen?! Jeg ville satt strek om jeg var deg. Du trenger ikke dette.

[Gondor]

20 timer siden, Franzeska skrev:

Er nok dessverre svært vanlig ja. Mannen har nok svært sterkt behov for bekreftelse og det er tydeligvis ikke nok med kjæresten sin. Han vil vite hvor han har deg og OM han har deg.

Jeg fikk selv ganske mye bekreftelser fra menn da jeg var singel. Hadde noen beilere jeg nøt godt av oppmerksomheten fra. Og tror nok at jeg mer eller mindre ubevisst hadde små triks for å "holde dem varme" slik at jeg beholdt denne bekreftelsen. Også i starten etter at jeg fikk kjærest. Jeg var på en måte litt avhengig av oppmerksomheten. den holdt selvtilliten min oppe. I dag skammer jeg meg over oppførselen min. Både fordi det var respektløst overfor kjæresten min som i dag er min samboer. Men også fordi det var dårlig gjort overfor disse mennene som levde i håpet..

Høres ut som du er litt oppi samme greia, bare på motsatt side? Det er jo tross alt et bekreftelsesbehov som går begge veier. Men når alt kommer til alt er det en ganske tom og trist bekreftelse. Hva gir det deg egentlig? Og hva tenker du ift den nye kjæresten? Ville du selv hatt en kjæreste som gjorde slik mot deg? Altså ville du egentlig hatt denne mannen?! Jeg ville satt strek om jeg var deg. Du trenger ikke dette.

Jeg lurer jo på hva slags type han egentlig er. Hadde jeg vært kjæresten hans hadde jeg blitt fly forbanna, såret, sjalu og mistet  min tillitt til ham. Jeg ville aldri hatt en slik kjæreste selv. Det vitner om karaktersvakhet.

De gangene jeg har hatt kontakt med ham har det gitt meg glede og gitt næring til umulige fantasier.

Det jeg føler nå etter at det atter en gang er blitt brudd i kontakten er sinne og en snikende følelse av at han ikke er så fantastisk som jeg liker å innbille meg. Det jeg tror er at han bare har lyst til å ha uforpliktende sex med meg for jeg krever ingenting, bare går min vei.

En annen ting er at han alltid kontakter meg når han har drukket for da mister han mange av hemningene sine. Er det egentlig noe å samle på, jeg som har vært gift med en alkoholiker?

Men det er ikke noe vits å slenge dritt om ham heller. Dette er helt og holdent opp til meg. Jeg vet at han på et eller annet tidspunkt kommer til å kontakte meg igjen. Da vil jeg helst be ham holde seg langt unna.

Jeg er trist og lei meg nå, men det kan jeg leve med. Det jeg ikke kan leve med, er en som leker med meg.

[Franzeska]

‘Jeg  lurer jo på hva slags type han egentlig er’

Vel det høres det ut som du heldigvis har skjønt selv. Og det aller viktigste er jo at du også virker såpass reflektert at du har også har skjønt hva som er det riktige å gjøre.

Spørsmålet ditt var om det var normalt å gjøre slik og ble jo svaret mitt altså dessverre ja. Det er rett og slett veldig vanlig å finne drittsekke blant tilsynelatende kjekke og oppegående folk. Og ofte dem du minst trodde var det. Av samme grunn mistet jeg helt troen på mennesket og kjærligheten selv. Helt til jeg fant den gode  samboeren min og fant troen igjen. Og samtidig innså at i dette forholdet var det JEG som var drittsekken... 😳

Heldigvis har de fleste av oss evnen tl å skjerpe seg. Og det klarte jeg.

Så om drittsekk-beileren din tar kontakt igjen, så syns jeg du i det minste skulle gitt ham en fair liten moralpreken som forklarer hvorfor du ikke ønsker kontakt med ham lengre. Rett og slett hjelpe ham å innse at oppførselen han ikke er ok.

Får bare ønske deg lykke til! Og håper neste mann eller venn du møter på veien er litt hyggeligere, slik at ikke du også mister helt «troen på menneskeheten» til slutt🍀