Ble lei meg i dag og har hatt flashback i hele dag.

[emilie321]

Min gamle mor begynner å bli dement og i dag beskyldte hun meg for å lyve. Egentlig for en filleting, men jeg ble skikkelig lei meg. Det er nok mer på grunn av måten det ble sagt på og at det overhodet ikke betyr noe hva jeg sier, at jeg ble lei meg.  Gamle ting har gang på gang kommet som bildeserie i hode i dag. 

Utad så framstår hun som en søt, gammel dame. Hun er ekstremt opptatt av fasade, har alltid vært. 

Hvordan skal jeg greie å takle en mer og mer dement mor?  Det er ikke bare det at hun stadig glemmer ting, men hun blir fort sint og hun har blitt mer ukritisk til hva hun sier. Hun har også blitt veldig engstelig.

En mor som jeg ikke har noe god historikk med, men samtidig så har jeg konstant dårlig samvittighet overfor henne. At hun sitter mye alene og at jeg ikke stiller opp nok. Jeg handler med henne minst en gang i uka og en gang i måneden kjører jeg henne totalt 24 mil for at hun kan besøke et familiemedlem. Ringer også ofte til henne.

Jeg sliter selv psykisk og ser at dette blir verre og verre for meg å takle. Stadig vekk får jeg flashback. 

Hvordan kan jeg best mulig ivareta henne og samtidig meg selv. 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes du gjør veldig mye for henne. 

Tenk på at det er sykdommen hennes som snakker. 

Anonymkode: 2f474...26a

[Betti 11]

Det er vanskelig. Svigermor ble dement og jeg husker meg at det var en del veldig krevende. Har du nok støtte eller gjør du det alene. Viktig er at du ikke stå alene med demens. Kanskje du kan informere deg om sykdomsforløp.

[emilie321]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du gjør veldig mye for henne. 

Tenk på at det er sykdommen hennes som snakker. 

Anonymkode: 2f474...26a

Takk, men synes jeg bør gjøre såpass. Allikevel så har jeg mye dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør nok.

Prøver å se det, men hun har fra jeg var liten, sagt mye stygt til meg. Så jeg vet ikke jeg.

 

[stjernestøv]

Jeg bare tror at når man blir dement mister man seg selv, hun er ikke seg selv lenger. Syns du gjør nok for henne. 

[emilie321]

12 minutter siden, Betti 11 skrev:

Det er vanskelig. Svigermor ble dement og jeg husker meg at det var en del veldig krevende. Har du nok støtte eller gjør du det alene. Viktig er at du ikke stå alene med demens. Kanskje du kan informere deg om sykdomsforløp.

Har en i familien som prøver å stille opp noe.

Vet jo ikke hvor fort det kommer til å gå nedover med henne. Det er det vel heller ingen som kan forutsi. Ikke vil hun på eldresenteret heller, så hun går jo for seg selv hele dagen . Det er iallefall ikke gunstig.

[emilie321]

Hun er jo mye klar også. Synes det er vanskelig å vite når vi bør kontakte fastlegen hennes.

[Lillemus]

22 minutter siden, emilie321 skrev:

Hun er jo mye klar også. Synes det er vanskelig å vite når vi bør kontakte fastlegen hennes.

Er det noe å vente med? Det synes ikke jeg, det kan være at det er enda verre enn det du oppfatter når du er hos henne.

[emilie321]

5 minutter siden, Lillemus skrev:

Er det noe å vente med? Det synes ikke jeg, det kan være at det er enda verre enn det du oppfatter når du er hos henne.

Nei, det er vel egentlig ikke noe å vente med. 

Hun blir jo ikke bedre av å bare sitte der.

[laban]

Gå på pårørendekurs hvis det finnes der du eller hun bor (jeg vet ikke hvordan det er organisert utenfor Oslo).

Snakk med fastlegen hennes om aktuelle tilbud / hjelp / "bremsemedisin", slik at dere har en felles forståelse av situasjonen før det begynner å bli akutt.

Jeg får ikke kopiert linkene nå, men hvis du blar i denne tråden, finner du noen linker til fornuftig informasjon, selv om du kanskje ikke har bruk for den riktig ennå:

https://forum.doktoronline.no/topic/438876-bekymring-hva-kan-jeg-gjøre/?tab=comments#comment-3828842

 

[emilie321]

27 minutter siden, laban skrev:

Gå på pårørendekurs hvis det finnes der du eller hun bor (jeg vet ikke hvordan det er organisert utenfor Oslo).

Snakk med fastlegen hennes om aktuelle tilbud / hjelp / "bremsemedisin", slik at dere har en felles forståelse av situasjonen før det begynner å bli akutt.

Jeg får ikke kopiert linkene nå, men hvis du blar i denne tråden, finner du noen linker til fornuftig informasjon, selv om du kanskje ikke har bruk for den riktig ennå:

https://forum.doktoronline.no/topic/438876-bekymring-hva-kan-jeg-gjøre/?tab=comments#comment-3828842

 

Tusen takk for utfyllende svar.

Har lest de linkene i den tråden og det var fornuftig informasjon. 

Synes dette er vanskelig. Det er innimellom så mange følelser, spesielt når hun er urimelig og/eller ufin. Ikke lett å håndtere. Psyken min har iallefall ikke godt av dette. Jeg må finne en måte å være der for henne, samtidig som jeg ivaretar meg selv. Ingen lett balansegang.

[laban]

11 minutter siden, emilie321 skrev:

Synes dette er vanskelig. Det er innimellom så mange følelser, spesielt når hun er urimelig og/eller ufin. Ikke lett å håndtere. Psyken min har iallefall ikke godt av dette. Jeg må finne en måte å være der for henne, samtidig som jeg ivaretar meg selv. Ingen lett balansegang.

Det er vanskelig. Uten tvil.

Det nytter lite å korrigere demenstanker, det er ofte bedre å avlede / skifte tema.

Det er lurt å innføre hjelpemidler mens hun fortsatt er i stand til å venne seg til dem: Medisindosett / multidose før hun begynner å blande sammen ukedagene, digitalklokke før hun blir døgnvill osv. 

[emilie321]

38 minutter siden, laban skrev:

Det er vanskelig. Uten tvil.

Det nytter lite å korrigere demenstanker, det er ofte bedre å avlede / skifte tema.

Det er lurt å innføre hjelpemidler mens hun fortsatt er i stand til å venne seg til dem: Medisindosett / multidose før hun begynner å blande sammen ukedagene, digitalklokke før hun blir døgnvill osv. 

Problemet med hjelpemidler er at hun vil ikke ha noe nytt, ikke noe. Verken klær eller noe annet. Vi fikk inn en slags ekstra ringeklokke, så hun skulle høre at det ringte på døra. Det var hun sint på lenge, mente det var unødvendig (hun hørte overhodet ikke dørklokka) 

Et problem er at hun nå tenker så ulogisk og lager store problemer utad den minste ting. Hun har alltid vært litt engstelig, men nå er hun blitt veldig engstelig for det meste. Det må jo være vondt for henne også. 

[Betti 11]

45 minutter siden, emilie321 skrev:

Problemet med hjelpemidler er at hun vil ikke ha noe nytt, ikke noe. Verken klær eller noe annet. Vi fikk inn en slags ekstra ringeklokke, så hun skulle høre at det ringte på døra. Det var hun sint på lenge, mente det var unødvendig (hun hørte overhodet ikke dørklokka) 

Et problem er at hun nå tenker så ulogisk og lager store problemer utad den minste ting. Hun har alltid vært litt engstelig, men nå er hun blitt veldig engstelig for det meste. Det må jo være vondt for henne også. 

Da er det kanskje lurt å ta et kurs hvordan du lærer å forholde deg til henne. Det trenger mye talmodighet. Kanskje er det lurt å snakke med fastlegen om å få litt mer oversikt over tilstanden hennes.