Avvisning

[AnonymBruker]

 På et testskjema tror jeg det var. Spm om hvordan takler avvisning. Jeg husker ikke hvordan jeg reagerte før. Kanskje med grubling og kanskje gråt, men kommer ikke på konkrete episoder, så jeg bare antar ut fra hvordan jeg var før for en del år siden. Kommer på kritikk. Det reagerer jeg på med gråt i depresjonfaser. Slik er det fremdeles. 

Jeg har forandra meg veldig. Mye tryggere, og mye mer utadvendt. Gradvis ettersom jeg ble eldre, men med brattere kurve de siste fem årene.

Og nå husker jeg ikke tilfeller der jeg har blitt avvist. Jeg må vel ha blitt det. Alle blir vel avvist en gang i blant. Har fått kritikk, og folk har takket nei til invitasjoner eller tjenester jeg har tilbudt. Er det det som er å bli avvist?,  Da kan jeg en sjelden gang reagere med å gruble over hva jeg har gjord og om vedkommende ikke liker meg. Det er helst i depressive epoker, og jeg greier ganske bra å korrigere meg selv.om jeg ikke er deprimert, tar jeg ikke det så personlig på en måte. Det kan også være den som kritiserer har en dårlig dag, eller at Det bare er hans måte å kommunisere på uten at det egentlig er ment som kritikk. Men kritikk og avvisning er vel to forskjellige ting. Og jeg blir egentlig ikke kritisert for meg som person, men for handlinger.

Men jeg må jo bli avvist. Alle blir vel det en gang i blant? Har jeg dårlige sosiale antenner som så sjelden opplever meg avvist?

Hva vil det si å bli avvist?

Hva legger du i å bli avvist?

Kan du gi eksempler på situasjoner hvor du har blitt avvist? Hvordan reagerte du da?

Anonymkode: a86cb...924

[AnonymBruker]

Avvisning er den verste følelsen jeg opplever. Kan skrive og forklare det og gi deg argumenter som kanskje kan hjelpe deg senere idag. 

Anonymkode: 7de81...b48

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Avvisning er den verste følelsen jeg opplever. Kan skrive og forklare det og gi deg argumenter som kanskje kan hjelpe deg senere idag. 

Anonymkode: 7de81...b48

Takk 😊

Anonymkode: a86cb...924

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 På et testskjema tror jeg det var. Spm om hvordan takler avvisning. Jeg husker ikke hvordan jeg reagerte før. Kanskje med grubling og kanskje gråt, men kommer ikke på konkrete episoder, så jeg bare antar ut fra hvordan jeg var før for en del år siden. Kommer på kritikk. Det reagerer jeg på med gråt i depresjonfaser. Slik er det fremdeles. 

Jeg har forandra meg veldig. Mye tryggere, og mye mer utadvendt. Gradvis ettersom jeg ble eldre, men med brattere kurve de siste fem årene.

Og nå husker jeg ikke tilfeller der jeg har blitt avvist. Jeg må vel ha blitt det. Alle blir vel avvist en gang i blant. Har fått kritikk, og folk har takket nei til invitasjoner eller tjenester jeg har tilbudt. Er det det som er å bli avvist?,  Da kan jeg en sjelden gang reagere med å gruble over hva jeg har gjord og om vedkommende ikke liker meg. Det er helst i depressive epoker, og jeg greier ganske bra å korrigere meg selv.om jeg ikke er deprimert, tar jeg ikke det så personlig på en måte. Det kan også være den som kritiserer har en dårlig dag, eller at Det bare er hans måte å kommunisere på uten at det egentlig er ment som kritikk. Men kritikk og avvisning er vel to forskjellige ting. Og jeg blir egentlig ikke kritisert for meg som person, men for handlinger.

Men jeg må jo bli avvist. Alle blir vel det en gang i blant? Har jeg dårlige sosiale antenner som så sjelden opplever meg avvist?

Hva vil det si å bli avvist?

Hva legger du i å bli avvist?

Kan du gi eksempler på situasjoner hvor du har blitt avvist? Hvordan reagerte du da?

Anonymkode: a86cb...924

Alle blir avvist med ujevne mellomrom, vi avviser også andre mennesker. Kanskje du er blitt flinkere til å forstå hvorfor du i ulike situasjoner fikk et "nei" slik at du ikke tar det så personlig som du gjorde før.

Anonymkode: ea00d...c44

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Alle blir avvist med ujevne mellomrom, vi avviser også andre mennesker. Kanskje du er blitt flinkere til å forstå hvorfor du i ulike situasjoner fikk et "nei" slik at du ikke tar det så personlig som du gjorde før.

Anonymkode: ea00d...c44

Det samme tenkte jeg.

Anonymkode: 7de81...b48

[Thebutterfly]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Avvisning er den verste følelsen jeg opplever. Kan skrive og forklare det og gi deg argumenter som kanskje kan hjelpe deg senere idag. 

Anonymkode: 7de81...b48

Jeg føler det samme. Avvisning føles veldig vondt. Jeg har blitt mer skeptisk til mennesker pga avvisninger.

Det gjelder å forsøke å forstå avvisningene, og tenke at det gjerne ikke er noe galt med seg, selv om man blir avvist. Det kan også være at det mennesket som avviser ikke klarer å se hvor fantastisk bra menneske du er. 

Det er viktig å verdsette seg selv. Det gjør en avvisning / frykten for en avvisning lettere å takle. 

Endret 1. januar 2019 av Thebutterfly