Redslen for avvisning kan være så sterk at jeg vegrer meg

[AnonymBruker]

Enten om det er jobb, kjærlighetsliv, vennskap osv, så kan redselen for en avvisning være så sterk for meg at jeg vegrer meg for å ta intiativ i enkelte sammenhenger. Opplever du en slik trang for å beskytte deg selv iblant? 

Anonymkode: d0add...c5f

[Nicklusheletida]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enten om det er jobb, kjærlighetsliv, vennskap osv, så kan redselen for en avvisning være så sterk for meg at jeg vegrer meg for å ta intiativ i enkelte sammenhenger. Opplever du en slik trang for å beskytte deg selv iblant? 

Anonymkode: d0add...c5f

Er du den samme som leter etter jobb ?

Ja, jeg kjenner på trangen til å beskytte meg selv, men viktigheten av å få en jobb overskygget trangen til å beskytte meg selv. Uten jobb går jo alt i dass. Det påvirker alt annet også, både kjærlighetsliv og vennskap.

Prøver du ikke kommer du ingen vei. Prøver du men får avslag kommer du heller ingen vei i øyeblikket, men større sjans for å lykkes på lenger sikt. 

En avvisning er ikke farlig, bare litt surt der og da. 

 

[Gjest]

Ja, jeg har opplevd det hele livet. 

Ingen har kommet inn på meg. Jeg har hatt en viss emosjonell avstand til alle, og om jeg har følt at noen er i ferd med å komme for nærme har jeg trukket meg stille tilbake fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å takle det. Det er min måte å beskytte meg på. Avvisning er den sterkeste og mest smertefulle følelsen for meg. 

Endret 6. januar 2019 av Gjest

[AnonymBruker]

43 minutter siden, MxxM skrev:

Ja, jeg har opplevd det hele livet. 

Ingen har kommet inn på meg. Jeg har hatt en viss emosjonell avstand til alle, og om jeg har følt at noen er i ferd med å komme for nærme har jeg trukket meg stille tilbake fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å takle det. Det er min måte å beskytte meg på. Avvisning er den sterkeste og mest smertefulle følelsen for meg. 

Du beskriver det slik som jeg føler det. Avvisning gjør så vondt for meg. Jeg forsøker å se litt ann situasjoner før jeg gir av meg selv. Jeg må være ganske sikker på personer før jeg tør å by for mye på meg selv. 

Jeg har vært slik så lenge jeg kan huske. Jeg bedret meg i perioder. Og fikk gjerne noen vonde avvisninger i det jeg bedret meg og da ramlet jeg tilbake til forsiktigheten.  

Jeg kan ta initiativ i livet. Men jeg er veldig forsiktig og må se på om situasjonen virker rett til det før jeg gjør det. 

Anonymkode: d0add...c5f

[AnonymBruker]

9 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Er du den samme som leter etter jobb ?

Ja, jeg kjenner på trangen til å beskytte meg selv, men viktigheten av å få en jobb overskygget trangen til å beskytte meg selv. Uten jobb går jo alt i dass. Det påvirker alt annet også, både kjærlighetsliv og vennskap.

Prøver du ikke kommer du ingen vei. Prøver du men får avslag kommer du heller ingen vei i øyeblikket, men større sjans for å lykkes på lenger sikt. 

En avvisning er ikke farlig, bare litt surt der og da. 

 

I arbeidssituasjonen er jeg lik. Jeg kan ta initiativ men jeg er veldig redd for å få et evig nei. Redd for å mislykkes og ikke føle seg god nok. 

Anonymkode: d0add...c5f