Hva mener dere om skadefrohet ?

[AnonymBruker]

Jeg har levd et vanlig liv med både medgang og motgang.  Gått på skole, jobbet og tatt meg av familie. Har strevd litt med angst og depresjon men likevel klart å fungere i samfunnet. Helt ærlig så gjør jeg ikke forskjell på folk. Jeg støttet venner som slet eller familie som gikk gjennom vanskelige ting. Tenkte på dem som venner rett og slett. Så fikk jeg selv store psykiske problemer og noe veldig vanskelig skjedde i familien min. Jeg vendte meg til mine» venner» og var ærlig og åpen om mine problemer og forventet støtte. Etter hvert forstod jeg at jeg møtte skadefrohet. Folk kunne heller si: «ja nå vet du hvordan jeg har hatt det «eller «på tide at du også får oppleve problemer «. Eller « nå er det ikke vi som har det verst lenger». Skadefrohet og det å glede seg over andres problemer er noe av det styggeste jeg vet. Jeg trodde at mennesker som opplevde vanskelige ting fikk mer omsorg og forståelse for andre som sliter? . I stedet er noen så full av misunnelse og mindreverdsfølelse at det blir et problem at andre har det bedre. En annen slektning av meg har alltid vært avvisende og knapp mot meg. Da hun fikk vite at jeg slet psykisk ble hun plutselig imøtekommende og ville ha kontakt. Jeg husker at hun fortalte meg en gang at hun trivdes best med venner som er styggere, tykkere eller har det verre enn henne selv. ( ja , hun sa faktisk det!!) for da følte hun seg bedre. Nå er jeg plutselig « kvalifisert»?. 

Anonymkode: ea70d...a80

[kupton]

Kanskje ikke helt svar på det du spør om, men jeg mener at det er noe meget umodent med personer som hele tiden driver med rangering av mennesker ut fra styggere/penere, slankere/tykkere, rikere/fattigere osv.

[Gjest]

38 minutter siden, kupton skrev:

Kanskje ikke helt svar på det du spør om, men jeg mener at det er noe meget umodent med personer som hele tiden driver med rangering av mennesker ut fra styggere/penere, slankere/tykkere, rikere/fattigere osv.

Ja, vi er vel det. Skikkelig umoden er vi - jeg og andre. 

Ikke TS. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, MxxM skrev:

Ja, vi er vel det. Skikkelig umoden er vi - jeg og andre. 

Ikke TS. 

Hva mener du?

Anonymkode: 5ceab...e8e

[Gjest]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du?

Anonymkode: 5ceab...e8e

Les det Kupton skriver om oss som rangerer andre osv, så forstår du.

[AnonymBruker]

53 minutter siden, MxxM skrev:

Ja, vi er vel det. Skikkelig umoden er vi - jeg og andre. 

Ikke TS. 

Var det noe å bli krenket for? 

Anonymkode: d2d70...3b7

[Gjest]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var det noe å bli krenket for? 

Anonymkode: d2d70...3b7

Nei. Men det gjorde meg obs på at jeg er umoden (meget også), noe ingen har fortalt meg før. 

[laban]

19 minutter siden, MxxM skrev:

Nei. Men det gjorde meg obs på at jeg er umoden (meget også), noe ingen har fortalt meg før. 

Fikk du med deg at kupton skrev "hele tiden"?

Svært mange tenker slik innimellom, det er ikke noe rart med det. Og så begrenser man seg til å tenke på det og kanskje føle seg litt misunnelig på de som ser bedre ut eller har det bedre - eventuelt føle lettelse hvis det går motsatt vei. 

De færreste driver det så langt som det beskrives i hovedinnlegget:

Jeg husker at hun fortalte meg en gang at hun trivdes best med venner som er styggere, tykkere eller har det verre enn henne selv. ( ja , hun sa faktisk det!!) 

Du har kanskje overhørt f.eks. unge jenter skravle om andre jenter som ikke er til stede, på den måten. X er penere enn Y, men hun har stygg hårfarge, osv. Hvis man fortsetter å la sånt spille en stor rolle i livet som voksen, er det umodent.

Jeg kan aldri tenke meg at du holder på med det, og jeg synes ikke du skal ta til deg det kupton skrev.

Endret 6. januar 2019 av laban

[Gjest]

8 minutter siden, laban skrev:

Fikk du med deg at kupton skrev "hele tiden"?

Svært mange tenker slik innimellom, det er ikke noe rart med det. Og så begrenser man seg til å tenke på det og kanskje føle seg litt misunnelig på de som ser bedre ut eller har det bedre - eventuelt føle lettelse hvis det går motsatt vei. 

De færreste driver det så langt som det beskrives i hovedinnlegget:

Jeg husker at hun fortalte meg en gang at hun trivdes best med venner som er styggere, tykkere eller har det verre enn henne selv. ( ja , hun sa faktisk det!!) 

Du har kanskje overhørt f.eks. unge jenter skravle om andre jenter som ikke er til stede, på den måten. X er penere enn Y, men hun har stygg hårfarge, osv. Hvis man fortsetter å la sånt spille en stor rolle i livet som voksen, er det umodent.

Jeg kan aldri tenke meg at du holder på med det, og jeg synes ikke du skal ta til deg det kupton skrev.

Jeg håper du har rett, siden han kjenner meg. 

Endret 6. januar 2019 av Gjest

[AnonymBruker]

Det krever vel litt modenhet  å innrømme at man har umodne trekk ?. Vi kvinner sammenligner oss på noen områder og menn på andre områder. Kvinner ser kanskje på utseende og slikt og menn ser kanskje på hvor fin bil naboen har ol ?. Det viktige er at vi rister av oss disse tankene og ikke lar oss styre av de. At vi ikke handler på disse følelsene ved å glede oss når ting går galt med andre eller ha imot mennesker bare fordi de lykkes bedre enn oss. 

Anonymkode: ea70d...a80

[Gjest]

1 time siden, laban skrev:

Fikk du med deg at kupton skrev "hele tiden"?

Svært mange tenker slik innimellom, det er ikke noe rart med det. Og så begrenser man seg til å tenke på det og kanskje føle seg litt misunnelig på de som ser bedre ut eller har det bedre - eventuelt føle lettelse hvis det går motsatt vei. 

De færreste driver det så langt som det beskrives i hovedinnlegget:

Jeg husker at hun fortalte meg en gang at hun trivdes best med venner som er styggere, tykkere eller har det verre enn henne selv. ( ja , hun sa faktisk det!!) 

Du har kanskje overhørt f.eks. unge jenter skravle om andre jenter som ikke er til stede, på den måten. X er penere enn Y, men hun har stygg hårfarge, osv. Hvis man fortsetter å la sånt spille en stor rolle i livet som voksen, er det umodent.

Jeg kan aldri tenke meg at du holder på med det, og jeg synes ikke du skal ta til deg det kupton skrev.

Jeg rangerer ikke på en slik måte som TS beskriver. Hos meg går det på andre ting og andre måter. Jeg har hele livet målt meg oppimot andre og tenkt at jeg ikke har noen verdi. Feks om jeg og en kollega snakker med en annen og den andre er den som blir snakket til - da kan jeg tenke at det er fordi den andre er bedre enn meg. 

Men det bunner jo i et skadet selvbilde. Min far tok fra meg min verdighet da jeg var 5 og eldre, men jeg har vært lite bevisst på det. Jeg vil andre bare godt. 

Det jeg reagerte på mht kupton sitt svar var «jeg mener at det er noe meget umodent med personer som hele tiden driver med rangering av mennesker....» osv. 

Jeg ser gjerne at han forklarer seg litt bedre, for jeg kjente den traff skikkelig. Jeg føler jo ikke selv at jeg er SÅ umoden, men jeg vet at jeg sliter med enkelte ting (eller følelser) som er umodent. 

Endret 6. januar 2019 av Gjest

[Rytmehans]

1 time siden, MxxM skrev:

Nei. Men det gjorde meg obs på at jeg er umoden (meget også), noe ingen har fortalt meg før. 

Kall det hva du vil, men hvis du faktisk rangerer folk hele tiden så har du jo noe du bør jobbe med. Det er jo en god start å bli bevisst på det. 

[Gjest]

Akkurat nå, Rytmehans skrev:

Kall det hva du vil, men hvis du faktisk rangerer folk hele tiden så har du jo noe du bør jobbe med. Det er jo en god start å bli bevisst på det. 

Jeg har kommet langt i dette. Har jobba mye med det i lang tid og gjør det i vesentlig mindre grad.

[Rytmehans]

4 minutter siden, MxxM skrev:

Jeg har kommet langt i dette. Har jobba mye med det i lang tid og gjør det i vesentlig mindre grad.

Så bra. Da har du blitt mer moden, i følge @kupton

[Madelenemie]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har levd et vanlig liv med både medgang og motgang.  Gått på skole, jobbet og tatt meg av familie. Har strevd litt med angst og depresjon men likevel klart å fungere i samfunnet. Helt ærlig så gjør jeg ikke forskjell på folk. Jeg støttet venner som slet eller familie som gikk gjennom vanskelige ting. Tenkte på dem som venner rett og slett. Så fikk jeg selv store psykiske problemer og noe veldig vanskelig skjedde i familien min. Jeg vendte meg til mine» venner» og var ærlig og åpen om mine problemer og forventet støtte. Etter hvert forstod jeg at jeg møtte skadefrohet. Folk kunne heller si: «ja nå vet du hvordan jeg har hatt det «eller «på tide at du også får oppleve problemer «. Eller « nå er det ikke vi som har det verst lenger». Skadefrohet og det å glede seg over andres problemer er noe av det styggeste jeg vet. Jeg trodde at mennesker som opplevde vanskelige ting fikk mer omsorg og forståelse for andre som sliter? . I stedet er noen så full av misunnelse og mindreverdsfølelse at det blir et problem at andre har det bedre. En annen slektning av meg har alltid vært avvisende og knapp mot meg. Da hun fikk vite at jeg slet psykisk ble hun plutselig imøtekommende og ville ha kontakt. Jeg husker at hun fortalte meg en gang at hun trivdes best med venner som er styggere, tykkere eller har det verre enn henne selv. ( ja , hun sa faktisk det!!) for da følte hun seg bedre. Nå er jeg plutselig « kvalifisert»?. 

Anonymkode: ea70d...a80

Hei.

Jeg har ikke erfaring med skadefrohet selv, men det er her det kommer an på hva man definerer som venn.

En venn vil aldri si sånne ting som du hørte, en venn vil mer bruke sin egen erfaring på å støtte andre. 

Og egentlig enten man er familie, venn, bekjentskap,nabo etc..skadefrohet, er et dårlig karaktertrekk, det sier bare mye om de som kan si og tenke sånn.

Bedre uten sånne venner og bekjentskaper !

[laban]

29 minutter siden, MxxM skrev:

Jeg har hele livet målt meg oppimot andre og tenkt at jeg ikke har noen verdi. Feks om jeg og en kollega snakker med en annen og den andre er den som blir snakket til - da kan jeg tenke at det er fordi den andre er bedre enn meg. 

Men det bunner jo i et skadet selvbilde.

Jeg oppfatter ikke dette som det samme som den mer overfladiske rangeringen av andre etter utseende og andre "ytre" egenskaper. Problemene dine har med selvtillit / selvbilde / egenverd å gjøre, ikke modenhet (i hvert fall ikke i den betydning jeg pleier å bruke det uttrykket). 

[AnonymBruker]

Umodenhet er ikke nødvendigvis en kronisk tilstand. Det er faktisk gode muligheter for modning for oss alle. Ikke så uvanlig at vi som sliter psykisk har stoppet opp et sted pga vonde erfaringer tidlig i livet og som preger våre reaksjonsmønster senere i livet. Jeg vet at jeg reagerer umodent av og til. Noen ganger er det så infiltrert i min personlighet at jeg ikke merker det med en gang. Men nå kan jeg innrømme det og le litt av meg selv. Vi har alle vært barn en gang og det er ikke noe galt i at barn er umodne men det beste er jo å vokse opp til modenhet. Noe som er en pågående prossess for de fleste. 

Anonymkode: ea70d...a80

[AnonymBruker]

Jeg opplever skadefro, når IS krigere dør. Men ikke ellers. Ikke for bagateller.

Anonymkode: 05a9f...adf