Epikrise dps - fastlege - GBT

[Mëmëso]

Jeg lurer på hva som er vanlig at poliklinikken på sykehuset deler av opplysninger om en til fastlegen? Ser at det står en del om livshistorie i epikrisen, men at alt jeg føler er ganske sensitivt er utelatt. Er på en måte glad for at slike ting ikke er tatt med, samtidig lurer jeg da på om fastlegen tenker at livet mitt kun har vært bra, og ikke forstår meg. Lurer også på om de kanskje tenkte at disse tingene ikke er relevante, eller alvorlige nok? Epikrisen er også sendt til gruppebehandlingsteamet på poliklinikken, men de har vel tilgang til journalen også kanskje? 

[kupton]

Vanligvis er bekymringen fra pasienter det motsatte. At for mye sensitivt er delt. Fordelen med din epikrise er jo at du kan supplere med alt du ønsker til fastlegen. Nå er det opp til deg.

[Mëmëso]

Takk for svar. 

Ja, jeg kan jo prøve å se på det som en fordel. Phuu  

[lillegutt_80]

Er det ikke sånn at du kan bestemme selv hva som deles og ikke i Kjernejournalen?

Endret 11. januar 2019 av lillegutt_80

[Mëmëso]

5 minutter siden, lillegutt_80 skrev:

Er det ikke sånn at du kan bestemme selv hva som deles og ikke i Kjernejournalen?

Det er ikke noe kjernejournal her jeg bor. Uansett tror jeg ikke jeg hadde orket å lese i journalen, brukte over en uke på å komme gjennom epikrisen, da det føltes grusomt pinlig og angstskapende, enda det jo egentlig ikke sto noe galt der. Synes det er så vanskelig å forholde meg til meg selv og alt jeg sier og gjør, så jeg vil helst bare prøve å glemme det etter at det sagt og gjort og slippe å forholde meg til det igjen. 

[lillegutt_80]

1 minutt siden, Mëmëso skrev:

Det er ikke noe kjernejournal her jeg bor. Uansett tror jeg ikke jeg hadde orket å lese i journalen, brukte over en uke på å komme gjennom epikrisen, da det føltes grusomt pinlig og angstskapende, enda det jo egentlig ikke sto noe galt der. Synes det er så vanskelig å forholde meg til meg selv og alt jeg sier og gjør, så jeg vil helst bare prøve å glemme det etter at det sagt og gjort og slippe å forholde meg til det igjen. 

Skjønner det. Ønsker deg alt godt

[Mëmëso]

Akkurat nå, lillegutt_80 skrev:

Skjønner det. Ønsker deg alt godt

Takk for det.

[FjellOgDalar]

Jeg tror nok fastleger er vant til epikriser som er nøkternt formulert og mest mulig to the point. De har gjerne evnen til å å lese ting litt igjennom linjene. Men er det ting man ønsker å supplere med, så er det fritt fram å formidle det til fastlegen. Enten skrive et brev, eller bestille en time. Nå som fastlegen kanskje skal følge opp mer siden du er skrevet ut fra DPS, vil det nok og bli naturlig at dere snakker rundt en del av det du tenker er nyttig for hen å vite. 

Men jeg har lyst til å si noe om praksisen rundt det med epikriser (samt henvisninger, brev til andre instanser etc.) og hvordan de skrives. På DPS hvor jeg går, er det helt vanlig at behandler skriver sammen med en, slik at man kan ha en direkte kommunikasjon rundt utforming og innhold. Selvsagt er det ikke tvang, men jeg synes det er en veldig fornuftig praksis som viser at pasientens perspektiver og ønsker blir behandlet seriøst. Det forhindrer og at det lurer seg inn opplysninger som ikke stemmer - noe jeg dessverre synes jeg har sett litt for mye av i sykehusvesen og hos avtalespesialister. Der lurer det seg ofte inn feilopplysninger og rot, så slike epikriser forlanger jeg alltid kopi av. I somatikken er man jo ikke i en setting der man kan være med på å skrive i samme grad, men jeg slår virkelig et slag for å være med på å skrive sammen med behandler. 

[Mëmëso]

3 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Jeg tror nok fastleger er vant til epikriser som er nøkternt formulert og mest mulig to the point. De har gjerne evnen til å å lese ting litt igjennom linjene. Men er det ting man ønsker å supplere med, så er det fritt fram å formidle det til fastlegen. Enten skrive et brev, eller bestille en time. Nå som fastlegen kanskje skal følge opp mer siden du er skrevet ut fra DPS, vil det nok og bli naturlig at dere snakker rundt en del av det du tenker er nyttig for hen å vite. 

Men jeg har lyst til å si noe om praksisen rundt det med epikriser (samt henvisninger, brev til andre instanser etc.) og hvordan de skrives. På DPS hvor jeg går, er det helt vanlig at behandler skriver sammen med en, slik at man kan ha en direkte kommunikasjon rundt utforming og innhold. Selvsagt er det ikke tvang, men jeg synes det er en veldig fornuftig praksis som viser at pasientens perspektiver og ønsker blir behandlet seriøst. Det forhindrer og at det lurer seg inn opplysninger som ikke stemmer - noe jeg dessverre synes jeg har sett litt for mye av i sykehusvesen og hos avtalespesialister. Der lurer det seg ofte inn feilopplysninger og rot, så slike epikriser forlanger jeg alltid kopi av. I somatikken er man jo ikke i en setting der man kan være med på å skrive i samme grad, men jeg slår virkelig et slag for å være med på å skrive sammen med behandler. 

Jeg var litt urolig i begynnelsen til at det skulle inn i journalen i det hele. Men så tenkte jeg gjennom det og sa fra neste gang at han kunne bruke alt. Men det er kanskje derfor det ikke står noe om det, fordi jeg er så vinglete? Men jeg vet jo ikke om det er relevant heller, for behandling og videre oppfølging, både hos legen og for disse gruppene jeg skal i. Jeg ble bare redd for at legen ble skuffet og ikke vil hjelpe meg mer. Skal dit til uka, så jeg får lodde stemningen litt da. Men det står ikke noe i epikrisen som jeg mener er feil (bortsett fra ett par ørsmå bagateller) og det har ikke blitt sagt og gjort noe jeg har vært uenig i heller.