Dette kan ikke fortsette ...

[Gjest resignert]

Hva gjør du når du er inderlig forelsket i en som du vet du ikke kan få - og når vedkommende er din nærmeste kollega? Jeg har hatt det slik i lang tid. Vi jobber veldig bra sammen, trives i hverandres selskap, men jeg VET at hun ikke gjengjelder mine følelser. Hun vet selvfølgelig at jeg liker henne veldig godt, men hun er neppe klar over at følelsene mine er så sterke som de er, for jeg prøver å legge bånd på meg så godt jeg kan.

Så hva gjør jeg? Det er forferdelig vondt å ha det slik. Mesteparten av tiden jeg ikke er på jobb går med til å tenke på henne og lengte etter henne. Og andre jenter interesserer meg egentlig ikke, de er uansett dømt til å tape i sammenligningen med min kollega. Det kan ikke fortsette slik, og jeg vet at det eneste som hjelper er å ikke treffe henne. Isåfall må jeg finne meg en annen jobb. Men jeg trives i den jobben jeg har og tanken på å ikke treffe henne mer gjør meg enda tristere.

Vanligvis er jeg en fornuftig person, og jeg har prøvd å fortelle meg selv at det er bortkastet energi og tenke på oss to, men i dette tilfellet er følelsene sterkere enn fornuften. Jeg føler dessuten et sterkt behov for å fortelle henne akkurat hvordan jeg føler det, å prate ut om tingenes tilstand, fortelle henne at jeg er glad i henne.

Livet er ikke lett. Jeg trenger noen gode råd (og litt trøst).

[Gjest punkyB]

Vet du at vedkommende ikke har følelser for deg da ?

Er ikke lett å glemme henne så lenge dere jobber på samme sted . Hadde det vært meg hadde jeg ikke tatt sjansen på å 'misse' at han gjengjeldte følelsene hvis jeg var i samme situasjon som deg. Jeg hadde villet sagt det til denne personen ved en passende anledning. Blitt enige om hva en må gjøre etterpå avhengig av utfallet.

Tror egentlig det er lettere å fortsette på samme sted hvis hun vet om dine følelser selv om hun ikke gjengjelder dem for da kan hun ta hensyn til det. Men da må jo du selvfølgelig akseptere at det ikke blir noe mer.

Ellers må du bare bytte jobb for lettere å glemme.

Hvis du treffer på den 'riktige' så tror jeg faktisk du glemmer henne også - selv om du nå sier at ingen når opp mot henne.

Men en kjip situasjon du er i ....

[Gjest resignert]

Vet du at vedkommende ikke har følelser for deg da ?

Er ikke lett å glemme henne så lenge dere jobber på samme sted . Hadde det vært meg hadde jeg ikke tatt sjansen på å 'misse' at han gjengjeldte følelsene hvis jeg var i samme situasjon som deg. Jeg hadde villet sagt det til denne personen ved en passende anledning. Blitt enige om hva en må gjøre etterpå avhengig av utfallet.

Tror egentlig det er lettere å fortsette på samme sted hvis hun vet om dine følelser selv om hun ikke gjengjelder dem for da kan hun ta hensyn til det. Men da må jo du selvfølgelig akseptere at det ikke blir noe mer.

Ellers må du bare bytte jobb for lettere å glemme.

Hvis du treffer på den 'riktige' så tror jeg faktisk du glemmer henne også - selv om du nå sier at ingen når opp mot henne.

Men en kjip situasjon du er i ....

Takk for gode råd. Jeg har delvis fortalt henne det, pr. mail (litt feig måte å gjøre det på og jeg var ikke så veldig direkte, men jeg tror hun skjønte hva jeg mente). Fikk et veldig hyggelig svar tilbake (også det pr. mail), men jeg forstod av svaret at det ikke var håp om noe mer.

Utenom mailene har vi ikke pratet om dette i det hele tatt. Vi har en veldig god tone oss imellom (som vi alltid har hatt), men jeg er en ganske beskjeden person, og synes dette er fryktelig vanskelig å si til henne. Men følelsene er altså der - minst like sterke som før.

Frustrerende ...

[tiburon]

Takk for gode råd. Jeg har delvis fortalt henne det, pr. mail (litt feig måte å gjøre det på og jeg var ikke så veldig direkte, men jeg tror hun skjønte hva jeg mente). Fikk et veldig hyggelig svar tilbake (også det pr. mail), men jeg forstod av svaret at det ikke var håp om noe mer.

Utenom mailene har vi ikke pratet om dette i det hele tatt. Vi har en veldig god tone oss imellom (som vi alltid har hatt), men jeg er en ganske beskjeden person, og synes dette er fryktelig vanskelig å si til henne. Men følelsene er altså der - minst like sterke som før.

Frustrerende ...

Kanskje du kan invitere henne ut på en kopp kaffe - sier hun ja, da er det kanskje håp.

[Gjest elena]

Vet du at vedkommende ikke har følelser for deg da ?

Er ikke lett å glemme henne så lenge dere jobber på samme sted . Hadde det vært meg hadde jeg ikke tatt sjansen på å 'misse' at han gjengjeldte følelsene hvis jeg var i samme situasjon som deg. Jeg hadde villet sagt det til denne personen ved en passende anledning. Blitt enige om hva en må gjøre etterpå avhengig av utfallet.

Tror egentlig det er lettere å fortsette på samme sted hvis hun vet om dine følelser selv om hun ikke gjengjelder dem for da kan hun ta hensyn til det. Men da må jo du selvfølgelig akseptere at det ikke blir noe mer.

Ellers må du bare bytte jobb for lettere å glemme.

Hvis du treffer på den 'riktige' så tror jeg faktisk du glemmer henne også - selv om du nå sier at ingen når opp mot henne.

Men en kjip situasjon du er i ....

Hei. Du burde fortelle henne det, ja. Tenk om?

[musikeren]

Jeg skjønner ikke helt åssen du kan vite sikkert at hu ikke er interessert i deg. Du har fått et halvveis avslag på en halvveis tilnærmelse, pr. e-post(!) Ikke mye å holde seg til synes jeg. Du fikk et godt råd under her, inviter henne ut på kaffe eller noe lignende, sier hu ja får du ta det derfra. Mann deg opp!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hallo resignert!

Overskriften på innlegget ditt er kanskje retningsgivende for deg? Jeg forstår at du har fått en tilbakemelding fra din kollega om at det ikke kan bli noe mellom dere. Svaret er altså gitt. Men hva vil du gjøre da? Slik jeg tenker ville jeg nok ha forsøkt å møte fakta og styre forventningene mine deretter. Ikke lett det, men du kan gjøre noe med det. Kanksje du skulle betro deg til en 3.person som kunne si til deg at denne kollegaen din kan du ikke få. Forelskelse gjør blind, så det er ikke rart om du synes dette er vanskelig.

Hvis du etter flere og alvorlige forsøk på å legge saken vekk, fortsatt merker at du strever /plages med tankene på din kollega, ville jeg nok ha vurdert andre mottiltak, f.eks. jobbskifte, enten i eller utenfor bedriften. Du skulle ikke ha det så vrient og spent i din arbeidssituasjon på sikt.