Alvorlig deprimert

[Fionys]

Nå begynner jeg å bli ganske lei av å være deprimert, har hatt en moderat depresjon i 3-4 måneder og nå ser det ut som om depresjon har blitt enda verre. Jeg har helst lyst til å sove hele tiden, har ingen tiltakslyst, dårlig matlyst og føler lite eller ingen glede. Det som er mest frustrerende er at ingenting hjelper. Jeg må komme meg ut av dette før det tar helt knekken på meg. 

Nå skal jeg heldigvis til psykiater om ikke så lenge for jeg ønsker å slutte med litium, så da får jeg høre om han har noen gode ideer om hva som kan hjelpe.

[AnonymBruker]

Jeg har selv hatt Depresjon, og forsøkt selvmord.

For meg hjalp det ikke å snakke med noen, det føltes mer enn som de bare tok meg som enn vist og helt useriøst så det endte meg at jeg sa jeg ikke var deprimert og heller prøvde å snakke med noen nær, litt bedre enn det jeg var da heldigvis.

Jeg sliter litt enda, så jeg tenkte jeg kanskje kunne dele hva venninen min gjorde
Jeg kjenner ei som slet litt, hennes psykolog tok henne med ut på trening, venninen min ville ikke selv, men hun ble tvungen, hun heller ville ikke gjøre noe stort om dagen pga deprisjonen, men treningen hjalp henne. Så om det er noe jeg kunne ha anbefalt så måtte det være å snakke med noen du stoler veldig på og få dem til å dra deg med ut å gjere ting, selv om du selv ikke ønsker og vil. 

Jeg skulle ønsker å tilby meg til å høre deg ut, men jeg har ingen aning om hvem du er og har enn følelse av at det ikke er noe du helst ikke hadde ønsket 

 

Anonymkode: 24787...8a4

[Fionys]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv hatt Depresjon, og forsøkt selvmord.

For meg hjalp det ikke å snakke med noen, det føltes mer enn som de bare tok meg som enn vist og helt useriøst så det endte meg at jeg sa jeg ikke var deprimert og heller prøvde å snakke med noen nær, litt bedre enn det jeg var da heldigvis.

Jeg sliter litt enda, så jeg tenkte jeg kanskje kunne dele hva venninen min gjorde
Jeg kjenner ei som slet litt, hennes psykolog tok henne med ut på trening, venninen min ville ikke selv, men hun ble tvungen, hun heller ville ikke gjøre noe stort om dagen pga deprisjonen, men treningen hjalp henne. Så om det er noe jeg kunne ha anbefalt så måtte det være å snakke med noen du stoler veldig på og få dem til å dra deg med ut å gjere ting, selv om du selv ikke ønsker og vil. 

Jeg skulle ønsker å tilby meg til å høre deg ut, men jeg har ingen aning om hvem du er og har enn følelse av at det ikke er noe du helst ikke hadde ønsket 

 

Anonymkode: 24787...8a4

Jeg har hatt selvmordstanker, men har klart å få orden på de slik at de ikke lenger er så plagsomme og intense. Har aldri hatt selvmordsplaner eller gjort noen forsøk på selvmord.

Har alltid blitt tatt seriøst, helt fra første time hos legen da jeg søkte hjelp. Jeg har vært ærlig fra første stund, men til å begynne med "pyntet" jeg på det jeg fortalte. Jeg har tatt x-antall depresjonstester for å følge med på graden av depresjon. 

Nå hørtes det kanskje ut som om jeg ikke gjør noe, men det er heldigvis ikke tilfelle. Jeg har barn i skolealder og er alenemor så jeg har plikter som må gjøres og har aldri forsømt de på noen måter. Har også hunder som krever sitt som også gjør at jeg kommer meg ut. I tillegg så har jeg venner som jeg både stoler på og kan snakke med, som tar meg med på diverse. 

Jeg har gått til behandling i flere år og det har vært til hjelp, men depresjonene tar visst aldri slutt. Kanskje den nye psykiateren har noen ideer om hva som kan hjelpe. Akkurat nå er jeg villig til å forsøke hva som helst.

[Gjest newnick]

5 timer siden, Fionys skrev:

Jeg har hatt selvmordstanker, men har klart å få orden på de slik at de ikke lenger er så plagsomme og intense. Har aldri hatt selvmordsplaner eller gjort noen forsøk på selvmord.

Har alltid blitt tatt seriøst, helt fra første time hos legen da jeg søkte hjelp. Jeg har vært ærlig fra første stund, men til å begynne med "pyntet" jeg på det jeg fortalte. Jeg har tatt x-antall depresjonstester for å følge med på graden av depresjon. 

Nå hørtes det kanskje ut som om jeg ikke gjør noe, men det er heldigvis ikke tilfelle. Jeg har barn i skolealder og er alenemor så jeg har plikter som må gjøres og har aldri forsømt de på noen måter. Har også hunder som krever sitt som også gjør at jeg kommer meg ut. I tillegg så har jeg venner som jeg både stoler på og kan snakke med, som tar meg med på diverse. 

Jeg har gått til behandling i flere år og det har vært til hjelp, men depresjonene tar visst aldri slutt. Kanskje den nye psykiateren har noen ideer om hva som kan hjelpe. Akkurat nå er jeg villig til å forsøke hva som helst.

Vis psykiateren tråden din.

[Fionys]

45 minutter siden, newnick skrev:

Vis psykiateren tråden din.

Ideen er god, men ser ikke poenget med det siden jeg ikke lenger har et problem med å fortelle hvordan jeg har det til behandlere. Det jeg bruker å gjøre er å lage med noen stikkord på mobilen slik at jeg ikke glemmer ting jeg har tenkt på eller har lyst til å ta opp med behandler.