Må en være sucidal for å få innleggelse?

[AnonymBruker]

Jeg spørr sikkert dumt , men det kan virke som dette er kriterie som skiller innleggelse fra poliklinisk . Jeg «truet» eller uttrykte aldri at jeg tenkte i denne retningen , selv om jeg innerst inne var redd det skulle skje på impuls når jeg hadde det som verst. Ble innlagt , men klarte aldri be om det. Ble i stedet tom for ord og destruktiv for første gang i mitt liv. Fikk konsekvenser jeg sliter med å forsone meg med, ikke for resten av livet , men ble erfaringer av det som jeg kverner på ustanselig .

Når du har det som verst og ikke tror du vil bli møtt og trodd skal en da bare lide i stillhet? Når jeg har det veldig vondt kjenner jeg terskel for å si nettopp dette er nesten umulig , tross dette fått beskjed om «å si ifra» om akkurat det skulle være tilfelle . Jeg tenker jeg bør være selvhjulpen , samtidig får jeg lyst til å «gi meg over». Det er så mye grubling , men tror personligheten min er sår og jeg «tåler» mindre enn andre .  

Anonymkode: 9c1a7...65b

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spørr sikkert dumt , men det kan virke som dette er kriterie som skiller innleggelse fra poliklinisk . Jeg «truet» eller uttrykte aldri at jeg tenkte i denne retningen , selv om jeg innerst inne var redd det skulle skje på impuls når jeg hadde det som verst. Ble innlagt , men klarte aldri be om det. Ble i stedet tom for ord og destruktiv for første gang i mitt liv. Fikk konsekvenser jeg sliter med å forsone meg med, ikke for resten av livet , men ble erfaringer av det som jeg kverner på ustanselig .

Når du har det som verst og ikke tror du vil bli møtt og trodd skal en da bare lide i stillhet? Når jeg har det veldig vondt kjenner jeg terskel for å si nettopp dette er nesten umulig , tross dette fått beskjed om «å si ifra» om akkurat det skulle være tilfelle . Jeg tenker jeg bør være selvhjulpen , samtidig får jeg lyst til å «gi meg over». Det er så mye grubling , men tror personligheten min er sår og jeg «tåler» mindre enn andre .  

Anonymkode: 9c1a7...65b

Hva skjer hvis du velger å tolke at du vil bli møtt?

Anonymkode: d5fbb...c12

[stjernestøv]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spørr sikkert dumt , men det kan virke som dette er kriterie som skiller innleggelse fra poliklinisk . Jeg «truet» eller uttrykte aldri at jeg tenkte i denne retningen , selv om jeg innerst inne var redd det skulle skje på impuls når jeg hadde det som verst. Ble innlagt , men klarte aldri be om det. Ble i stedet tom for ord og destruktiv for første gang i mitt liv. Fikk konsekvenser jeg sliter med å forsone meg med, ikke for resten av livet , men ble erfaringer av det som jeg kverner på ustanselig .

Når du har det som verst og ikke tror du vil bli møtt og trodd skal en da bare lide i stillhet? Når jeg har det veldig vondt kjenner jeg terskel for å si nettopp dette er nesten umulig , tross dette fått beskjed om «å si ifra» om akkurat det skulle være tilfelle . Jeg tenker jeg bør være selvhjulpen , samtidig får jeg lyst til å «gi meg over». Det er så mye grubling , men tror personligheten min er sår og jeg «tåler» mindre enn andre .  

Anonymkode: 9c1a7...65b

Nei man må ikke ville dø. Sykepleieren har faktisk sagt jeg kan be om innleggelse hvis det blir for mye. 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skjer hvis du velger å tolke at du vil bli møtt?

Anonymkode: d5fbb...c12

Da begynner jeg og gråte ..

Anonymkode: 9c1a7...65b

[AnonymBruker]

21 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei man må ikke ville dø. Sykepleieren har faktisk sagt jeg kan be om innleggelse hvis det blir for mye. 

Når blir det for mye... vil helst ikke overdrive :(

Anonymkode: 9c1a7...65b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da begynner jeg og gråte ..

Anonymkode: 9c1a7...65b

Gjør det noe da? Må da være bedre å være ærlig fremfor å konstant pendle mellom å overgi seg fullstendig og å ha full stål kontroll. Det finnes jo en mellomting?

Anonymkode: d5fbb...c12

[stjernestøv]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Når blir det for mye... vil helst ikke overdrive

Anonymkode: 9c1a7...65b

Jeg mener det er for mye når hele hverdagen preges,når man ikke klarer å fungere. For min del er det hvis jeg er redd hele tiden,jeg er ikke redd hele tiden nå. Og da er jeg jo redd selv om jeg er innlagt,men der er det jo folk å prate med. Man får en kontakt der og det kjennes trygt.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjør det noe da? Må da være bedre å være ærlig fremfor å konstant pendle mellom å overgi seg fullstendig og å ha full stål kontroll. Det finnes jo en mellomting?

Anonymkode: d5fbb...c12

Føler det er «skjerpings» som er det akseptable stort sett , når jeg har en familie og ta hensyn til... Føler alt blir «drama» ved å gi meg over , vanskelig å vite når en skal ta mest hensyn til seg selv eller totalen. Burde sikkert bare fått noe annet enn innleggelse , holder inne mye av de verste tankene utad- så vil neppe bli forstått. Dessuten fått mye hjelp tidligere , da vil sikkert andre prioriteres. 

Anonymkode: 9c1a7...65b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg mener det er for mye når hele hverdagen preges,når man ikke klarer å fungere. For min del er det hvis jeg er redd hele tiden,jeg er ikke redd hele tiden nå. Og da er jeg jo redd selv om jeg er innlagt,men der er det jo folk å prate med. Man får en kontakt der og det kjennes trygt.

Skjønner. Et kriterie er vel grad av fungering og opplevd angst eller depresjon. Jeg opplever begge deler , men «fungerer» fortiden . Klarer å holde meg utenfor soverommet og lage middag..

Anonymkode: 9c1a7...65b

[stjernestøv]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Skjønner. Et kriterie er vel grad av fungering og opplevd angst eller depresjon. Jeg opplever begge deler , men «fungerer» fortiden . Klarer å holde meg utenfor soverommet og lage middag..

Anonymkode: 9c1a7...65b

Da burde du vel lagt deg inn? Lager middag jeg også selv om det er enkelt,gjør ikke så mye mer men det er jo min fungering til vanlig. Det jeg sliter mest med er søvnen, den skulle jeg gjerne hatt hjelp til å få orden på. Men tror ikke det er innleggelses grunn. Men er du deprimert og har agst er det nok, på en måte er det tryggere å være innlagt enn ute. Og man får fred. 

[Gjest elina777]

Jeg har vært innlagt mange ganger! Aldri vært suicidal

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spørr sikkert dumt , men det kan virke som dette er kriterie som skiller innleggelse fra poliklinisk . Jeg «truet» eller uttrykte aldri at jeg tenkte i denne retningen , selv om jeg innerst inne var redd det skulle skje på impuls når jeg hadde det som verst. Ble innlagt , men klarte aldri be om det. Ble i stedet tom for ord og destruktiv for første gang i mitt liv. Fikk konsekvenser jeg sliter med å forsone meg med, ikke for resten av livet , men ble erfaringer av det som jeg kverner på ustanselig .

Når du har det som verst og ikke tror du vil bli møtt og trodd skal en da bare lide i stillhet? Når jeg har det veldig vondt kjenner jeg terskel for å si nettopp dette er nesten umulig , tross dette fått beskjed om «å si ifra» om akkurat det skulle være tilfelle . Jeg tenker jeg bør være selvhjulpen , samtidig får jeg lyst til å «gi meg over». Det er så mye grubling , men tror personligheten min er sår og jeg «tåler» mindre enn andre .  

Anonymkode: 9c1a7...65b

Nei, man må ikke være suicidal for å få en planlagt innleggelse. Derimot må det foreligge sannsynlighet for at en innleggelse er nødvendig og egnet behandling i forhold til det du sliter med. Når det gjelder kroniske vansker, så bør en evt. innleggelse være godt planlagt og ha en klar hensikt. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, frosken skrev:

Nei, man må ikke være suicidal for å få en planlagt innleggelse. Derimot må det foreligge sannsynlighet for at en innleggelse er nødvendig og egnet behandling i forhold til det du sliter med. Når det gjelder kroniske vansker, så bør en evt. innleggelse være godt planlagt og ha en klar hensikt. 

Høres godt ut med en innleggelse med mål om spesifikk bedring .

 

Har snakket mye om livet mitt og hvordan det arter seg, om fortid. Likevel gjort lite målrettet for å bedre på det...utover forsøk på å utfordre meg selv innimellom. Og et forsøk med nav , nærsagt en test av hva jeg «dugde « til. Dessverre ble jeg innhentet av psyken  , tross ambisjoner om å eksponere meg og gjøre forsøk på å ikke bare godta definert og ofte opplevd  «psykelighet». Skal ikke være lett😪

Anonymkode: 9c1a7...65b

[AnonymBruker]

3 timer siden, stjernestøv skrev:

Da burde du vel lagt deg inn? Lager middag jeg også selv om det er enkelt,gjør ikke så mye mer men det er jo min fungering til vanlig. Det jeg sliter mest med er søvnen, den skulle jeg gjerne hatt hjelp til å få orden på. Men tror ikke det er innleggelses grunn. Men er du deprimert og har agst er det nok, på en måte er det tryggere å være innlagt enn ute. Og man får fred. 

Tror du kan få hjelp til søvn ved hjelp av tabletter ( også uten avhengighetsskapende virkning , dessverre bivirkninger for noen ..så avveining vil jeg tro). 

Klarer ikke møte opp å foreslå å bli lagt inn, usikker på om det er rett og om det ikke blir foreslått blir det kanskje ikke ansett som et alternativ . Tror jeg er gitt opp

Anonymkode: 9c1a7...65b

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tror du kan få hjelp til søvn ved hjelp av tabletter ( også uten avhengighetsskapende virkning , dessverre bivirkninger for noen ..så avveining vil jeg tro). 

Klarer ikke møte opp å foreslå å bli lagt inn, usikker på om det er rett og om det ikke blir foreslått blir det kanskje ikke ansett som et alternativ . Tror jeg er gitt opp

Anonymkode: 9c1a7...65b

Ja har medisiner for å sove,men har bare måttet øke på det også. Skal snakke med psykiater om det denne uken, har forskjøvet døgnet jeg. 

Du kan jo nevne det hvis du ønsker å bli innlagt, det er lov det når livet krever for mye. Tror ikke du er gitt opp, du må bare få frem hvor vanskelig du har det. 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja har medisiner for å sove,men har bare måttet øke på det også. Skal snakke med psykiater om det denne uken, har forskjøvet døgnet jeg. 

Du kan jo nevne det hvis du ønsker å bli innlagt, det er lov det når livet krever for mye. Tror ikke du er gitt opp, du må bare få frem hvor vanskelig du har det. 

Bra du får snakke med psykiater om det. Sies jo « effekt « kan reduseres over tid, så kanskje du må se på alternativer. Håper dere finner ut av det. 

Ikke godt å vite om jeg er « gitt opp», kanskje sbart gitt opp meg selv  i den forstand jeg mister håp om forandring ... 😕

 

Hvem vet, kanskje for høge forventninger om egen yte evne og hva livet skal bringe. Bare så låst, trist og isolert .

Anonymkode: 9c1a7...65b

[stjernestøv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bra du får snakke med psykiater om det. Sies jo « effekt « kan reduseres over tid, så kanskje du må se på alternativer. Håper dere finner ut av det. 

Ikke godt å vite om jeg er « gitt opp», kanskje sbart gitt opp meg selv  i den forstand jeg mister håp om forandring ... 😕

 

Hvem vet, kanskje for høge forventninger om egen yte evne og hva livet skal bringe. Bare så låst, trist og isolert .

Anonymkode: 9c1a7...65b

Det er bare drittmedisiner jeg får, og det virker jo ikke. 

Ja det er lett å gi seg selv opp,livet har sine utfordringer. Men du hadde sikkert hatt godt av en innleggelse, da er det noen der hele tiden du kan snakke med. Spør! Ikke vær redd for det ❤️ 

[AnonymBruker]

Jeg var suicidal, men ble ikke tatt seriøst og eller ikke innlagt, noen månder senere prøve jeg selvmordsforsøk (som kun noen få vet om) 

Anonymkode: 4b6d7...81a