tror jeg er tilbake......

[djevel]

Hei Grete, og alle dere andre!

Jeg tror kanskje at jeg er tilbake nå, det har skjedd så utrolig mye. Kort fortalt: Jeg ble skrevet ut fra psykiatrisk for ca 1 mnd siden, ble plassert på et sted hvor jeg ikke ville, og ikke klarte å være, jeg sa ifra til alle rundt meg at det ikke gikk, at jeg måtte bort. Jeg sa det til foreldrene mine, psykologen min, de på den psykiatriske avd, sa det til de jeg var hos, helsesøster, politiet, lærere og diverse andre folk, men ingen ville gjøre noe, de sa jeg måtte ta tida til hjelp.

Men jeg klarte ikke mer, jeg holdt på å ta livet mitt der, så jeg rømte, var borte i 1 uke, hadde litt kontakt med ei vennine i politiet og klassa mi.

De forsto da alvoret, og fant et "fosterhjem" til meg, så nå har jeg bodd der i snart 2 uker og jeg tror jeg trives bra.

Har nok frihet, og ho dama i huset er kjempe grei.

Har begynt på skola igjen, trives ja, men det er kjett, jeg umennesklig mye lekser, og jeg kjenner at jeg blir svakere for hver dag.

Så jeg vet ikke hvor jeg ender.

Jeg har lyst til å si hvordan jeg har det inni meg, men jeg tør ikke, er redd for å bli innlagt igjen.

Hva skal jeg gjøre Grete?

Stooooooor klem fra djevel pia!!!!

[DIXI]

Kjære djevelen vår!

Så fint å se deg igjen her inne! Du har opplevd mye, skjønner jeg. Men du sier ikke noe om hvorfor du ikke trivdes på det opplegget de hadde funnet til deg? Hva var det som skar seg?

Jeg synes bestemt du skal forsøke å slå deg til ro der du er nå. Du sier at dama i familien er grei, og det er jo veldig positivt. Prøv å bli bedre kjent med henne vel! Hun kan bli en ressurs for deg hvis du bare slipper henne til!

Varm klem fra Grete :-)