Hvordan ville du taklet det idag

[AnonymBruker]

Om du leste i gamle journaler bl.a at ditt nå voksne barn har blitt påført traumer pga mishandling og at du var underkuet på den tiden?  

(noe du kunne ha forhindret hvis du ikke var så underkuet)

Hva ville du følt? 

Anonymkode: e8ec5...0bf

[Nicklusheletida]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du leste i gamle journaler bl.a at ditt nå voksne barn har blitt påført traumer pga mishandling og at du var underkuet på den tiden?  

(noe du kunne ha forhindret hvis du ikke var så underkuet)

Hva ville du følt? 

Anonymkode: e8ec5...0bf

Jeg ville selvfølgelig tenkt at jeg var medskyldig, men gjort hva jeg kunne for å begrense skadene fremover. 

Fortiden får man dessverre ikke gjort så mye med, men fremtiden kan du påvirke. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg ville selvfølgelig tenkt at jeg var medskyldig, men gjort hva jeg kunne for å begrense skadene fremover. 

Fortiden får man dessverre ikke gjort så mye med, men fremtiden kan du påvirke. 

Det er en av de tingene jeg føler også. Og med god grunn ser jeg. 

Anonymkode: e8ec5...0bf

[AnonymBruker]

Jeg tok forresten ansvar og med det begrenset skadene da barnet var 8 år, jeg gjorde så godt jeg kunne selv om jeg hadde det svært vanskelig selv. Det står i papirene at jeg gjorde det også. Jeg tok i mot all hjelp jeg kunne få. 

Anonymkode: e8ec5...0bf

[emilie321]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du leste i gamle journaler bl.a at ditt nå voksne barn har blitt påført traumer pga mishandling og at du var underkuet på den tiden?  

(noe du kunne ha forhindret hvis du ikke var så underkuet)

Hva ville du følt? 

Anonymkode: e8ec5...0bf

Jeg har mye skyldfølelse ovenfor datteren min. Jeg vet jo at jeg prøvde alt jeg kunne for at hun skulle få en god oppvekst. 

Jeg prøver fortsatt å gjøre så godt jeg kan, vet ikke hva mer jeg kan gjøre nå. Har heldigvis et godt forhold til henne. Hun er jo det kjæreste jeg har.

 

[emilie321]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok forresten ansvar og med det begrenset skadene da barnet var 8 år, jeg gjorde så godt jeg kunne selv om jeg hadde det svært vanskelig selv. Det står i papirene at jeg gjorde det også. Jeg tok i mot all hjelp jeg kunne få. 

Anonymkode: e8ec5...0bf

Det er nok viktig, det å ta imot all hjelp en kan få. Mange er redd for barnevernet, men de er jo det for nettopp å hjelpe. Det er også flere andre steder det går an å få hjelp. Bl.a  helsestasjonen og bupa (vet ikke om det forkortes slik nå)

 

[emilie321]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok forresten ansvar og med det begrenset skadene da barnet var 8 år, jeg gjorde så godt jeg kunne selv om jeg hadde det svært vanskelig selv. Det står i papirene at jeg gjorde det også. Jeg tok i mot all hjelp jeg kunne få. 

Anonymkode: e8ec5...0bf

Tror også det er viktig å tenke på at ingen foreldre gjør alt riktig. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, emilie321 skrev:

Det er nok viktig, det å ta imot all hjelp en kan få. Mange er redd for barnevernet, men de er jo det for nettopp å hjelpe. Det er også flere andre steder det går an å få hjelp. Bl.a  helsestasjonen og bupa (vet ikke om det forkortes slik nå)

 

Jeg var livredd barnevernet, men jeg har bare positive og gode erfaringer med dem. De var til stor hjelp for meg/oss. Jeg la alle kort på bordet og gjorde alt jeg måtte for at mitt barn skulle få det bra og fjerne det og meg selv fra mishandlingen. Om det ville føre til omsorgsovertakelse måtte det bare bli sånn, så ærlig var jeg. Mitt barn var viktigere enn meg og mine følelser. Jeg har ikke angret et sekund på mitt valg. Men jeg har hatt noen tøffe år i ettertid med masse skyldfølelser og negative følelser om meg selv. Jeg ble selv alvorllg syk pga langvarige belastninger og mye vondt. 

Anonymkode: e8ec5...0bf

[AnonymBruker]

12 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg har mye skyldfølelse ovenfor datteren min. Jeg vet jo at jeg prøvde alt jeg kunne for at hun skulle få en god oppvekst. 

Jeg prøver fortsatt å gjøre så godt jeg kan, vet ikke hva mer jeg kan gjøre nå. Har heldigvis et godt forhold til henne. Hun er jo det kjæreste jeg har.

 

❤️

Anonymkode: e8ec5...0bf

[emilie321]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var livredd barnevernet, men jeg har bare positive og gode erfaringer med dem. De var til stor hjelp for meg/oss. Jeg la alle kort på bordet og gjorde alt jeg måtte for at mitt barn skulle få det bra og fjerne det og meg selv fra mishandlingen. Om det ville føre til omsorgsovertakelse måtte det bare bli sånn, så ærlig var jeg. Mitt barn var viktigere enn meg og mine følelser. Jeg har ikke angret et sekund på mitt valg. Men jeg har hatt noen tøffe år i ettertid med masse skyldfølelser og negative følelser om meg selv. Jeg ble selv alvorllg syk pga langvarige belastninger og mye vondt. 

Anonymkode: e8ec5...0bf

Det jeg kanskje angrer mest på er at jeg ikke greide å gå før. Greide faktisk ikke å gå før jeg fikk hjelp av barnevernet til å gå. Trodde jo i mange år at jeg var problemet til at det var som det var. 

Så bra at du tok i mot hjelp og at du satt barnet først. Ikke alle greier det. Håper du/dere har det bedre i dag.

Endret 10. februar 2019 av emilie321

[AnonymBruker]

1 minutt siden, emilie321 skrev:

Det jeg kanskje angrer mest på er at jeg ikke greide å gå før. Greide faktisk ikke å gå før jeg fikk hjelp av barnevernet til å gå. Trodde jo i mange år at jeg var problemet til at det var som det var. 

 

 

Jeg angrer på det samme. Og som deg trodde jeg også at alt var min skyld.

Anonymkode: e8ec5...0bf