Når en person gjør deg psykisk syk?

[AnonymBruker]

Når du Må ha en person i livet ditt i 4 år til (barnefar)) til datteren vår er myndig og som gjør deg psykisk syk og utslitt/utbrent med ønsker om å forlate denne verden. Hva gjør man da? Bortsett fra å gå regelmessig til fastlegen, ta medisiner mot angst og depresjon, søke om psykisk oppfølging. Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme med videre i livet uten at den mannen blir borte for godt i mitt liv. 

Anonymkode: 934f9...ae6

[Kayia]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når du Må ha en person i livet ditt i 4 år til (barnefar)) til datteren vår er myndig og som gjør deg psykisk syk og utslitt/utbrent med ønsker om å forlate denne verden. Hva gjør man da? Bortsett fra å gå regelmessig til fastlegen, ta medisiner mot angst og depresjon, søke om psykisk oppfølging. Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme med videre i livet uten at den mannen blir borte for godt i mitt liv. 

Anonymkode: 934f9...ae6

Dette kan jeg ikke så mye om, så jeg håper noen av de som har erfaring med vanskelige ekser kan svare mer utfyllende. Men - det jeg har skjønt er at det er alfa omega å ha veldig konkrete, gjerne detaljerte og faste samværsavtaler, og ikke vike fra avtalen. Ut over dette er det best å minimere kontakten så mye som overhodet mulig, og aldri ha kontakt om noe som ikke handler om barnet. Jeg har også skjønt at det å unngå å la eksen provosere fram en krangel er viktig. Be om at dere snakkes senere dersom tempraturen i samtalen blir høy, og ta diskusjoner som dere ikke greier å enes om på familievernkontoret. 

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som deg. Har en eksmann som gjør meg psykisk syk. Jeg har 10 år igjen før jeg kan kutte kontakten helt pga felles barn. Det er et mareritt. Og jeg merker han bruker barna. Det er ikke greit. 

Jeg har også flere ganger vært så dårlig at jeg har lyst til å forlate denne verden. Jeg har ukentlig oppfølging av kommunen, i tillegg til fastlege ved behov.  

Jeg prøver å ha minst mulig kontakt med eksmann. Mest mulig av kontakten gjøres via sms eller e-post. Da skriver jeg mest mulig konkret, kort tekst og nøytralt (dvs ingen følelser, uansett hvor irritert og frustrert jeg er). Samme regel ved overlevering av barn. 

Men viktig at du får støtte og hjelp. Enten via kommunen eller DPS, som terapi eller støttesamtaler. 

Anonymkode: 22fa7...ce4

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Kayia skrev:

Dette kan jeg ikke så mye om, så jeg håper noen av de som har erfaring med vanskelige ekser kan svare mer utfyllende. Men - det jeg har skjønt er at det er alfa omega å ha veldig konkrete, gjerne detaljerte og faste samværsavtaler, og ikke vike fra avtalen. Ut over dette er det best å minimere kontakten så mye som overhodet mulig, og aldri ha kontakt om noe som ikke handler om barnet. Jeg har også skjønt at det å unngå å la eksen provosere fram en krangel er viktig. Be om at dere snakkes senere dersom tempraturen i samtalen blir høy, og ta diskusjoner som dere ikke greier å enes om på familievernkontoret. 

Støtter de forslagene som er beskrevet over her også. 👆

Anonymkode: 22fa7...ce4

[mariaflyfly]

Støtter det som allerede er sagt. 

Ikke ta noe kommunikasjon via telefon, kun skriftlig. Ha en så detaljert samværsavtale som mulig, følg denne til punkt og prikke. Innstill deg på at du skal klare deg uten noen som helst form for drahjelp eller støtte. Da vet du hva du har å forholde deg til.

I ekstra frustrerte situasjoner, kan jeg anbefale vedhogging som terapi. Det funker sikkert med hva som helst av fysisk aktivitet, men det å se for seg eksens hue på hoggestabben er ualminnelig tilfredsstillende. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, mariaflyfly skrev:

Støtter det som allerede er sagt. 

Ikke ta noe kommunikasjon via telefon, kun skriftlig. Ha en så detaljert samværsavtale som mulig, følg denne til punkt og prikke. Innstill deg på at du skal klare deg uten noen som helst form for drahjelp eller støtte. Da vet du hva du har å forholde deg til.

I ekstra frustrerte situasjoner, kan jeg anbefale vedhogging som terapi. Det funker sikkert med hva som helst av fysisk aktivitet, men det å se for seg eksens hue på hoggestabben er ualminnelig tilfredsstillende. 

Tusen takk for tips. Jeg bor på landet og hogger faktisk opp stikker og deler store klubber selv med øks. Jeg skal la ut med en gang og se han for meg og hogge til. 

Anonymkode: 934f9...ae6

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det akkurat som deg. Har en eksmann som gjør meg psykisk syk. Jeg har 10 år igjen før jeg kan kutte kontakten helt pga felles barn. Det er et mareritt. Og jeg merker han bruker barna. Det er ikke greit. 

Jeg har også flere ganger vært så dårlig at jeg har lyst til å forlate denne verden. Jeg har ukentlig oppfølging av kommunen, i tillegg til fastlege ved behov.  

Jeg prøver å ha minst mulig kontakt med eksmann. Mest mulig av kontakten gjøres via sms eller e-post. Da skriver jeg mest mulig konkret, kort tekst og nøytralt (dvs ingen følelser, uansett hvor irritert og frustrert jeg er). Samme regel ved overlevering av barn. 

Men viktig at du får støtte og hjelp. Enten via kommunen eller DPS, som terapi eller støttesamtaler. 

Anonymkode: 22fa7...ce4

Ja det er nok best. Men når han setter datteren vår opp mot meg og sier til henne at han betaler ikke bidrag siden hun har valgt å bo hos meg. Tenk å si sånt da. Jeg har dårlig økonomi og når jeg ikke får bidrag så går det ikke rundt. Jeg har søkt om oppfølging av psykisk helse hos Tjenestekontoret så håper jeg får det gjennom.

Anonymkode: 934f9...ae6