Jeg klarer ikke å glemme han! Vær så snill å les🤗

[AnonymBruker]

Dette høres sikkert helt absurd ut, å det er en absurd situasjon også. Først og fremst så har jeg aldri hatt en slik følelse for en person jeg i gåseøyne ikke kjenner. Jeg vet flere er lei legetråder osv, men da anbefaler jeg å se bort fra denne tråden. 

Jeg fikk en fantsstisk lege ved en tilfeldighet i 2015, da jeg gikk gravid. Han var ung, litt eldre enn meg og ekstremt imøtekommende. Jeg la først merke til jan ordentlig etter flere lege-besøk hos han. Jeg var ofte innom, fordi han ønsket det selv mtp måling av blodtrykk osv. Vi fikk en spesiell tone, lett prat mellom oss, latter og litt småkleine situasjoner. Kollegaen hans sa til meg at deg ikke vaf rart jeg fikk høy puls hos han med den kjemien han så vi hadde. Legen min ble noe flau og lo liyt. Han pleide av og til å ringe meg etter stengetid fra jobben hans, kun for å fortelle resultater av urin osv. Min samboer reagerte på hvorfor jeg fikk time etter time.

Etterhvert ble jeg forelsket i han. Jeg vet det er galt, men jeg klarte ikke å styre følelsene. Tenkte det var disse dumme hormonene, men det var det ikke. Ddt vedvarte. Kunne skrevet en bok om alt dette jeg opplevde ved han.. Han ba meg av og til sitte lengre, bare fordi han hadde få pasienter den dagen. Han ga meg mye oppmerksomhet som jeg merket gikk veldig innpå meg, god og lang øyekontakt. Da jeg skulle legge meg på benken og han skulle kjenne på magen etter svangerskapet, la jeg merke til at han stoppet opp og kikket meg ekstremt dypt i øynene. Jeg ble helt rar og rødmet, han ble litt rar og vi måtte hoppe over til et annet tema. Tiden stod plutselig stille  Jeg kan ikke forklare, men et blikk sier mer en titalls ord av og til. Enig? 

Desverre, så fikk jeg vite at han skulle slutte i 2017. Han skulle flytte 6t unna denne lille bygda her. Kjente det skar gjennom hele meg. Jeg hadde vært uendelig mange ganger hos han, aldri blitt så godt tatt vare på av en mann som han. Det er helt sant🙈 

Hva skjer med meg? Jeg har nok vært litt uheldige med mannfolk opp igjennom. Tidligere kjæreste som var slem mot meg, då jeg ble nødt å forlate han. Med den godheten legen hadde mot meg, gjorde kanskje til at jeg ble så betatt og så godt ivaretatt at det gikk over stokk og stein .  

Jeg drømte igår natt at jeg traff han og var sammen med han en hel dag. Kjente meg så lykkelig! Jeg blir gal av meg selv. Er jeg helt ute å kjører? Jeg skulle så inderlig håpt at han kom tilbake til hjemstedet sitt igjen her. Hvis han skulle gjort det, ville det vært forbudt å bli bedre kjent? Siden jeg er hans tidligere pasient. 

Håper noen kan fortelle om noen har opplevd lignende, gi meg råd, eller rett og slett bare muntre meg opp litt. Kjenner et stort savn etter en mann jeg aldri egentlig har kjent😖 Bare en som ga mye av seg til meg. ♡ 

 

Anonymkode: 73bf0...5ad

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres sikkert helt absurd ut, å det er en absurd situasjon også. Først og fremst så har jeg aldri hatt en slik følelse for en person jeg i gåseøyne ikke kjenner. Jeg vet flere er lei legetråder osv, men da anbefaler jeg å se bort fra denne tråden. 

Jeg fikk en fantsstisk lege ved en tilfeldighet i 2015, da jeg gikk gravid. Han var ung, litt eldre enn meg og ekstremt imøtekommende. Jeg la først merke til jan ordentlig etter flere lege-besøk hos han. Jeg var ofte innom, fordi han ønsket det selv mtp måling av blodtrykk osv. Vi fikk en spesiell tone, lett prat mellom oss, latter og litt småkleine situasjoner. Kollegaen hans sa til meg at deg ikke vaf rart jeg fikk høy puls hos han med den kjemien han så vi hadde. Legen min ble noe flau og lo liyt. Han pleide av og til å ringe meg etter stengetid fra jobben hans, kun for å fortelle resultater av urin osv. Min samboer reagerte på hvorfor jeg fikk time etter time.

Etterhvert ble jeg forelsket i han. Jeg vet det er galt, men jeg klarte ikke å styre følelsene. Tenkte det var disse dumme hormonene, men det var det ikke. Ddt vedvarte. Kunne skrevet en bok om alt dette jeg opplevde ved han.. Han ba meg av og til sitte lengre, bare fordi han hadde få pasienter den dagen. Han ga meg mye oppmerksomhet som jeg merket gikk veldig innpå meg, god og lang øyekontakt. Da jeg skulle legge meg på benken og han skulle kjenne på magen etter svangerskapet, la jeg merke til at han stoppet opp og kikket meg ekstremt dypt i øynene. Jeg ble helt rar og rødmet, han ble litt rar og vi måtte hoppe over til et annet tema. Tiden stod plutselig stille  Jeg kan ikke forklare, men et blikk sier mer en titalls ord av og til. Enig? 

Desverre, så fikk jeg vite at han skulle slutte i 2017. Han skulle flytte 6t unna denne lille bygda her. Kjente det skar gjennom hele meg. Jeg hadde vært uendelig mange ganger hos han, aldri blitt så godt tatt vare på av en mann som han. Det er helt sant🙈 

Hva skjer med meg? Jeg har nok vært litt uheldige med mannfolk opp igjennom. Tidligere kjæreste som var slem mot meg, då jeg ble nødt å forlate han. Med den godheten legen hadde mot meg, gjorde kanskje til at jeg ble så betatt og så godt ivaretatt at det gikk over stokk og stein .  

Jeg drømte igår natt at jeg traff han og var sammen med han en hel dag. Kjente meg så lykkelig! Jeg blir gal av meg selv. Er jeg helt ute å kjører? Jeg skulle så inderlig håpt at han kom tilbake til hjemstedet sitt igjen her. Hvis han skulle gjort det, ville det vært forbudt å bli bedre kjent? Siden jeg er hans tidligere pasient. 

Håper noen kan fortelle om noen har opplevd lignende, gi meg råd, eller rett og slett bare muntre meg opp litt. Kjenner et stort savn etter en mann jeg aldri egentlig har kjent😖 Bare en som ga mye av seg til meg. ♡ 

 

Anonymkode: 73bf0...5ad

Det er ikke noe galt å bli bedre kjent selv om du er tidligere pasient så lenge dere begge to er myndige og du har ingen spesielle lidelser, dvs. hvis han ikke er gift.

Du må likevel regne med at han har andre følelser enn deg selv om han kan ha følt tiltrekning der og da.  Realistisk sett så kan jeg ikke si noe annet enn at du er nødt til å glemme ham, men drømmene våre eier vi selv

Anonymkode: 88a22...bf6

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke noe galt å bli bedre kjent selv om du er tidligere pasient så lenge dere begge to er myndige og du har ingen spesielle lidelser, dvs. hvis han ikke er gift.

Du må likevel regne med at han har andre følelser enn deg selv om han kan ha følt tiltrekning der og da.  Realistisk sett så kan jeg ikke si noe annet enn at du er nødt til å glemme ham, men drømmene våre eier vi selv

Anonymkode: 88a22...bf6

Nå tror jeg aldri at jeg ville fått den muligheten, men vil det ikke alltid forbli en  slags sperre for en lege å date en tidligere pasient? Jeg har så lyst at han skal vite at jeg liker han. 🙈

Anonymkode: 73bf0...5ad

[AnonymBruker]

Så han kan ha hatt en tiltrekning der og da uten å vise det fullt og helt? Jeg hadde magefølelse på at han likte meg, men det kan fort føles slik fordi leger skal vise empati i jobben de er profesjonelle i. Følte bare det "var noe der" utenom det ☺ Kanskje han måtte gå i seg selv der å kutte mens leken var god. Åh, som jeg savner han. Trist å opp på legekontoret nå og en annen mann har overtatt stolen. 😏

#hilsendennefrustrertepasienten

Anonymkode: 73bf0...5ad

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. I en periode var jeg mye hos legen på grunn av en spesiell situasjon. En stund var jeg der hver dag. Jeg fikk lang tid av gangen. Noen ganger kunne vi sitte og snakke i en time. Han kom tidligere på jobb for å kunne være mer sammen med meg. Jeg hadde litt samme følelse som deg. Lurte på om han likte meg litt mer enn den gjennomsnittlige pasient. Vi var/er begge unge, og jeg ble forelsket i han etter hvert. Jeg fant ut at han var forelsket i meg også til slutt, da noe skjedde. Etter det slet han fryktelig meg dårlig samvittighet overfor meg, samboeren sin og overfor kollegaene. Dette hadde jeg absolutt forståelse for, selv om det gjorde vondt. Han valgte å si opp jobben og flytte til et annet sted. Ikke så langt unna, men likevel. Vi hadde ikke kunnet innlede noe forhold da vi begge hadde partnere fra før, og ikke minst fordi jeg var hans pasient. 

Anonymkode: 986f5...f9d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. I en periode var jeg mye hos legen på grunn av en spesiell situasjon. En stund var jeg der hver dag. Jeg fikk lang tid av gangen. Noen ganger kunne vi sitte og snakke i en time. Han kom tidligere på jobb for å kunne være mer sammen med meg. Jeg hadde litt samme følelse som deg. Lurte på om han likte meg litt mer enn den gjennomsnittlige pasient. Vi var/er begge unge, og jeg ble forelsket i han etter hvert. Jeg fant ut at han var forelsket i meg også til slutt, da noe skjedde. Etter det slet han fryktelig meg dårlig samvittighet overfor meg, samboeren sin og overfor kollegaene. Dette hadde jeg absolutt forståelse for, selv om det gjorde vondt. Han valgte å si opp jobben og flytte til et annet sted. Ikke så langt unna, men likevel. Vi hadde ikke kunnet innlede noe forhold da vi begge hadde partnere fra før, og ikke minst fordi jeg var hans pasient. 

Anonymkode: 986f5...f9d

Spennende å høre. Du vil ikke ta opp kontakten igjen da? Av og til kan man stole på magefølelsen, i dette tilfelle her så følte jeg han sa det gjennom øyekontakten han ga meg da jeg lå på benken. På han sin siste dag ringte han og spurte om jeg kom opp, pga en urinprøve (igjen) jeg måtte levere🤭

Det var for å avkrefte en smitte via jobben jeg har, da jeg jobber i helse selv. Den siste dagen var han stille og mutt egentlig. Kanskje bare noe jeg følte. Men det var ordentlig vondt å vite at jeg aldri kom til å se han mer. Kan til og med idag gråte av å tenke på han. Så god og så snill, en drømmemann. Rett og slett!

Anonymkode: 73bf0...5ad

[Gjest Gargamel]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres sikkert helt absurd ut, å det er en absurd situasjon også. Først og fremst så har jeg aldri hatt en slik følelse for en person jeg i gåseøyne ikke kjenner. Jeg vet flere er lei legetråder osv, men da anbefaler jeg å se bort fra denne tråden. 

Jeg fikk en fantsstisk lege ved en tilfeldighet i 2015, da jeg gikk gravid. Han var ung, litt eldre enn meg og ekstremt imøtekommende. Jeg la først merke til jan ordentlig etter flere lege-besøk hos han. Jeg var ofte innom, fordi han ønsket det selv mtp måling av blodtrykk osv. Vi fikk en spesiell tone, lett prat mellom oss, latter og litt småkleine situasjoner. Kollegaen hans sa til meg at deg ikke vaf rart jeg fikk høy puls hos han med den kjemien han så vi hadde. Legen min ble noe flau og lo liyt. Han pleide av og til å ringe meg etter stengetid fra jobben hans, kun for å fortelle resultater av urin osv. Min samboer reagerte på hvorfor jeg fikk time etter time.

Etterhvert ble jeg forelsket i han. Jeg vet det er galt, men jeg klarte ikke å styre følelsene. Tenkte det var disse dumme hormonene, men det var det ikke. Ddt vedvarte. Kunne skrevet en bok om alt dette jeg opplevde ved han.. Han ba meg av og til sitte lengre, bare fordi han hadde få pasienter den dagen. Han ga meg mye oppmerksomhet som jeg merket gikk veldig innpå meg, god og lang øyekontakt. Da jeg skulle legge meg på benken og han skulle kjenne på magen etter svangerskapet, la jeg merke til at han stoppet opp og kikket meg ekstremt dypt i øynene. Jeg ble helt rar og rødmet, han ble litt rar og vi måtte hoppe over til et annet tema. Tiden stod plutselig stille  Jeg kan ikke forklare, men et blikk sier mer en titalls ord av og til. Enig? 

Desverre, så fikk jeg vite at han skulle slutte i 2017. Han skulle flytte 6t unna denne lille bygda her. Kjente det skar gjennom hele meg. Jeg hadde vært uendelig mange ganger hos han, aldri blitt så godt tatt vare på av en mann som han. Det er helt sant🙈 

Hva skjer med meg? Jeg har nok vært litt uheldige med mannfolk opp igjennom. Tidligere kjæreste som var slem mot meg, då jeg ble nødt å forlate han. Med den godheten legen hadde mot meg, gjorde kanskje til at jeg ble så betatt og så godt ivaretatt at det gikk over stokk og stein .  

Jeg drømte igår natt at jeg traff han og var sammen med han en hel dag. Kjente meg så lykkelig! Jeg blir gal av meg selv. Er jeg helt ute å kjører? Jeg skulle så inderlig håpt at han kom tilbake til hjemstedet sitt igjen her. Hvis han skulle gjort det, ville det vært forbudt å bli bedre kjent? Siden jeg er hans tidligere pasient. 

Håper noen kan fortelle om noen har opplevd lignende, gi meg råd, eller rett og slett bare muntre meg opp litt. Kjenner et stort savn etter en mann jeg aldri egentlig har kjent😖 Bare en som ga mye av seg til meg. ♡ 

 

Anonymkode: 73bf0...5ad

Det er en viss risiko for at du føler mye mer enn ham. 

Uansett: Sånt går gjerne over etter en stund når du ikke ser ham mer. 

Endret 15. februar 2019 av Gargamel

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spennende å høre. Du vil ikke ta opp kontakten igjen da? Av og til kan man stole på magefølelsen, i dette tilfelle her så følte jeg han sa det gjennom øyekontakten han ga meg da jeg lå på benken. På han sin siste dag ringte han og spurte om jeg kom opp, pga en urinprøve (igjen) jeg måtte levere🤭

Det var for å avkrefte en smitte via jobben jeg har, da jeg jobber i helse selv. Den siste dagen var han stille og mutt egentlig. Kanskje bare noe jeg følte. Men det var ordentlig vondt å vite at jeg aldri kom til å se han mer. Kan til og med idag gråte av å tenke på han. Så god og så snill, en drømmemann. Rett og slett!

Anonymkode: 73bf0...5ad

Ja, det var veldig spennende. Nei, jeg kommer ikke til å gjøre det grunnet respekt for han og hans nærmeste familie. Egoistisk sett hadde det vært spennene å kjøre på, men det er flere enn oss "involvert", for å si det sånn, så vi valgte å gjøre "det rette", da Veldig vanskelig situasjon, men sånn er livet. 

Anonymkode: 986f5...f9d

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det var veldig spennende. Nei, jeg kommer ikke til å gjøre det grunnet respekt for han og hans nærmeste familie. Egoistisk sett hadde det vært spennene å kjøre på, men det er flere enn oss "involvert", for å si det sånn, så vi valgte å gjøre "det rette", da Veldig vanskelig situasjon, men sånn er livet. 

Anonymkode: 986f5...f9d

Ah, sånn er det😏

Lurer på hva som ville skjedd om han ble værende her. Han fikk jo en annen jobb en helt annen plass. Hvis jeg noen gang ser han igjen, vil jeg bli helt fra meg. Føler meg som en 14-åring. Synd man ikke kan leve ut følelsene av og til. 

Anonymkode: 73bf0...5ad

[AnonymBruker]

Sjansen kan jo være til stedet at han flytter tilbake igjen, siden slekta fortsatt bor her. Kunne kanskje sendt han en snap. 🤨😜

Anonymkode: 73bf0...5ad

[Gjest Maggie55]

Kan jo også være at du har vært bare kjempeheldig og truffet på en suverent god LEGE med mye empati og veldig samvittighetsfull. At det var et mere skjebnemøte i kjærlighetens tegn kan jo selvsagt også være. Det er ting det er umulig å gardere seg mot tror jeg bare. Men hvordan finne ut dette må jo være vanskeligere.Denne personen vet jo " alt" om deg i egenskap av å være lege.  Tror du ikke han tar kontakt om " der er noe mer"? Bør du ikke vente på dette?  Kanskje har det bare vært en " avstandsforelskelse" for dere begge? Et " sommersvermeri" ? Eller at du burde ta opp det hele i en samtale med en psykolog og se om det hele bare blir et hyggelig og litt falmet minne med årene. 

Jeg svarer  bare som psykisk syk i en del år. Ting kan være helt annerledes for deg. Men jeg vil gjerne ønske lykke til!😊

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Hvis jeg kan spørre om det. 

Huff, skjønner hva du mener. Synd å bli så forelsket i en "forbudt mann".

Anonymkode: 986f5...f9d

[Gjest Maggie55]

Alder betyr mye Tror også jeg.  Glemte helt å spørre? Unnskyld meg.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du? Hvis jeg kan spørre om det. 

Huff, skjønner hva du mener. Synd å bli så forelsket i en "forbudt mann".

Anonymkode: 986f5...f9d

Jeg er 30. Han er 10år eldre enn meg. Så den store aldersforskjellen er det ikke. Han er faktisk fra samme sted jeg vokste opp, så vi har felles bekjente. 

Han hadde bare alt jeg kan drømme om. Ikke fordi han hadde status som lege,  men utseendet/god og fin personlighet. Snill tvers igjennom. 

Anonymkode: 73bf0...5ad

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 30. Han er 10år eldre enn meg. Så den store aldersforskjellen er det ikke. Han er faktisk fra samme sted jeg vokste opp, så vi har felles bekjente. 

Han hadde bare alt jeg kan drømme om. Ikke fordi han hadde status som lege,  men utseendet/god og fin personlighet. Snill tvers igjennom. 

Anonymkode: 73bf0...5ad

Jeg føler med deg. Akkurat det samme tenker jeg om min også  Det gjør jo også vondt å lengte sånn etter noen 😕

Anonymkode: 986f5...f9d

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Maggie55 skrev:

Kan jo også være at du har vært bare kjempeheldig og truffet på en suverent god LEGE med mye empati og veldig samvittighetsfull. At det var et mere skjebnemøte i kjærlighetens tegn kan jo selvsagt også være. Det er ting det er umulig å gardere seg mot tror jeg bare. Men hvordan finne ut dette må jo være vanskeligere.Denne personen vet jo " alt" om deg i egenskap av å være lege.  Tror du ikke han tar kontakt om " der er noe mer"? Bør du ikke vente på dette?  Kanskje har det bare vært en " avstandsforelskelse" for dere begge? Et " sommersvermeri" ? Eller at du burde ta opp det hele i en samtale med en psykolog og se om det hele bare blir et hyggelig og litt falmet minne med årene. 

Jeg svarer  bare som psykisk syk i en del år. Ting kan være helt annerledes for deg. Men jeg vil gjerne ønske lykke til!😊

Takk for svar:-) Setter jeg pris på. 

Det er godt mulig det kun bare skulle være for den perioden, eller han faktisk var en så god lege for alle med masse empati og forståelse. Var så mye som gjorde at jeg bare svevde på en rosa sky. Når jeg var høygravid tok han meg inn på ultralyd rommet, kun for nysgjerrigheten hans del. (Han sa det) 

Da han tok gelén på magen å begynte å lete etter fosteret, kikket han igjen lenge på meg, noe jeg så i sideesynet. Han var helt stille. Jeg ble nesten litt utilpass og flau. Føltes nesten som at det kunne vært "vårt barn inni der" med den settingen vi var i. 🤭🙈🙈 Kan virke som om at jeg fanget opp hver bevegelse, å ja - jeg gjorde kanskje det og. Vanskelig å vite hva han følte. Jeg kunne bare så inderlig håpt på at vi var ment2be. 

 

Anonymkode: 73bf0...5ad

[Lillemus]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min samboer reagerte på hvorfor jeg fikk time etter time.

Anonymkode: 73bf0...5ad

Kanskje du skulle prøve å fokusere på din samboer (om dere fremdeles er sammen...) og barnet i stedet for å drømme om en annen?

At man faller for legen sin er slett ikke uvanlig, man møter et menneske som er vennlig og imøtekommende, som tar på en og viser omsorg - ikke det minste rart man faller for det! Da er det viktig å huske at legen har mange pasienter og at man selv kanskje legger noe mer og noe annet i de vennlige handlingene enn det legen gjør.

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Maggie55 skrev:

At det var et mere skjebnemøte i kjærlighetens tegn kan jo selvsagt også være.

Hvis det skulle være tilfellet, så håper jeg på et lite mirakel, at han flytter tilbake igjen av en grunn.:) 

Han bor milevis unna nå. 

Jeg vet jeg skal tenke på samboeren min, som faktisk fanget opp ting mellom oss. Han tok det med et blidt humør da. Han visste jo det aldri ville bli oss. Meg og min samboer har gått gjennom mye, har hengt i en tynn tråd opp til flere ganger, ordnet opp og gått bra igjen. 

Anonymkode: 73bf0...5ad

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 30. Han er 10år eldre enn meg. Så den store aldersforskjellen er det ikke. Han er faktisk fra samme sted jeg vokste opp, så vi har felles bekjente. 

Han hadde bare alt jeg kan drømme om. Ikke fordi han hadde status som lege,  men utseendet/god og fin personlighet. Snill tvers igjennom. 

Anonymkode: 73bf0...5ad

Er du den samme som har har trollet om dette i månedsvis på klikk.no forumet?

Anonymkode: c0faf...d96

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er du den samme som har har trollet om dette i månedsvis på klikk.no forumet?

Anonymkode: c0faf...d96

Det er vel flere. Kan ikke kalles trolling dette. 

Anonymkode: 73bf0...5ad