Jeg blir «gal» av meg selv..

[AnonymBruker]

Selvbildet mitt var på bunnen før, og da følte jeg ikke som jeg gjør nå. Jeg hadde null verdi, så jeg følte ikke i hele tatt. Mens nå..

Forstå det den som kan.. 

Anonymkode: f6657...c99

[Bergogdal]

2 timer siden, kupton skrev:

En deprimert kan ikke bestemme seg for å være glad om en har aldri så stor tro på positiv tenking. En person med sosial fobi kan bestemme seg for å gå i mors bursdagsselskap ved å akseptere at angst ikke er farlig, bare ubehagelig. Det er liten evidens for at personer har blitt alvorlig skadet av å gå i bursdagsselskap.

En deprimert kan bestemme seg for å "spille" glad. Noen ganger er det slik at å gå inn i en positiv rolle kan dra en litt opp. Man kan velge å ligge i sengen å si til seg selv at man kun er et offer for sine omstendigheter. Med dette mener jeg på ingen måte at det er lett, det er selvfølgelig også forskjell på alvorlighetsgraden i depresjonen. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Bergogdal skrev:

En deprimert kan bestemme seg for å "spille" glad. Noen ganger er det slik at å gå inn i en positiv rolle kan dra en litt opp. Man kan velge å ligge i sengen å si til seg selv at man kun er et offer for sine omstendigheter. Med dette mener jeg på ingen måte at det er lett, det er selvfølgelig også forskjell på alvorlighetsgraden i depresjonen. 

Jeg fikk faktisk ikke hjelp fordi jeg var positiv og tenkte positivt, til tross for at jeg var alvorlig deprimert. 

Anonymkode: f6657...c99

[emilie321]

6 timer siden, Drømmeautomat skrev:

Litt av en generalisering. Dessuten høres det ut som du tror følelser er noe man velger å ha eller ikke, men slik er det jo ikke. De kommer og går av seg selv. Hvordan mener du en deprimert person som FØLER seg helt jævlig skal bli mer faktaorientert og hvordan mener du det vil hjelpe ham?

Jeg tror mye dritt folk vikler seg inn i kommer av at de IKKE kjenner på følelsene sine, men skyver dem vekk.

Jeg har lært at mange følelser kan korrigeres av tankene. Jeg holder nå på å trene på dette og det hjelper faktisk.

Nå har jeg en terapeut som er opptatt av tankenes kraft og det jeg har lært av han har iallefall hjulpet meg.

[laban]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil du forklare denne litt for meg...?

Anonymkode: f6657...c99

Hm, jeg ser at det budskapet ikke var særlig krystallklart...😉

Jeg kan ikke besvare spørsmålet ditt om "hva det er med deg". Det jeg tenkte på, var at selv om det virker litt "bakvendt" at du takler de antatt "verste" situasjonene bedre enn de "enklere" som du synes burde gått bedre - så er det ikke noe "galt". Du kan prøve å tenke at "jeg klarer dette, for jeg er så sterk" selv når du synes du ikke har noen krefter. I hvert fall bruke disse erfaringene til å kvele tanken på at det "ikke er noe håp".

Dette kan se ut som sånn "lek være-glad-leken så går alt greit", beklager... Du skal i hvert fall ikke føle at det er noe galt i at du klarer de vanskeligste situasjonene, det er utrolig hva mennesker kan mobilisere hvis de må.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, laban skrev:

Hm, jeg ser at det budskapet ikke var særlig krystallklart...😉

Jeg kan ikke besvare spørsmålet ditt om "hva det er med deg". Det jeg tenkte på, var at selv om det virker litt "bakvendt" at du takler de antatt "verste" situasjonene bedre enn de "enklere" som du synes burde gått bedre - så er det ikke noe "galt". Du kan prøve å tenke at "jeg klarer dette, for jeg er så sterk" selv når du synes du ikke har noen krefter. I hvert fall bruke disse erfaringene til å kvele tanken på at det "ikke er noe håp".

Dette kan se ut som sånn "lek være-glad-leken så går alt greit", beklager... Du skal i hvert fall ikke føle at det er noe galt i at du klarer de vanskeligste situasjonene, det er utrolig hva mennesker kan mobilisere hvis de må.

Ok. Skjønner  

Jeg finner ut at jeg dårllg takler følelser som går på meg meg som person. 

Anonymkode: f6657...c99

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve så godt jeg kan å ignorere vonde følelser og tenke positivt. Jeg tenkte positivt før jeg ble syk også. 

Anonymkode: f6657...c99

[Drømmeautomat]

Man kan ikke korrigere seg fram til en objektiv oppfatning av virkeligheten. Verden har ingen fasit. Øyet som ser. Osv.

[Gondor]

Interessant tråd. Jeg er selv bipolar og de utallige gangene jeg har vært deprimert har lært meg at det å tenke positivt ikke har en reell effekt. Jeg spilte ofte positiv, var strålende blid, optimistisk og oppmuntrende, men klovnen gråter når ingen ser det. Medisiner har vært redningen for meg.

[AnonymBruker]

På 16.2.2019 den 18.05, kupton skrev:

Følelser som oppstår som følge av schizofreni og affektive lidelser (bipolar og unipolar) kan ikke kureres ved tankens kraft (positiv tenking). Men hver enkelt kan få det bedre om en forsøker å fokusere også på det som er bra i livet, ikke bare det negative. Alt dette er lidelser med betydelig biologisk årsak til stemning/følelser.

Et eksempel som kan illustrere dette er pasientgrupper som ikke ledes/styres av en kyndig person. I slike grupper blir det lett til at det snakkes (kun) om alt som er vondt og vanskelig og om ting (ved samfunnet og andre) som burde vært annerledes. I slike grupper er det vist at deltagerne blir verre av deltagelse. En koser med misnøyen.

Når det gjelder angstlidelser, er situasjonen en annen. Angst er definert som å være redd for noe som faktisk ikke er farlig (som å gå i mors bursdagsselskap) eller som å ha et urealistisk syne på risikoen for at noe faktisk farlig skal skje som ved flyskrekk. Det er farlig å falle ned med fly, men risikoen er ekstremt liten. Angst er altså innbilt fare. Her er endring av tankermønster slik en gjør i metakognitiv terapi den mest virksomme måten å angripe problemet på. Fokus på en medikamentell løsning er ofte et feilspor. 

Hva med oss som både er bipolar og har angst? Har vi utbytte av metakognitiv terapi for angst?

Anonymkode: 953ab...8ef

[kupton]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med oss som både er bipolar og har angst? Har vi utbytte av metakognitiv terapi for angst?

Anonymkode: 953ab...8ef

Ja, helt klart.

[Betti 11]

På 16.2.2019 den 20.13, AnonymBruker skrev:

Det er foresten en ting som er veldig rart med meg, jeg forstår det ikke, kanskje andre gjør det?

Jeg takler følelsene mine bra de ganger jeg har virkellg god grunn til å føle. Jeg trenger ikke en gang å kjemne noe særlig på følelser. 

Mange ville feks ment at jeg burde hatet min far for at han tok fra meg min verdighet da han forgrep seg på meg og for alt det vonde han ellers påførte meg og min familie og som skadet meg for resten av livet. Men jeg har aldri hatet han. Jeg har faktisk følt lite. 

Jeg har også følt lite i mange andre tilsvarende situasjoner. 

Jeg takler ting andre ofte takler dårlig. jeg blir faktisk sterk i slike tilfeller, og jeg har opplevd ting der mitt liv også har stått på spill. Dette sliter jeg ikke med... 

Hva er det med meg? 

Anonymkode: f6657...c99

Jeg har også opplevd mye vondt. Jeg trodde at jeg er sterk, stått på når det var nødvendig. En dags kom knekken. Det var bare for mye og da må man innse at man er ikke superhelten., bare ett menneske med sine styrke og svakheter. Vi må gjør det beste ut av det. Om det hjrlper en dags vet jeg ikke men jeg er utrolig takknemlig for den støtten jeg få.

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Ja, helt klart.

Det er godt å høre at det er noe mer enn medisiner som kan virke. Misforstå meg rett, jeg bruker medisiner og de har sin virkning, men selve roten i problemet må jeg jobbe med selv og da gjelder det å finne den best tenkelige behandlingen. Er dette med metakognitiv terapi noe psykiateren min automatisk bruker eller bør jeg høre med hn om å praktisere det på meg?

Anonymkode: 953ab...8ef

[Betti 11]

Jeg prøver å tenke positiv og ta imot alle tilbud feks. praksisplass, aktiviteter og fysioterapi. Føler meg ikke bedre og har fortsatt stygge tanker. Jeg har inntrykk at sykepleieren tror jeg er bedre nå, fordi jeg får bare alle tre uker en samtale. Først skulle det være fire uker. Det hjelper ikke.

[kupton]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er godt å høre at det er noe mer enn medisiner som kan virke. Misforstå meg rett, jeg bruker medisiner og de har sin virkning, men selve roten i problemet må jeg jobbe med selv og da gjelder det å finne den best tenkelige behandlingen. Er dette med metakognitiv terapi noe psykiateren min automatisk bruker eller bør jeg høre med hn om å praktisere det på meg?

Anonymkode: 953ab...8ef

Om du har fulgt meg her på forumet, vil di ha fått med deg at jeg mener medisiner er avgjørende ve bipolar lidelse, men at ved angst er det riktig psykoterapi som kan løse problemene. Medisiner fikser ikke angsten, de demper den kun.

Etterspør metakognitiv terapi. Dessverre er det ikke så mange som behersker det, men det går sakte fremover.

[AnonymBruker]

47 minutter siden, kupton skrev:

Om du har fulgt meg her på forumet, vil di ha fått med deg at jeg mener medisiner er avgjørende ve bipolar lidelse, men at ved angst er det riktig psykoterapi som kan løse problemene. Medisiner fikser ikke angsten, de demper den kun.

Etterspør metakognitiv terapi. Dessverre er det ikke så mange som behersker det, men det går sakte fremover.

Jeg har fulgt med på forumet en stund og har fått med meg det du nevner i teksten over. Jeg har flere diagnoser også, så jeg har litt å jobbe med og jeg forsøker å "forsikre" meg om at jeg har forstått ting helt rett. Det gir meg trygghet og bedre forståelse. Jeg skulle bare så gjerne ønske at jeg kunne bli kurert for angstbiten, men det er nok for mye å forlange. Den ødelegger så mye i hverdagen og selv med medisiner så er den veldig plagsom. Da håper jeg at jeg finner en kompetent behandler som kan utøve metakognitiv terapi. Vet du om det er flest psykiatere, psykologer eller andre som kan denne terapiformen og om det er geografiske forskjeller i tilbudet?

Anonymkode: 953ab...8ef