Fornuftig tankegang?

[AnonymBruker]

Jeg tok en avgjørelse i dag. Jeg sa fra at jeg ikke kunne delta på noe som jeg hadde lyst til å være med på. Men jeg innså at jeg ikke ville klare det pga sterk angst og fysiske symptomer pga denne angsten som jeg ikke visste hvordan jeg skulle takle. Det er sårt, det gjør vondt i sjela. Jeg innså hvor svak jeg er. Men jeg vet at jeg ikke ville taklet det, så avgjørelsen føles rett. 

Jeg tenker at noen ganger må man være realistisk og handle deretter, særlig slik at man ikke setter noen i en knipe. Og det synes jeg at jeg var i dag. Jeg var ærllg overfor meg selv og visste at jeg ikke kom til å klare det. Tenker dere det samme, er det en fornuftig tankegang?

Anonymkode: b5769...dc5

[AnonymBruker]

Det vil være til mye større hjelp og støtte for deg om du kan gi deg selv den bekreftelsen du søker fra andre. 

Du vil aldri føle deg god nok før du er god nok i egne øyne. Da vil du også stå stødigere i deg selv og ikke bli vippet ut av emosjonell balanse like lett. 

Anonymkode: 03bb7...a6e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det vil være til mye større hjelp og støtte for deg om du kan gi deg selv den bekreftelsen du søker fra andre. 

Du vil aldri føle deg god nok før du er god nok i egne øyne. Da vil du også stå stødigere i deg selv og ikke bli vippet ut av emosjonell balanse like lett. 

Anonymkode: 03bb7...a6e

Hvordan vet du om jeg søker bekreftelser fra andre og vippes av pinnen? Kjenner du meg?

Anonymkode: b5769...dc5

[Gondor]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok en avgjørelse i dag. Jeg sa fra at jeg ikke kunne delta på noe som jeg hadde lyst til å være med på. Men jeg innså at jeg ikke ville klare det pga sterk angst og fysiske symptomer pga denne angsten som jeg ikke visste hvordan jeg skulle takle. Det er sårt, det gjør vondt i sjela. Jeg innså hvor svak jeg er. Men jeg vet at jeg ikke ville taklet det, så avgjørelsen føles rett. 

Jeg tenker at noen ganger må man være realistisk og handle deretter, særlig slik at man ikke setter noen i en knipe. Og det synes jeg at jeg var i dag. Jeg var ærllg overfor meg selv og visste at jeg ikke kom til å klare det. Tenker dere det samme, er det en fornuftig tankegang?

Anonymkode: b5769...dc5

Ja, jeg synes det er en fornuftig tankegang. Man skal velge sine kamper med omhu. Stå støtt i avgjørelsen din og bestem deg for at du har gjort det som er riktig for deg og den/de du ikke ville sette i knipe. Det kommer kanskje flere anledninger?

 

[AnonymBruker]

Det er svært vanskelig å gi råd for personer som ikke kjenner saken i detalj og som kun har din subjektive fremstilling å holde seg til.

Anonymkode: 41262...bf1

[Lillemus]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok en avgjørelse i dag. Jeg sa fra at jeg ikke kunne delta på noe som jeg hadde lyst til å være med på. Men jeg innså at jeg ikke ville klare det pga sterk angst og fysiske symptomer pga denne angsten som jeg ikke visste hvordan jeg skulle takle. Det er sårt, det gjør vondt i sjela. Jeg innså hvor svak jeg er. Men jeg vet at jeg ikke ville taklet det, så avgjørelsen føles rett. 

Jeg tenker at noen ganger må man være realistisk og handle deretter, særlig slik at man ikke setter noen i en knipe. Og det synes jeg at jeg var i dag. Jeg var ærllg overfor meg selv og visste at jeg ikke kom til å klare det. Tenker dere det samme, er det en fornuftig tankegang?

Anonymkode: b5769...dc5

I og med at jeg ikke har den fjerneste anelse om hva du sliter med og hva det er du har bestemt deg for ikke å gjøre så er det umulig å svare også. Det er bare du som kan si om dette var riktig eller feil, kanskje vil det føles riktig nå, men om en stund føles feil og at du skulle gjort det allikevel? Eller kanskje vil det også om en måneds kjennes som det riktige valget. Det er det bare du som vet.

[AnonymBruker]

Jeg stilte et generelt spørsmål: må man noen ganger være realistisk og bare innse at man ikke kommer noen vei og handle deretter. 

Men jeg tar kritikken. 

Takk for svar. 

Anonymkode: b5769...dc5

[AnonymBruker]

Det er en grunn til at jeg ikke har skrevet detaljert om ting som jeg ikke vil oppgi her. Og det har jeg virkellg fått bekreftet at har vært riktig av meg hele tiden. Det er lurt å tenke seg om før man skriver detaljert om ting på nettet, det blir stående der for all tid. 

Anonymkode: b5769...dc5

[påskelilje]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg tar kritikken. 

Anonymkode: b5769...dc5

Hvilken kritikk?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, påskelilje skrev:

Hvilken kritikk?

Kritikk er kanskje feil ord. Jeg mener korrigeringer (av tanker, føleser og adferd). Jeg setter pris på den. 

Anonymkode: b5769...dc5

[Fionys]

Enkelte ganger kan man bli nødt til å velge bort ting av ulike årsaker, for eksempel sykdom, men det som er viktig er at du velger noe bort for din egen del, for at du skal få det bedre og ikke pga. andre. Hvis det er barn inn i bilde så må man tenke annerledes. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Fionys skrev:

Enkelte ganger kan man bli nødt til å velge bort ting av ulike årsaker, for eksempel sykdom, men det som er viktig er at du velger noe bort for din egen del, for at du skal få det bedre og ikke pga. andre. Hvis det er barn inn i bilde så må man tenke annerledes. 

Endelig noen som forstår hva jeg mener. Takk.

Dette er viktig lærdom for meg. 

Anonymkode: b5769...dc5

[Nicklusheletida]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg stilte et generelt spørsmål: må man noen ganger være realistisk og bare innse at man ikke kommer noen vei og handle deretter. 

Men jeg tar kritikken. 

Takk for svar. 

Anonymkode: b5769...dc5

På dette generelle spørsmålet er svaret ja. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Fionys skrev:

Enkelte ganger kan man bli nødt til å velge bort ting av ulike årsaker, for eksempel sykdom, men det som er viktig er at du velger noe bort for din egen del, for at du skal få det bedre og ikke pga. andre. Hvis det er barn inn i bilde så må man tenke annerledes. 

Det finnes en bakside av dette som jeg sliter med. Det er at jeg føler meg svak som følge av at jeg må avstå fra noe som andre klarer. Ande er bedre enn meg liksom. Hvordan ville du håndtert en sånn følelse? 

Anonymkode: b5769...dc5

[Mann35år]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes en bakside av dette som jeg sliter med. Det er at jeg føler meg svak som følge av at jeg må avstå fra noe som andre klarer. Ande er bedre enn meg liksom. Hvordan ville du håndtert en sånn følelse? 

Anonymkode: b5769...dc5

Sånn kan man argumentere for i mange sammenhenger.

Hvorfor klarer Magnus Carlsen å vinne VM i sjakk og ikke jeg?

Hvorfor klarer noen å skrive krimbøker på rekke og rad og ikke jeg?

Hvorfor klarer noen å tenke ut og designe en rakett som flyr til mars og ikke jeg?

 

Vi har alle styrker og svakheter, man må se sine begrensninger iblant og nettop dette kan i noen tilfeller være en styrke i seg selv. Om dette valget gjør at livet ditt er enklere å forholde seg til så stå for det også evt prøv igjen på et senere tidspunkt om du føler deg sterkere igjen!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mann35år skrev:

Sånn kan man argumentere for i mange sammenhenger.

Hvorfor klarer Magnus Carlsen å vinne VM i sjakk og ikke jeg?

Hvorfor klarer noen å skrive krimbøker på rekke og rad og ikke jeg?

Hvorfor klarer noen å tenke ut og designe en rakett som flyr til mars og ikke jeg?

 

Vi har alle styrker og svakheter, man må se sine begrensninger iblant og nettop dette kan i noen tilfeller være en styrke i seg selv. Om dette valget gjør at livet ditt er enklere å forholde seg til så stå for det også evt prøv igjen på et senere tidspunkt om du føler deg sterkere igjen!

Det var et fint og fornuftig svar. Takk. 

Anonymkode: b5769...dc5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var et fint og fornuftig svar. Takk. 

Anonymkode: b5769...dc5

Jeg er sikker på at «noen» mener jeg burde klart det. Men den personen er ikke meg og skjønner ikke hvordan jeg har det. Det er sårt det også, men hn får tenke hva hn vil om det. Jeg kan ikke fortsette å bry meg om hva andre tenker om meg.

Anonymkode: b5769...dc5

[Fionys]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes en bakside av dette som jeg sliter med. Det er at jeg føler meg svak som følge av at jeg må avstå fra noe som andre klarer. Ande er bedre enn meg liksom. Hvordan ville du håndtert en sånn følelse? 

Anonymkode: b5769...dc5

Har faktisk tenkt en god del på hva andre klarer og ikke jeg opp igjennom årene. har sammenlignet meg med andre sikkert hver dag. Det jeg ikke har tenkt på alle disse årene er at alle disse som klarer så mye er friske mennesker og det er ikke jeg, jeg har ikke energien som man trenger til å klare alle disse tingene. Variasjonene er til og med ganske store på hva friske mennesker klarer.  

Som jeg sa tidligere så har jeg gitt avkall på en del ting for å få en bedre hverdag, men jeg setter pris på de få tingene jeg klarer å gjøre sammen med venner og familie, ja og for meg selv, men selv om jeg har begrenset meg så er det enkelte ganger jeg må takke nei til enkelte ting fordi jeg ikke er i form, har ork eller rett og slett ikke er i humør til det selv om jeg egentlig har lyst eller burde gjøre det. Det kan være tungt å innse sine begrensinger og fortelle om de til de rundt, men sånn i det lange løp så er det best. For eksempel hvorfor skal jeg gjøre noe en dag for så å være sengeliggende i to dager etter på, er det verdt det? Jeg har det best når dagene er ganske stabile selv om det innebærer ganske streng selvdisiplin og en del begrensinger. Når det er sagt så er det ikke sikkert at det som er rett for meg, blir riktig for deg, alle må vi finne en ok måte å leve på med hva det nå måtte innebære. Man må prøve seg frem og finne en måte som passer å leve på, men er man syk så må man også huske på at det har sine begrensninger, selv om man har noen begrensninger så betyr det ikke at man ikke kan leve et godt liv.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Fionys skrev:

Har faktisk tenkt en god del på hva andre klarer og ikke jeg opp igjennom årene. har sammenlignet meg med andre sikkert hver dag. Det jeg ikke har tenkt på alle disse årene er at alle disse som klarer så mye er friske mennesker og det er ikke jeg, jeg har ikke energien som man trenger til å klare alle disse tingene. Variasjonene er til og med ganske store på hva friske mennesker klarer.  

Som jeg sa tidligere så har jeg gitt avkall på en del ting for å få en bedre hverdag, men jeg setter pris på de få tingene jeg klarer å gjøre sammen med venner og familie, ja og for meg selv, men selv om jeg har begrenset meg så er det enkelte ganger jeg må takke nei til enkelte ting fordi jeg ikke er i form, har ork eller rett og slett ikke er i humør til det selv om jeg egentlig har lyst eller burde gjøre det. Det kan være tungt å innse sine begrensinger og fortelle om de til de rundt, men sånn i det lange løp så er det best. For eksempel hvorfor skal jeg gjøre noe en dag for så å være sengeliggende i to dager etter på, er det verdt det? Jeg har det best når dagene er ganske stabile selv om det innebærer ganske streng selvdisiplin og en del begrensinger. Når det er sagt så er det ikke sikkert at det som er rett for meg, blir riktig for deg, alle må vi finne en ok måte å leve på med hva det nå måtte innebære. Man må prøve seg frem og finne en måte som passer å leve på, men er man syk så må man også huske på at det har sine begrensninger, selv om man har noen begrensninger så betyr det ikke at man ikke kan leve et godt liv.

Godt at noen klarer å sette gode ord på det jeg selv ikke klarer å formidle. Tusen takk til deg også  

Anonymkode: b5769...dc5

[Fionys]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt at noen klarer å sette gode ord på det jeg selv ikke klarer å formidle. Tusen takk til deg også  

Anonymkode: b5769...dc5

Bare husk at det er ikke lett, men det går tilslutt