Å miste en man var glad i

[AnonymBruker]

Jeg har desverre blitt veldig redd for å si noen ord som kan føre til misforståelse og så brudd. Men er noen så pirkete så er det jo ikke noe liv laga i forholdet i utgangspunktet. 

Anonymkode: 4ad16...edd

[stjernestøv]

Jeg har mistet folk til døden og til ikke et forhold i det hele tatt, det var en psykolog jeg var så glad i. Det verste var å miste psykologen, at hun ikke ville ha noe med meg å gjøre. De døde var jo rundt meg likevel...

[AnonymBruker]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Jeg har mistet folk til døden og til ikke et forhold i det hele tatt, det var en psykolog jeg var så glad i. Det verste var å miste psykologen, at hun ikke ville ha noe med meg å gjøre. De døde var jo rundt meg likevel...

Det var en som døde for noen dager siden som jeg ble kjent med for noen måneder siden. Jeg kjente han ikke lenge, men jeg begynte faktisk å gråte da jeg hørte om dødsfalet. Høres jo sykt ut når jeg kun har kjent han en liten stund. Men han var en person som jeg fikk veldig god kontakt ved de øyebikkene vi hadde. 

Anonymkode: 4ad16...edd

[Babette]

Jeg er helt uenig. Hvis man blir forlatt, er det fordi partneren ikke vil mer. Er man glad i noen, ønsker man det beste for dem. Så klart det er vondt å bli forlatt, men å sammenligen dette med sorg ved dødsfall virker ikke helt friskt. Går det an å være så selvsentrert?

[emilie321]

5 minutter siden, Babette skrev:

Jeg er helt uenig. Hvis man blir forlatt, er det fordi partneren ikke vil mer. Er man glad i noen, ønsker man det beste for dem. Så klart det er vondt å bli forlatt, men å sammenligen dette med sorg ved dødsfall virker ikke helt friskt. Går det an å være så selvsentrert?

Tror det er forskjell på hvordan en blir forlatt. 

Nå er det faktisk mange som sliter tungt etter å ha blitt forlatt, så det er nok vanligere enn det vi tror. Det er nok også mange faktorer som spiller inn.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, emilie321 skrev:

Tror det er forskjell på hvordan en blir forlatt. 

Nå er det faktisk mange som sliter tungt etter å ha blitt forlatt, så det er nok vanligere enn det vi tror. Det er nok også mange faktorer som spiller inn.

Enig i det du skriver. Er mange faktorer. 

Jeg husker at jeg slet fryktelig. Om det var egoistisk å slite? Jeg har tenkt litt på det. Men jeg følte det er like egoistisk å slite som å gå ihvertfall. Dersom jeg var likegyldig og uinteressert så hadde jeg bare vært happy når han gikk. Men per i dag er jeg blitt uinteressert og er nå glad for at min tidligere partner gikk. Men det er fordi jeg ikke liker personen lenger. 

 

Anonymkode: 4ad16...edd

[Babette]

9 minutter siden, emilie321 skrev:

Tror det er forskjell på hvordan en blir forlatt. 

Nå er det faktisk mange som sliter tungt etter å ha blitt forlatt, så det er nok vanligere enn det vi tror. Det er nok også mange faktorer som spiller inn.

Ja jeg vet at det er mange som sliter tungt etter å bli forlatt og har ikke problemer med å forstå det. Men det er likevel noe ganske annet hvis partneren eller en i familien dør.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Babette skrev:

Jeg er helt uenig. Hvis man blir forlatt, er det fordi partneren ikke vil mer. Er man glad i noen, ønsker man det beste for dem. Så klart det er vondt å bli forlatt, men å sammenligen dette med sorg ved dødsfall virker ikke helt friskt. Går det an å være så selvsentrert?

Dersom min nåværende partner går sin vei så vil jeg bare la han gjøre. For da ser jeg på det som om han ikke er glad nok i meg. Men jeg ville bare latt han gå uten å si så mye. Jeg ville ikke vist følelser. Men inni meg så hadde jeg blitt trist. Men jeg hadde forsøkt å komme over han fort med å tenke på at det var ingen mening i å sørge når han ville gå. 

Men men jeg er jo redd for å miste han da  ... Og er det egoistisk? Mulig men det er fordi jeg elsker han. 

Anonymkode: 4ad16...edd

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Babette skrev:

Ja jeg vet at det er mange som sliter tungt etter å bli forlatt og har ikke problemer med å forstå det. Men det er likevel noe ganske annet hvis partneren eller en i familien dør.

Jeg er redd for å miste min nåværende kjæreste. Mulig det er egoistisk. Jeg er faktisk nesten like redd det som døden selv. Jo jeg er mer redd døden. Men å miste kjæresten er en av de såreste opplevelser jeg kan oppleve. Høres sikkert sykt og ego ifølge deg. Men sånn føles det. 

Anonymkode: 4ad16...edd

[Babette]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dersom min nåværende partner går sin vei så vil jeg bare la han gjøre. For da ser jeg på det som om han ikke er glad nok i meg. Men jeg ville bare latt han gå uten å si så mye. Jeg ville ikke vist følelser. Men inni meg så hadde jeg blitt trist. Men jeg hadde forsøkt å komme over han fort med å tenke på at det var ingen mening i å sørge når han ville gå. 

Men men jeg er jo redd for å miste han da  ... Og er det egoistisk? Mulig men det er fordi jeg elsker han. 

Anonymkode: 4ad16...edd

Det ligger vel i kjærlighetens vesen at man er redd for å miste den man er glad i, egoisktisk eller ikke. Og det er helt naturlig. Det jeg reagerer på, er at du har tanker om at det er like ille å bli forlatt som at han dør.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Babette skrev:

Det ligger vel i kjærlighetens vesen at man er redd for å miste den man er glad i, egoisktisk eller ikke. Og det er helt naturlig. Det jeg reagerer på, er at du har tanker om at det er like ille å bli forlatt som at han dør.

Nei det sier jeg ikke. Men sier at det hadde vært fryktelig vondt å bli forlatt igjen. Jeg kjenner på tidligere avvisninger ennå. Og jeg kjenner at jeg er veldig forsiktig i kontakten pga jeg er redd for å miste. Så jepp kjæresten er viktig for meg. Men jeg synes det er bedre om han går sin vei enn om han dør. Men jeg ville ikke beundret han om han gikk. Jeg ville tenkt at jeg fortjente bedre. Og at jeg fortjente en som ikke ville gå. 

Anonymkode: 4ad16...edd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Babette skrev:

Det ligger vel i kjærlighetens vesen at man er redd for å miste den man er glad i, egoisktisk eller ikke. Og det er helt naturlig. Det jeg reagerer på, er at du har tanker om at det er like ille å bli forlatt som at han dør.

Ja vi kan alle oppføre oss egoistisk uavhengig av hva det gjelder.

Anonymkode: 4ad16...edd

[Babette]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det sier jeg ikke. Men sier at det hadde vært fryktelig vondt å bli forlatt igjen. Jeg kjenner på tidligere avvisninger ennå. Og jeg kjenner at jeg er veldig forsiktig i kontakten pga jeg er redd for å miste. Så jepp kjæresten er viktig for meg. Men jeg synes det er bedre om han går sin vei enn om han dør. Men jeg ville ikke beundret han om han gikk. Jeg ville tenkt at jeg fortjente bedre. Og at jeg fortjente en som ikke ville gå. 

Anonymkode: 4ad16...edd

Du har en veldig svart/hvitt-holdning til dette, synes jeg. Du fortjente en som ikke ville gå, hva mener du med det? Skal man bli i et forhold uansett hvor feil det føles? Det trengs to for å bygge opp et forhold, og som regel to for å bryte det ned. Det handler ofte om at man ikke får det til å funke, eller at man rett og slett ikke er de rette for hverandre, ikke at den ene har fortjent noe bedre enn den andre eller at de er noe galt i å avslutte et dårlig forhold.

Det virker som om du på sett og vis aldri kan tilgi de som forlot deg, og du trøster deg med at "de var ikke verdt deg". Dette synes jeg er en veldig usympatisk tankegang og slik man hører fjortisene si til hverandre.

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Babette skrev:

Du har en veldig svart/hvitt-holdning til dette, synes jeg. Du fortjente en som ikke ville gå, hva mener du med det? Skal man bli i et forhold uansett hvor feil det føles? Det trengs to for å bygge opp et forhold, og som regel to for å bryte det ned. Det handler ofte om at man ikke får det til å funke, eller at man rett og slett ikke er de rette for hverandre, ikke at den ene har fortjent noe bedre enn den andre eller at de er noe galt i å avslutte et dårlig forhold.

Det virker som om du på sett og vis aldri kan tilgi de som forlot deg, og du trøster deg med at "de var ikke verdt deg". Dette synes jeg er en veldig usympatisk tankegang og slik man hører fjortisene si til hverandre.

 

Du får tenke hva du vil. Jeg tenker at de som forlot meg ikke var nok glad i meg som person til å bli. Derfor er de ikke noe å tenke på. Mulig jeg er rar men okey. Jeg tenker sånn. 

Anonymkode: 4ad16...edd

[stjernestøv]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var en som døde for noen dager siden som jeg ble kjent med for noen måneder siden. Jeg kjente han ikke lenge, men jeg begynte faktisk å gråte da jeg hørte om dødsfalet. Høres jo sykt ut når jeg kun har kjent han en liten stund. Men han var en person som jeg fikk veldig god kontakt ved de øyebikkene vi hadde. 

Anonymkode: 4ad16...edd

Ja det er vondt når noen dør...

[AnonymBruker]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja det er vondt når noen dør...

Det er vondt og sårt, og vondt til tross for at jeg ikke hadde kjent personen lenge. 

Anonymkode: 4ad16...edd

[stjernestøv]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vondt og sårt, og vondt til tross for at jeg ikke hadde kjent personen lenge. 

Anonymkode: 4ad16...edd

Ja det kan være vondt, men jeg gråter ikke da. Har ikke gjort det på lenge. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja det kan være vondt, men jeg gråter ikke da. Har ikke gjort det på lenge. 

Følelser er ikke lett. Jeg synes faktisk at det å miste en kjæreste i et brudd er fryktelig vondt og tungt det og. Noen vil gjerne si at det er egoistisk fordi jeg bør bare ønske han vel videre. Men jeg blir avhengig av mannen. Og dersom jeg hadde vært likegyldig til han så hadde jeg bare pent sagt hadet med et smil om en fyr dumpet meg ;) . Ikke lett det der. 

Anonymkode: 4ad16...edd

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Følelser er ikke lett. Jeg synes faktisk at det å miste en kjæreste i et brudd er fryktelig vondt og tungt det og. Noen vil gjerne si at det er egoistisk fordi jeg bør bare ønske han vel videre. Men jeg blir avhengig av mannen. Og dersom jeg hadde vært likegyldig til han så hadde jeg bare pent sagt hadet med et smil om en fyr dumpet meg . Ikke lett det der. 

Anonymkode: 4ad16...edd

Det er vel en grunn til at det kalles kjærlighetssorg. 

Anonymkode: a3343...909

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel en grunn til at det kalles kjærlighetssorg. 

Anonymkode: a3343...909

Det tror jeg og. Og er kjærlighetssorg egoistisk? Etter min mening: nei. Men man må jobbe seg gjennom den så godt en klarer. Og det kan være hardt arbeid. 

Men jeg ville aldri slitt om en mann som jeg ikke hadde følelser for gikk. Så det at man blir trist dersom en partner går er vel naturlig. 

Anonymkode: 4ad16...edd