Fra å være sensitiv og empatisk, til å bli en kynsik og liten empatisk person >

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et vanskelig liv fra jeg var veldig ung, fra ca 15 års alderen. Det har gått mye i angst, depresjon,tvangstanker og en forvirring rundt dette. Jeg har merket sti jeg ikke lenger føler sorg, medlidenhet, når jeg leser om f.eks mord, overgrep, dødsfall,ulykker osv . Føler en sterk skam over mine manglene reaksjoner. Jeg vet jeg egentlig er en følsom person, men den har vert borte noen år . Merker St jeg ikke setter slik pris på vennene heller og det er bare så trist  .

I perioden rett før mens blir jeg plutselig litt følsom igjen(kun et par dager), da kan jeg gråte for at Norge får gull i VM..skjønner det bare ikke. Håper bare  jeg ikke har blitt skadet for alltid . At jeg bare har for mye med meg selv .

Noen som har opplevd dette og har noen gode råd?

Anonymkode: 3b0f6...d55

[AnonymBruker]

Har du hørt om det som kalles Compassion Fatigue eller "empatitretthet"? Det betyr rett og slett at man har vært for empatisk, for lenge. Man tar innover seg alle sine følelser og alle inntrykk av verden, og selv om man kanskje ikke tenker over det så er det en ekstrem belastning. Hodet klarer til slutt ikke flere inntrykk, og stenger av. Helt ubevisst, selvfølgelig. 

Det er veldig vanlig hos de som jobber i helsevesenet, tett på mennesker som lider. Men også mennesker som naturlig er mer sensitive eller har vært i en situasjon hvor de lenge har måttet være den omsorgsfulle, kan oppleve dette. Det er da vanlig å begynne å tvile på seg selv. Har man kanskje blitt et "dårlig" menneske? Der kan jeg berolige deg meg at du ikke er. Bare det at du stiller spørsmål rundt dette og synes det er trist, sier jo litt om det. 

Er dette noe du kjenner deg igjen i? Hvis det er det så vil jeg anbefale deg å google "compassion fatigue" og lese om andre sine erfaringer, der skrives mye om hva som har hjulpet den enkelte. 

Dette kan selvfølgelig også være et symptom på depresjon. Da kan man bli veldig apatisk når det gjelder det meste. Hvordan er motivasjonen din? Er du mye sliten? 

Lidelser som angst, spiseforstyrrelser eller OCD kan også føre til tap av empati, fordi man har en tendens til å bli veldig hodestyrt med mye grubling og tankekaos. Hvis man blir for oppslukt av sine egne tanker, så blir det mindre plass til å kjenne på følelser. 

Hvis dette er noe som plager deg mye, så vil jeg råde deg til å oppsøke en psykiatrisk behandler. Hvis du allerede går i terapi, så ta det opp der. Det har hjulpet meg mye med lignende problematikk. 

Hvis du klarer deg sånn nogenlunde greit, så ville jeg ikke stresset for mye med det. Empatien kommer tilbake! Prøv å ta vare på deg selv og minne deg selv på de gode kvalitetene du har. For du vet jo at empatien er der, i og med at du har hatt mye av den tidligere. Av en eller annen grunn har den bare vært mer fraværende den siste tiden, noe som ikke trenger å være urovekkende i det hele tatt hvis du eller har det fint. 

Lykke til 😊

Anonymkode: 6c768...454

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du hørt om det som kalles Compassion Fatigue eller "empatitretthet"? Det betyr rett og slett at man har vært for empatisk, for lenge. Man tar innover seg alle sine følelser og alle inntrykk av verden, og selv om man kanskje ikke tenker over det så er det en ekstrem belastning. Hodet klarer til slutt ikke flere inntrykk, og stenger av. Helt ubevisst, selvfølgelig. 

Det er veldig vanlig hos de som jobber i helsevesenet, tett på mennesker som lider. Men også mennesker som naturlig er mer sensitive eller har vært i en situasjon hvor de lenge har måttet være den omsorgsfulle, kan oppleve dette. Det er da vanlig å begynne å tvile på seg selv. Har man kanskje blitt et "dårlig" menneske? Der kan jeg berolige deg meg at du ikke er. Bare det at du stiller spørsmål rundt dette og synes det er trist, sier jo litt om det. 

Er dette noe du kjenner deg igjen i? Hvis det er det så vil jeg anbefale deg å google "compassion fatigue" og lese om andre sine erfaringer, der skrives mye om hva som har hjulpet den enkelte. 

Dette kan selvfølgelig også være et symptom på depresjon. Da kan man bli veldig apatisk når det gjelder det meste. Hvordan er motivasjonen din? Er du mye sliten? 

Lidelser som angst, spiseforstyrrelser eller OCD kan også føre til tap av empati, fordi man har en tendens til å bli veldig hodestyrt med mye grubling og tankekaos. Hvis man blir for oppslukt av sine egne tanker, så blir det mindre plass til å kjenne på følelser. 

Hvis dette er noe som plager deg mye, så vil jeg råde deg til å oppsøke en psykiatrisk behandler. Hvis du allerede går i terapi, så ta det opp der. Det har hjulpet meg mye med lignende problematikk. 

Hvis du klarer deg sånn nogenlunde greit, så ville jeg ikke stresset for mye med det. Empatien kommer tilbake! Prøv å ta vare på deg selv og minne deg selv på de gode kvalitetene du har. For du vet jo at empatien er der, i og med at du har hatt mye av den tidligere. Av en eller annen grunn har den bare vært mer fraværende den siste tiden, noe som ikke trenger å være urovekkende i det hele tatt hvis du eller har det fint. 

Lykke til 😊

Anonymkode: 6c768...454

Tusen takk for et flott svar. Det var kjekt å våkne til! Jeg skal inn å Google om dette nå. Klem til deg💕

Anonymkode: 3b0f6...d55