Jeg hater menn og forelskelse! :(

[AnonymBruker]

Blir bare oppkast, å ikke føle seg bra nok. Hele jævla tiden så viser det seg at han tilhører "alle". Ikke at alle andre er interessert, men han "blir interessert". Selv om han skrev "kunne tenkt meg å kjenne deg bedre, vil di bli med på kafe en kveld?" Og etter flere lunkne svar fra meg, så beklaget han at han spurte meg ut. Jeg sluttet å svare når han inviterte meg...fordi jeg blir alt for sårbar av dette. 

Anonymkode: 81942...bb3

[Lillemus]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir bare oppkast, å ikke føle seg bra nok. Hele jævla tiden så viser det seg at han tilhører "alle". Ikke at alle andre er interessert, men han "blir interessert". Selv om han skrev "kunne tenkt meg å kjenne deg bedre, vil di bli med på kafe en kveld?" Og etter flere lunkne svar fra meg, så beklaget han at han spurte meg ut. Jeg sluttet å svare når han inviterte meg...fordi jeg blir alt for sårbar av dette. 

Anonymkode: 81942...bb3

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette - når han viser interesse så trekker du deg unna? Hvis dette er et gjentagende mønster hos deg så bør du kanskje droppe dette en lang stund, det er jo ikke pent gjort mot de menn du treffer når du ikke engang vil møte dem og se om det kan være noe der.

[Thebutterfly]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir bare oppkast, å ikke føle seg bra nok. Hele jævla tiden så viser det seg at han tilhører "alle". Ikke at alle andre er interessert, men han "blir interessert". Selv om han skrev "kunne tenkt meg å kjenne deg bedre, vil di bli med på kafe en kveld?" Og etter flere lunkne svar fra meg, så beklaget han at han spurte meg ut. Jeg sluttet å svare når han inviterte meg...fordi jeg blir alt for sårbar av dette. 

Anonymkode: 81942...bb3

Jeg kjenner meg igjen. 

Jeg har kjæreste nå. Men husker godt igjen fra tiden som singel.

Datingen var ikke lett. Jeg husker at jeg var veldig redd for avvisninger. Redd for å aldri være bra nok for noen. Hadde ikke den store troen på meg selv. Jeg følte nesten som om jeg var ute etter at de skulle like meg, og ikke hva jeg selv tenkte om de.

Hvis noen sa at de likte meg så trodde jeg at enten var de desperate eller så latet de som kun for å få seg sex.

Jeg ble veldig kjølig til menn tilslutt selv. Og tok en lang pause. Jeg trente og brukte tid på å nyte livet tryggt og stabilt alene. For så å bestemme meg for å lage datingprofil. Og kun gå for menn som jeg synes var helt spesiell. Ikke være desperat å gå på date med alt som dukket opp. Jeg klarer meg uten mann tenkte jeg. Jeg er lykkelig.  Og vips da dukket det opp en veldig skjønn og interessant mann. Og jeg klarte ikke å trekke meg unna. 

Jeg har fått mange avvisninger i fasene mine som singel men jeg har lært mye av det også. Det var vondt. Jeg husker det som en vond tid helt til jeg tok en pause. Da ble jeg lykkeligere. Mulig du behøver litt ro og å finne deg selv før du dater? 

Husk ingenting haster. Viktig å ha ro inni deg selv. 

Endret 27. mars 2019 av Thebutterfly

[Stormwind]

På 27.3.2019 den 1.20, AnonymBruker skrev:

Hele jævla tiden så viser det seg at han tilhører "alle". Ikke at alle andre er interessert, men han "blir interessert".

Da er det jo ikke så rart at du holder tilbake. En person som er "over alt" er jo ikke en person man vil satse på.